Overdosefare.no: Mange faremeldinger inn - men ingen varsler ut 

​​​​​​– Vi har en lang vei å gå for å spre informasjon om tjenesten, sier seniorrådgiver Espen Freng i Helsedirektoratet. ​​​​​​– Nettsiden må bli mer levende.
Det har gått vel to måneder siden den nasjonale varslingstjenesten overdosefare.no ble lansert. Startskuddet for det nye systemet fikk bred omtale i nasjonale medier, fagblader og interesse- og brukerorganisasjoner. Også internasjonale fagmiljøer fulgte med på det som skjer her i nord.

Men etterpå er det blitt stille. Ingen nasjonale farevarsler er sendt til de 1700 personene som har registrert seg for varsling på mobil eller e-post. Facebooksiden står uten følgere og uten innlegg. Nettsiden fremstår i stor grad uendret siden lanseringen, bortsett fra en ny funksjon for å sende inn forbedringsforslag.

Hva er erfaringene så langt? Og hva gjøres for å gjøre tjenesten mer kjent?

Rus & Samfunn har spurt Helsedirektoratet og KORUS  (Kompetansesenter for Rus). 

Dette er hva som er på gang av justeringer:

• Innføre nytt vær varsom-varsel

• Gjøre fortløpende justeringer på nettside og faremeldingstjenesten

• Klargjøre at alkohol/metanol i omløp også kan meldes

• Tiltak rettet mot relevante miljøer for å gjøre siden mer kjent

Mange meldinger inn, men ingen varsler ut

Totalt er det kommet inn 37 meldinger om farlige rusmidler i perioden 14. januar til 13. mars. Det betyr i overkant av fire meldinger ukentlig.

– Vi er positivt overrasket over hvor mange innmeldinger vi har fått. Litt under halvparten er anonyme. Vi ser at vi ofte trenger mer informasjon om hendelsene enn vi først antok, sier seniorrådgiver Espen Freng i Helsedirektoratet.

Varslingssystemet er åpent for alle. Man kan melde inn overdoser og uvanlig sterke reaksjoner på alle typer rusmidler, enten via «Meld inn anonymt» eller «Meld inn som hjelpeapparat». Meldingene vurderes fortløpende, og ved behov kan det sendes ut nasjonale varsler. Varslene kan – hvis man ønsker det – komme direkte inn på din telefon som sms eller e-post.

Så langt har det ikke skjedd.

Vil innføre “Vær varsom-varsel”

– I skrivende stund har vi vurdert at det ikke har vært aktuelt å informere eller varsle om fare knyttet til rusmidler i omløp, da verifiseringsarbeidet ikke har avdekket noe som bør meldes ut fra systemet, sier Silje Finstad i KORUS Oslo.

Sammen med Else Kristin Utne Berg har hun et koordinerende ansvar for saksbehandling av innmeldte saker i overdosefare.no mens Helsedirektoratet har et overordnet ansvar. Saksbehandling involverer også de syv regionale KORUS. I tillegg har hun ansvaret for bearbeidingen av varslene i Oslo.

Hvor høy skal terskelen være?

Silje Finstad er opptatt av at terskelen for å varsle skal være høy.

– Vi vil ikke vil komme i en situasjon hvor systemet roper «ulv, ulv», eventuelt vekker interesse for et rusmiddel. Om det skal varsles ut fra systemet, så skal man være sikker via verifiseringsarbeidet på at det er grunn til å varsle ut så bredt.

Freng har en annen oppfatning:

– Terskelen kan ha blitt for høy. Vi samler erfaringer og diskuterer terskelen for å sende ut nasjonale varsler. Det vil bli et «vær varsom-varsel» i tillegg til rene overdosevarsler. Det lager vi nå.

For lite informasjon ved anonyme meldinger

16 meldinger er innmeldt anonymt. Foreløpige erfaringer viser at informasjonen i noen tilfeller har blitt for snau til at man har kunnet nyttiggjøre seg informasjonen.

– Det kan for eksempel være en veldig generell beskrivelse av at kompisen besvimte. That's it! Med så lite informasjon får vi ikke gjort noe, sier Freng.

Silje Finstad i KORUS Oslo ser at det i praksis er lettere å få noe ut av sakene når man kan ta direkte kontakt med innmelder for ytterligere opplysninger. Den videre saksgangen blir uansett å ta kontakt med aktuelle instanser for å samle mer informasjon. Det være seg ambulansetjenesten, brukerrommene, lavterskeltilbud innenfor rus- og psykisk helse, oppsøkende tjenester og/eller bruker- og pårørendeorganisasjoner i det aktuelle området.

Fjerner kontaktinfo ved anonyme meldinger

To anonyme innmeldere har likevel skrevet kontaktinfo i kommentarfeltet. Da har man valgt å fjerne dette umiddelbart fra systemet uten å kontakte vedkommende. Dette gjøres fordi man har lovet full anonymitet.

– Men hva om man ikke definerer seg som hjelpeapparat og derfor henvises til den anonyme innmeldingen, men likevel vil kontaktes?

– Ja, det er et godt poeng. Det er sånne ting vi må justere på, sier Freng. – For det må jo gå an. I slike tilfeller hadde jeg nesten valgt å bruke knappen «meld inn som hjelpeapparat».

Flest meldinger fra Oslo og Vestland fylke

Oslo og Vestland fylke ligger øverst på listen over antall meldinger, med henholdsvis 10 og 8 innmeldinger.

– Fordelingen skyldes nok at det er to store rusmiljøer og at KORUS i Oslo og Bergen har vært raskt ute med web-seminarer om varslingssystemet, sier Freng.  

12 av meldingene gjaldt pulver og 10 omhandlet piller.

Alkoholforgiftninger skal også meldes

Bruk av metanol «utkledd» som etanol (altså rusmiddelet alkohol) har et stort skadepotensial.  Den mest alvorlige hendelsen i Norge var i 2002–2003.  Smuglersprit med metanol førte til at 33 pasienter ble sykehusbehandlet, 13 døde og fire fikk permanent synsskade og/eller hjerneskade. Åtte personer ble funnet døde hjemme.  

– Det er absolutt meningen at alkohol også er med i meldetjenesten. Så det skal vi endre på slik at det går klart fram. Apropos endringer, vi vil gjerne ha tilbakemeldinger om nettsiden og systemet fra publikum, sier Freng.

I tiden etter at Rus & Samfunn intervjuet Freng, har «alkohol» kommet opp over listen over stoffer man kan melde inn, men alkohol nevnes fortsatt ikke noe sted i den øvrige teksten på nettsiden.

Lite kjent – også i helsetjenesten

De første 14 dagene etter lanseringer var 4700 besøkende inne på nettsiden www.overdosefare.no. Hva som har skjedd siden, vites ikke fordi Helsedirektoratet i februar endret analyseverktøy.

En uformell spørreundersøkelse blant journalistens 21 legevenner  – inkludert tre anestesileger i lederfunksjoner og klinisk arbeid i ambulansetjenesten – viser at ingen hadde hørt om tjenesten.

– Vi har en lang vei å gå for å spre informasjon om tjenesten. Vi er i gang med å utarbeide en tiltaksplan slik at alle relevante tjenester kjenner til oss, og forhåpentlig bruker systemet. Dette gjelder for øvrig ikke bare tjenester, men vel så sentralt er brukere utsatt for overdosefare, oppsummerer Freng.

Han fortsetter:

– Nettsiden må bli mer levende, vi må på sosiale medier og vi jobber med å få oversatt siden til engelsk. 

Per 17. mars hadde 1695 personer registrert seg for å motta nasjonale varsler direkte som sms eller e-post.

Til sammenligning jobber mellom 5000 og 6000 personer bare i ambulansetjenesten i Norge. Ambulansearbeider og kontaktperson til brukerrom i Oslo, Bjørn Loe, innledet under lanseringen. Han uttalte i etterkant at alle ambulansepersonell burde registrere seg med privat telefon og/eller mail. Per i dag tyder tallene på at dette i liten grad har skjedd.

Treffer neppe de unge utenfor miljøene

Freng deler også vurderingen fra flere bruker- og interesseorganisasjoner om at tjenesten har begrenset rekkevidde mot unge som eksperimenterer med rusmidler uten å være del av etablerte rusmiljøer.

Både Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Foreningen Human Ruspolitikk har foreslått alternative navn på varslingssystemet. De mente at henholdsvis  «rusmiddeltrender» og «rusmiddelalarm» kunne oppleves mer relevante for denne gruppen.

Det nye «vær varsom-varselet» kan kanskje bli et skritt i denne retningen.

Om det vil være tilstrekkelig, gjenstår å se.