Eldrebølgen har nådd LAR: Solskinnshistorie med skyggeflekker  

– Å bli gammel i LAR er i seg selv en suksess, slår Thomas Clausen fast. Han er leder for SERAF, Senter for rus og avhengighetsforskning, og har i mange år studert aldersplager blant LAR-pasienter. Og selv om det gode nyheter at stadig flere blir gamle i LAR, medfører det visse utfordringer.

LAR gjør at personer som bruker heroin, kan leve lenge med en potensielt dødelig avhengighetslidelse.

– Vi vet at uten behandling vil en stor andel dø – i hovedsak fra overdose, i 30-årene, sier Clausen. Han anslår at behandlingsformen redder 120 liv årlig i Norge.

 Det er jo ingen som ser på meg at jeg er i LAR. Ungene vet det ikke.

En av de mange som er reddet, er den gråhårende mannen som akkurat hilste på oss med et fast håndtrykk i Trondheim sentrum. Sola skinner, det er en dag med skarpe skygger.

– Hvis jeg ikke hadde vært i LAR, ville jeg vært død, sier han, før vi finner oss et sted å prate i fred. 68-åringen vil gjerne fortelle om sine erfaringer. Men det må være anonymt, for de voksne barna hans vet ikke at han møter opp på St. Olavs hospital hver tredje uke for en injeksjon med Buvidal.

– Det er jo ingen som ser på meg at jeg er i LAR, og jeg tenker ikke på meg selv som en rusmisbruker. Og ungene vet det ikke.

Og hvorfor skal jeg fortelle det? Det er mange idioter der ute som mener mye rart

Han vil la dem hvile i troen på at pappa er rusfri nå. De trenger ikke vite at han er i LAR, det har vært nok bekymringer opp gjennom årene. Huseieren som han leier leilighet av, kjenner heller ikke til denne siden av leietakerens helse. Vennekretsen er liten, det er ikke så mange å holde det skjult for.

– Og hvorfor skal jeg fortelle det? Det er mange idioter der ute som mener mye rart. Jeg lever et vanlig liv, betaler regningene mine og overholder avtalene for gjeldssanering.

– En suksesshistorie

LAR reduserer ikke bare faren for å dø ung, men også helseproblemer, sosiale problemer og kriminalitet, påpeker Clausen. Kontakt med kriminalomsorgen blir i mange tilfeller byttet ut med kontakt med rusomsorgen. Det blir færre sprøytestikk. Mindre bruk av illegale stoffer. Et mer stabilt liv.

– I Norge er om lag 80 prosent av målgruppa for LAR i behandling, og det er en suksesshistorie som vi kan glede oss over at vi ser og opplever. Disse pasientene blir i behandling over tid, de får bedre liv, og de blir gamle mens de er i behandling, sier han.

I forskningsprosjektet AgeSUD ser Clausen på aldrende LAR-pasienter med bakgrunn i en erkjennelse om at gruppen vil ha behov for alderstilpassede tilleggstjenester, og sannsynligvis tidligere enn andre. Prosjektets mål er å bidra til mer kunnskap om kjennetegnene og behovene til aldrende pasienter i rusbehandling. Det forskerne finner ut, kan legge grunnlag for gode beslutninger om fremtidas tilbud og behandling for denne pasientgruppen.

Kan ha 30 år igjen

Tilbake i Trondheim ser LAR-brukeren som fyller 69 år til høsten, for seg at han kan ha tretti år igjen av livet. Faren hans ble nesten 100, han mener det er lov å håpe.

N​​å er livet kjært, altså. Og russuget er helt borte.

– Det er godt å leve nå. Jeg har vært der at jeg ikke har ønsket å leve også, det har vært harde tak. Jeg har vurdert å ta livet mitt mange ganger, bare ta en overdose. Men nå er livet kjært, altså. Og russuget er helt borte.

60 prosent av de nær 8500 LAR-pasientene rapporterer at de er fornøyd. Bare 4 prosent er misfornøyd. Omtrent 15 prosent er mellomfornøyd, mens det mangler svar fra ca 20 prosent.

– Det funker godt for meg, jeg kan ikke si noe annet. Og Buvidalen er fin, jeg er veldig glad jeg slipper stigmaet som er knyttet til å gå på apoteket hver dag.

Les mer om depotinjeksjon av Buvidal her.

Endret LAR-virkelighet

Gjennomsnittsalderen i LAR er 48 år – og stigende. Da behandlingstilbudet startet i 1998, lå alderssnittet på 37, og det var denne gruppen systemet ble rigget for. Men over flere år har trenden altså vært at personer med heroin- eller opioidavhengighet faktisk blir gamle.

I 2025 er den største gruppen i LAR 50+. En naturlig følge av dette er at det blir stadig flere aldersplager i LAR-klinikk, og da må systemet tilpasses en ny virkelighet, en endret pasientgruppe.

– Eldre LAR-pasienter er ikke bare ruslidelsen sin, men vanlige mennesker med helseproblemer som andre eldre, understreker Thomas Clausen i SERAF.

De vanligste rapporterte helseplagene deres er tannproblemer, lungesykdom, feilernæring og redusert kognitiv funksjon. LAR-pasientene dør nesten aldri av overdose, men av kreft, kols, infeksjoner, hjerte-karsykdom og lungesykdom.

– Enhver aldring kommer med gradvis redusert funksjon i de fleste organer. Men hos LAR-pasienter skjer det gjerne ved yngre alder enn i den øvrige befolkningen. Vi vet at en eldre eller alderspreget kropp reagerer annerledes på medisiner. Det gjelder også medikamentene i LAR. Dette må tjenesteapparatet være oppmerksom på og ta hensyn til, påpeker Clausen.

– Formen er god, den

Foreløpig har pensjonisten i Trondheim gledelig lite helseutfordringer.

– Jeg sliter med søvn, men det skriver seg fra noe annet. Så jeg spiser tabletter for å få sove, men jeg blir så bakstein og ullen i hodet av det, så jeg vil egentlig slutte. Og så er det obstipasjon, det er jo klassisk når du går på opiater, altså vi snakker døgnvis mellom hver gang du får gått på dass. Men jeg spiser dadler og får medisin for magen på blåresept, så nå funker det.

Og ellers? Nei, formen er god den. Blodtrykksmedisinen er ikke noe å snakke om, mener han, og føler at han blir godt fulgt opp på Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St.Olavs hospital.

– De kjører hardt på hjertehelse, så jeg trener der to dager i uka. Går på tredemølle på svetten renner. Men jeg ser jo at det ikke står så bra til med alle som er på klinikken, sier han.

En del LAR-brukere har levd i rennesteinen. Selv holdt han fasaden gjennom alle år med avhengighet.

– Jeg har aldri brukt nåla og det har nok spart meg for mye sykdom. Men jeg kan love deg at kroppen har fått kjørt seg likevel.

Blanke øyne

Forskningen fra SERAF viser at ikke bare somatiske plager, men også psykisk uhelse og sosiale utfordringer knyttet til blant annet fattigdom og ensomhet, er kjente problemer blant eldre i LAR.

I siste fase av livet er det ekstra sårbart å mangle nettverk og pårørende, og for mange oppstår en tristhet over å se tilbake på et liv som ikke ble som det skulle.

Et par øyne i Trondheim sentrum er blitt litt blanke.

– Det siste året før jeg la meg inn i 2008, rakna det helt. Jeg blir lei meg når vi snakker om det, faktisk. Jeg måtte selge sjela mi. Men jeg hadde fått knarkgjeld i feil miljø og ble slått i hjel, skjønner du hva jeg mener?

Jeg var​​​ 53 kilo og tannlaus. Amfetamin spiser opp bein og tenner, vet du

Etter påtrykk fra et familiemedlem som truet med å kutte alle bånd, la han seg inn på avsrusning i en mellomstor kystkommune.

– Da var jeg 53 kilo og tannlaus. Amfetamin spiser opp bein og tenner, vet du. Nå er jeg 82 kilo.

Han smiler med hvite tenner.

– Proteser, sier han og drar tungen over perleraden. Så forteller han om en tiårsperiode som rusfri ved havet. Det så lovende ut, han var god i rollen som alenefar og sjonglerte tre jobber. Så sprakk det igjen. Han ble rammet av alvorlig, men forbigående sykdom.

Tøffe tak

– Det gikk bra, men etterpå ble jeg rett og slett redd for å dø. Og ruset meg for å roe nervene. Det ble et tilbakefall. Til gagns. Da begynte jeg å ruse meg på ting jeg ikke hadde brukt før. Det er derfor jeg går på LAR nå.

Da han flyttet til Trondheim, ble han overført og kunne begynne å få injeksjonene sine her. Det var greit å komme unna miljøet som så at han sprakk, byen der han pådro seg store lån som nå må betales.

– Jeg noen år igjen med gjeldssanering, det skal jeg holde ut. Så får vi se hva livet bringer.

Det er tøffe tak, men jeg får jo ikke forandret på det som har vært. Forrige jul feiret jeg jul med familien sånn som andre folk gjør. Slik har det ikke alltid vært.

Han ber meg om å ikke skrive for mange detaljer. Er redd for å bli gjenkjent. Levd liv kaster lange skygger bak den aldrende kroppen når vi bryter opp. Han skal en tur til frisøren før han tar bussen hjem.

– Jeg har busskort, altså. Er blitt for gammel til å snike nå.

Les også om Cathrin, som brukte fire år på å komme seg av LAR