Barn av LAR-mødre har langt større risiko for synsvansker enn andre barn

En stor, norsk studie viser at barn som er eksponert for medikamenter i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fosterlivet, har dårligere syn enn andre barn

Ett av tre barn av LAR-mødre skjelte, og de hadde gjennomsnittlig dårligere skarpsyn.

Over halvparten av barna bodde i fosterhjem på tidspunktet de deltok i undersøkelsen.

Forsker Kathinka Aslaksen mener at den gravide må informeres om risikoen for barnet ved eksponering for LAR-medikamenter i fosterlivet, slik at hun kan ta et informert valg om veien videre. Hun mener også at barna bør følges opp av tverrfaglig team langt inn i skolealder.

120 barn fikk sjekket synet

Kathinka Aslaksen er barnelege med spesialfelt innen barnenevrologi og habilitering.
Hun er overlege på Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand og har en bi-stilling på Barne- og ungdomsklinikken på Haukeland sykehus.

Hun disputerer neste uke for doktorgraden ved Universitet i Bergen om «Barn av mødre i LAR: Synsfunksjon, motorisk utvikling og MR funn.»

Forskeren undersøkte 63 barn der mor hadde fått metadon eller buprenorfin under kontrollerte former i graviditeten. Barna var rekruttert fra Haukeland og Sørlandet sykehus. De var mellom 5 og 13 år gamle, med en gjennomsnittsalder på 8,5 år.

Sammenlignet med kontrollgruppe

Det ble rekruttert en kontrollgruppe med like mange barn, samme alder og kjønnsfordeling fra de samme sykehusene, hvor moren ikke hadde benyttet buprenorfin eller metadon.

Forskerne er takknemlige for at mødrene, både de i LAR og i kontrollgruppen,viste så stor vilje til å delta med sine barn og dele sine erfaringer.

Dette fant forskerne:

• De LAR-eksponerte barna hadde signifikant dårligere gjennomsnittlig synsskarphet
• To barn hadde lett synshemming.
• 30 prosent av barna skjelte, mot 4,8 prosent i kontrollgruppen.

Det ble hentet inn informasjon om de gravide kvinnene og barna både fra journalene og barseltiden. Barnas omsorgspersoner svarte på et omfattende spørreskjema og deltok i et personlig intervju med forskerne.

Forskerne dokumenterte blant annet hva slags LAR-legemiddel kvinnene hadde benyttet, og om de benyttet andre medikamenter og / eller rusmidler. Det ble registrert om de benyttet alkohol under svangerskapet, og om de røykte sigaretter.

Lengde på svangerskapet, fødselsvekt og hodeomkrets ble også undersøkt. Og om de nyfødte barna utviklet abstinens etter fødsel, og om behov for medikamentell (morfin) behandling. Mors utdanningsnivå, og om barna vokste opp hos mor, far eller i fosterhjem ble også registrert.

Nesten alle utviklet abstinens

Barnas hoder ble undersøkt med MR.

Også dette fant forskerne:

• LAR-eksponerte barn hadde lavere fødselsvekt.
• LAR-eksponerte barn hadde signifikant mindre hodeomkrets  ved fødselen.
• 95 prosent av barna utviklet abstinens.
• 27 prosent av mødrene brukte metadon
• 73 prosent brukte buprenorfin
• 20 LAR-mødre rapporterte sidemisbruk.
• 92 prosent av LAR-mødrene røykte under svangerskapet, mot 4 prosent av kontrollmødrene.
• 54 prosent av LAR-eksponerte barn bodde i fosterhjem ved studiens tidspunkt.
• MR-bilder viste at LAR-barna hadde mindre hjernevolum enn kontrollgruppen.

Negativ utvikling på hjernen

Mindre hjernevolum kan bety at LAR-eksponering i svangerskapet har ført til negativ utvikling på fosterets hjerneutvikling.

I denne studien hadde 19 prosent av barna svakere øye- hånd-motoriske prestasjoner. 

Risikoen for motoriske vansker var 6 ganger så stor for barn som var utsatt for  LAR medikamenter

Aslaksen sier andre studier har vist at LAR- eksponering i fosterlivet gir økt risiko for vansker med oppmerksomhet og adferds – og følelsesregulering.

Samtidig er LAR-svangerskap forbundet med andre risikofaktorer som kan påvirke fosterhjernen, så som nikotin, andre medikamenter, alkohol, sykdommer og stress.

Forskeren sier det var gledelig å registrere at få av mødrene hadde brukt alkohol.

– Nikotin er en joker

– Vi justerte for andre risikofaktorer i våre analyser uten at det påvirket resultatene. Men nikotin er en «joker» som vi ikke kunne justere for, siden røykevanene var helt forskjellige i de to gruppene.

Men tidligere studier på kun nikotin-eksponering i svangerskapet har ikke på langt nær vist så høy forekomst av skjele-problematikk som hos barn utsatt for LAR + nikotineksponering i denne studien.

– Derfor mener vi at nikotin alene ikke kan forklare våre tydelige funn, sier Aslaksen.

Sårbar barnegruppe

Hun mener studien antyder at eksponering for LAR har negative konsekvenser for fosterets hjerneutvikling, med økt risiko for langvarige hjerneendringer som igjen kan ha betydning for funksjon.

– Hvor alvorlige er funnene?

– Det mest robuste funnet er at det er overhyppighet av barn som strever motorisk og som har skjeling. Når vi vet fra tidligere studier at mange barn med LAR-eksponering i fosterlivet i tillegg har problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, forstår vi at dette dreier seg om en sårbar barnegruppe, sier hun.

Vokser ikke vanskene av seg

Ifølge forskeren er vanskene noe barna ikke vokser av seg.

– I vår studie var vanskene mer uttalte hos de eldste barna.   Det avspeiler at hjernen har hatt en negativ utvikling i fosterlivet. Og forskjell i øyemotorikk er nok ikke relatert til oppvekst eller sosiale forhold, påpeker hun.

– En del av disse vanskelighetene blir oppdaget når barna begynner på skolen. I dagens veileder anbefales det at LAR-eksponerte barn bør følges opp til skolestart. Mitt råd er at de følges opp godt inn i skolealder, sier Kathinka Aslaksen.

Av de 30 barna som hadde problemer knyttet til synet, var det kun én som ikke var fanget opp.

– Dette viser at helsestasjonsprogram og annen oppfølging fungerer, sier hun videre.

Større risiko med metadon

Barna av mødre som benyttet buprenorfin i LAR hadde bedre resultater på synstestene enn barn av mødre som brukte metadon. Det er et annet viktig funn i studien..

De to LAR-gruppene var sammenlignbare med hensyn til demografi og eksponering for blandingsbruk, alkohol og tobakk, påpeker Aslaksen.

Færre gravide i LAR

De siste årene er gravide som får behandling i LAR, gått ned fra en tidligere svingende forekomst mellom 30 og 50, til nå stabilt 30 kvinner (og lavere) i året (siste oppdatering 2022).

Aslaksen tror dette både skyldes økt oppmerksomhet og at kvinnene nå får mer prevensjonsveiledning.

– Jeg tror også at kvinnene blir informert om risikoen for barnet ved å være i LAR.

Barnets perspektiv

Som barnelege tar Kathinka Aslaksen barnets perspektiv.  Hun ønsker at flere gravide i LAR får tilbud om, og aksepterer, å legges inn på nedtrapping under svangerskapet.

Aslaksen mener den gravide bør tilbys mulighet for hjelp til å trappe ned dose og eventuelt avslutte LAR-behandling i institusjon dersom behandlende lege i LAR vurderer at slik nedtrapping er forsvarlig og hun selv er motivert for det.

 Dette er også i tråd med de reviderte nasjonale retningslinjene om graviditet i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 2019.

– Soleklar plikt til å informere om risiko

Aslaksen mener leger som behandler kvinner/ gravide i LAR, har en soleklar plikt til å informere om risikoforhold og om mulighetene for trygg nedtrapping i institusjon.

– Studier viser at det er trygt både for foster og mor. Men selvsagt må kvinnen være motivert, og jeg er enig i de nasjonale retningslinjene som advarer mot press. Jeg kjenner til mødre som har klart både nedtrapping og å slutte på medisin i svangerskapet,men noen har behov for å starte opp igjen etter fødsel. I Norge har vi gode mor-barn institusjoner som er rigget for slik tverrfaglig behandling.

Dersom mor bruker illegale rusmidler som åpenbart kan skade barnet, er Norge det eneste landet i Norden som har en lovparagraf som gjør det mulig å legge gravide inn på tvang.

Frivillig nedtrapping

Hun mener flere kvinner må få vite om tilbudet med frivillig innleggelse, og at behandlerne må løfte frem denne muligheten mye mer enn det gjøres i dag,

– Noen mener det er lenge å være innlagt i ni måneder. Men hvis det kan gi barna en bedre start på livet og redusere risiko for funksjonsvansker, må mødrene i hvert fall få vite om tilbudet.

Aslaksen erkjenner at det både er krevende og innebærer store kostnader. Den gravide trenger tverrfaglig hjelp og mye støtte.

–  Men det er mye å spare inn i den andre enden. Både bedre helse for disse barna, men også mindre omkostninger for samfunnet for å behandle og hjelpe dem, sier hun.

Helsedirektoratet:  - Ikke alarmerende funn

Helsedirektoratet har endret retningslinjene for gravide i LAR to ganger.

Avdelingsdirektør Jakob Linhave mener det ikke er nødvendig å endre dem på bakgrunn av studien til Kathinka Aslaksen.

I en e-post skriver Linhave at Helsedirektoratet er glad for nye studier på dette området og følger godt med på forskningen.

Han opplyser at når Helsedirektoratet lager eller reviderer nasjonale retningslinjer, så oppsummeres og kvalitetssikres all forskning som gir bakgrunn for en anbefaling på et område. Denne studien vil være et godt bidrag inn i et slikt kunnskapsgrunnlag.

–  Helsedirektoratet ser ingen alarmerende funn som krever en øyeblikkelig endring i anbefalingene basert på denne studien alene, sier han.

ProLAR Nett: – Kvinnene er informert

ProLAR Nett er et nasjonalt forbund for folk i LAR. Daglig leder Ronny Bjørnestad er kjent med at Kathinka Aslaksen har utført denne studien. Han synes ikke den inneholder oppsiktsvekkende nyheter, sett fra forbundets ståsted.

– Kvinner i LAR som er i en fase i livet hvor man vurderer å få barn, får etter vår erfaring god informasjon om risiko og hvilke farer som kan være forbundet med det, sier Bjørnestad. Han legger til at rådene og retningslinjene for gravide er gode, og at de skal følges.

Bjørnestad mener også at barna som trenger ekstra oppfølging, bør få det.

–  Om dette betyr at de får oppfølging lengre enn frem til skolealder, så er det veldig fint, påpeker han.

 Han presiserer at gravide i LAR også i dag informeres om muligheten for nedtrapping og oppfordres til det under svangerskapet.  

–  Men vi mener det ikke er riktig å oppfordre om dette til stadighet, da det medfører mye usikkerhet og kan skape stress for den kommende mor. Dessuten vet man ikke så mye om risikoen ved nedtrapping underveis i svangerskapet.