Deltar på kurs om mestring i naturen: – Det beste er fellesskapet

– Velkommen inn!

Hege Merethe Wåden slår ut med åpne armer. På Bonitas i Stjørdal møtes deltakerne på Mestring i naturen til frokost hver tirsdag, før de drar ut på tur. Hege Merethe leder kurset sammen med Per Ove Monsen, som begge jobber med rus og psykisk helse i Stjørdal kommune.

– Dette er folkehelse i praksis, smiler hun.

At naturen har en terapeutisk effekt, er ikke noe nytt. Det nye med tilbudet til Stjørdal kommune, er at de har gjort det til et lavterskeltilbud. Og de kaller det et kurs. I dag er det kart og kompass som er den store snakkisen.

– Jeg er nok litt spent ja, ler deltaker Heidi.

Hun har aldri prøvd det før, og håper å kjenne på mestring. Slik hun gjorde sist.

– Jeg vil si at jeg var ganske god til å få fyr på bålet med tennstål, smiler hun stolt.

– Jeg lærer noe nytt hver gang. Og så er det så koselig. Det er så mange trivelig folk!

Samhold og mestring

De andre stemmer i. Deltakerne Bengt og Bjørn Vegard synes det sosiale er det aller viktigste.

– Det beste er praten over kaffekoppen, sier Bjørn Vegard. Han setter pris på samværet med andre.

– Å møte nye mennesker er lettere når man har praktiske oppgaver å løse. Og man kan trekke seg tilbake hvis man vil være litt alene, sier han.

Bengt har vært med på flere kurs. Han hadde kommer inn i en sirkel hvor han slet med det sosiale og satt mye alene.

– Når jeg ble med her, var det godt å få snakke med andre som hadde de samme erfaringene. Plutselig var jeg ikke den eneste. Og jeg var egentlig friskere enn jeg trodde, sier han.

Det er godt å få kjenne på mestringsfølelse.

– Den får vi ikke når vi sitter hjemme alene. Å få lære nye ting, og klare å sette opp et telt selv, ja, det gir deg troen på at du kan få til mer, sier han.

Samarbeider med frivilligheten

Noe av det smarte Hege Merethe og Per Ove har gjort, er å invitere inn frivillige og ideelle organisasjoner til å samarbeide med dem. Det var stiftelsen FIRE som først tok kontakt.

– Det åpnet øynene våre for hvor verdifullt et slikt samarbeid er. Vi begynte å kontakte de frivillige organisasjonene i kommunen. Nå har vi med oss både Naturvernforbundet, Birdlife, DNT og Stjørdal jeger og fisk, for å nevne noen. For deltakerne gir det mulighet for å delta i frivillighet etter kurset, sier Per Ove.

Fra terapi til kurs

Da tilbudet het Utendørsterapi, var det vanskelig å få inn nye deltakere. Nå kan de også bruke kurset mer i forebygging.

– Det er mye lettere å være med på et kurs enn å delta i terapi. Effekten får man uansett. Det handler om å bli sett og delta i et fellesskap, sier Hege Merethe.

De har et godt samarbeid med Stjørdal DPS.

– Rekruttering er noe av det mest utfordrende vi holder på med. Vi håper å få i gang et samarbeid med NAV nå i neste runde, sier Per Ove.

De har hatt flere deltakere med rusutfordringer, og mener det har vært positivt å gjøre kurstilbudet åpent for alle, slik at man ikke trenger vedtak for å delta.

Man blir ikke rusproblemet sitt. Eller diagnosen sin.

– Da blir man en del av en gruppe hvor vi fokuserer på samholdet og enkeltmennesket. Man føler seg mer «normal», hvis jeg kan si det slik. Man blir ikke rusproblemet sitt. Eller diagnosen sin. Dette er også noe av grunnen til at vi ikke lenger driver på med terapibiten. Vi ser mennesket og mestringen, ikke problemene og diagnosene. De forsvinner ute i naturen, sier Hege Merethe.

Vil ta med datteren på tur

Vi fordeler oss i bilene, for nå skal vi ut på tur. Snart ankommer vi Koltjønna, et vakkert område med både båt, bålplass og gapahuk. Latteren sitter løst, det virker som om deltakerne er gamle kjente.

– Det er fint å bli kjent på nye steder og vite hvor man kan dra, og å bli kjent med andre i området, sier kursdeltaker Ragnhild.

Hun er innflytter på Stjørdal, og ønsker å ta med seg datteren sin, som nå er to år, mer ut i naturen. Hun søkte på kurset fordi hun har slitt en del psykisk.

– Jeg var veldig nervøs første gangen, spesielt for å treffe så mange nye mennesker. Men det gikk veldig bra overraskende fort, sier hun og smiler til de andre.

– Det er fint å lære seg så mange praktiske ting. Det er rett og slett et veldig matnyttig kurs, sier hun.

Lærer å pakke sekken

Heidi og Bengt er raske til å sette i gang med bålet. Dette er noe de kan nå. Snart er bålkaffen klar, og vi samles rundt bålet.

Nøkkelen er å bli kjent med hverandre

Det er Marit Bjørhusdal fra den ideelle stiftelsen FIRE Ett skritt videre som er med ut på tur i dag. Hun snakker om turbekledning, gir oppgaver i praktisk pakking av sekk.

– Nøkkelen er å bli kjent med hverandre, og jeg håper at flere av deltakerne vil bli med over til oss etter endt kurs. Vi bruker naturen aktivt både for mestring og fellesskap, sier hun.

Så er det på tide å plukke frem kart og kompass. Etter litt latter, frustrasjon, prøving og feiling, sender Marit oss ut på natursti med kompasskurser. Noe alle klarer med glans.

– Det er dette vi ønsker, at alle skal gå herfra hver gang med en følelse av mestring. At vi drar hjem med et smil om munnen, sier ege Merethe.

Veien blir til mens man går

Hun er stolt over hva de har fått til i samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Målet er at de skal kjenne på mestring hver gang

– Hver gang vi ser at noen blomstrer, kjenner jo vi også på mestringsfølelse. Flere har kommet ut i jobb etter kurset. Noen har også gått videre til frivilligheten. Målet er at de skal kjenne på mestring hver gang, og at det skal gi dem troen på at de kan få til mer, sier hun.

Mange er nysgjerrige på jobben de gjør, og flere kommuner har tatt kontakt. De reiser for tiden rundt og holder foredrag om opplegget. Man ikke trenger å vente på at alt er på plass før man starter et slikt kurs, mener de.

– Veien har blitt til mens vi har gått. Vi må også både feile og lære i praksis. Kurset endrer seg alltid etter at vi evaluerer, sier Per Ove.

Vi blir like overrasket hver gang over hvor fort stemningen løsner

Å starte et nytt kurs er like nervepirrende for kurslederne som for deltakerne.

– Vi er jo like spente, vi! Spesielt på hvordan gruppa fungerer sammen. Og vi blir like overrasket hver gang over hvor fort stemningen løsner, sier Per Ove.

Føler seg trygg

Heidi er fornøyd med både natursti og å knekke koden med kart og kompass. Nå gleder hun seg til den kommende overnattingsturen.

– Jeg har så lyst til å få til å ligge ute alene. Jeg synes det er skummelt i skogen når det er mørkt. Dette er en god gjeng å prøve seg med, her føler jeg meg trygg!

Hun har slitt med sosial angst, og det var vanskelig å ta skrittet om å bli med på kurset. Det skulle man ikke tro. Hun er gruppas sosiale midtpunkt, og stråler om kapp med sola.

– Nå er jeg ikke nervøs i det hele tatt lenger. Og det gir meg jo tro på at jeg kan få til så mye mer, smiler hun.