-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Vi håper på et positivt utfall for Asplin i ankesaken denne uken. Men uansett bør LAR-behandling i rusomsorgen få en ny gjennomgang, skriver Arild Knutsen og Ronny Bjørnestad i dette debattinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentenes regning.
Arild Knutsen er leder i Foreningen for human ruspolitikk. Ronny Bjørnestad er daglig leder i proLAR Nett - Nasjonalt forbund for folk i LAR.
Neste uke kommer domsavsigelsen i ankesaken til legen Stig Asplin, mot Helsepersonellnemnda. Asplin vil ha vedtaket om at han drev uforsvarlig helsehjelp, erklært ugyldig.
Vi håper på positivt utfall i Asplins favør.
Først et lite bakteppe for saken. Tenk deg tilbake til de første ukene i september 2021. Da var det gått ett år og seks måneder siden de første nasjonale tiltakene mot koronasmitten ble innført.
I begynnelsen av pandemien ble folk med alvorlige rus- og psykiske lidelser ansett som en særlig smittekilde
Norge var fortsatt inne i en større sosial nedstengning som rammet de store byene spesielt hardt. Uvanlig mange kjente på en tilværelse av isolasjon, tapte drømmer og mangel på fremtidshåp.
I begynnelsen av pandemien ble folk med alvorlige rus- og psykiske lidelser ansett som en særlig smittekilde. Lavterskeltiltakene stengte dørene og tilgangen på ordinære helsetjenester ble redusert. De var overlatt til seg selv, uten tett og god oppfølging. Dødeligheten for denne gruppen var tre ganger så høy under koronapandemien, og det var ikke på grunn av koronasmitten.
27. september ble Eika bisatt i en fullsatt Oslo domkirke
Tallet kunne vært høyere, hadde det ikke vært for flere som sto opp mot systemet og hjalp til der det offentlige sviktet. En av disse gikk bort i nettopp denne måneden, september 2021, kun to uker før den etterlengtede gjenåpningen av samfunnet. Sverre Eika, landskjent som de rusavhengiges lege, hadde brått blitt syk og døde bare 55 år gammel.
Flere uttalte at de fortsatt lever på grunn av hjelpen de fikk fra Sverre Eika
27. september ble han bisatt i en fullsatt Oslo domkirke. Under den kringkastede seremonien var det flere som uttalte at de fortsatt lever på grunn av hjelpen de fikk fra Sverre Eika.
Fremstående politikere var til stede for å vise sin siste ære. Ingvild Kjerkol (Ap) kom midt under de rødgrønnes forhandlinger på Hurdal og daværende helseminister Bent Høie (H) lovte å innføre midlertidige krisetiltak i forbindelse med Eikas bortgang.
Eika var det siste halmstrået for mange og fylte et behov som hverken en rusreform, behandlingsreform eller nye retningslinjer for substitusjonsbehandling kan løse.
I Aftenposten erklærte kommentator Halvor Hegtun at gravferden var en avskjed med en rusreform i to sko. Sverre Eika kjempet mot rigiditeten i norsk rusbehandling og ville åpne felleskatalogen for å gi lik helsehjelp til alle, han ville ha klientene sine vekk fra gaten og inn på apoteket.
Eika var det siste halmstrået for mange og fylte et behov som verken en rusreform, behandlingsreform eller nye retningslinjer for substitusjonsbehandling kan løse. Og så er det dessverre sånn, da, at de største blant oss blir hedret først etter sin død.
Sverre Eika var ansett som en kontroversiell lege som utfordret systemet
Under sin levetid ble Eika utsatt for en helt annen oppmerksomhet fra myndighetene. Sverre Eika var ansett som en kontroversiell lege som utfordret systemet og fikk flere tilsynssaker mot seg.
Han gikk fri for de første tilsynssakene, men hadde nye gående mot seg da han gikk bort.
Uten forvarsel ble Asplin fratatt forskrivningsretten
En lege som ble felt av tilsynsmyndighetene og dermed fratatt forskrivningsretten, var Stig Asplin. Legen som Eika overførte sine pasienter til når de var stabilisert og vurdert til å ikke kunne dra nytte av ordinær LAR-behandling.
Uten forvarsel ble Asplin fratatt forskrivningsretten. Sammen med legen og advokatfullmektig Synne Bernhard klaget han på vedtaket til Statens helsepersonellnemd.
Stig Asplin mener, som Sverre Eika, at medikamentutvalget i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er for snevert og at systemet er for strengt
Klagen på over 50 sider ble besvart med tre setninger, inkludert denne: “Denne sårbare pasientgruppen bør skjermes mot slike som ham."
Stig Asplin mener, som Sverre Eika, at medikamentutvalget i LAR er for snevert og at systemet er for strengt. Han jobber ut ifra en dyp overbevisning om at straff, kontroll og mistro virker mot sin hensikt og at dette må erstattes med respekt, tillit og pragmatisme.
For når spesialisthelsetjenesten kaster kortene og gir opp, hva gjør man da? Da kan man ikke gi opp dem som helseminister Jan Christian Vestre sier at samfunnet har sviktet.
Etter fire år fikk Stig Asplin forskrivningsretten tilbake
Etter fire år fikk Stig Asplin forskrivningsretten tilbake. Det skjedde kun to dager før ankesaken hans skulle opp i Lagmannsretten. I ankesaken er hovedspørsmålet nå om Helsepersonellnemndas vedtak er ugyldig og om det foreligger ansvarsgrunnlag for kravet om erstatning.
Uansett utfall i denne saken, bør denne delen av rusomsorgen til ny gjennomgang
Uansett utfall i denne saken, bør denne delen av rusomsorgen til ny gjennomgang. Dette er i tråd med regjeringens stortingsmelding som skal til behandling i Stortinget 17. Mars, der regjeringen foreslår å prøve ut nærklinikker som yter spesialisert behandling for personer med sammensatte tjenestebehov og multiavhengighetsproblematikk.
I stortingsmeldingen peker regjeringen på at det har vært gjort forsøk på å etablere såkalt lavterskel LAR, men forsøkene har ikke vært tilstrekkelige. Regjeringen påpeker at kommunale lavterskel skadereduserende tiltak ikke har tilgang til alle medisinske behandlinger som pasientene kan ha behov for.
Vi anbefaler at slike nærklinikker utformes etter inspirasjon fra Kirkens Bymisjons 24sju/Gateklinikken
Det er på den bakgrunn at de foreslår opprettelse av nærklinikker som yter spesialisert behandling for personer med sammensatte tjenestebehov i samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Vi anbefaler at slike nærklinikker utformes etter inspirasjon fra Kirkens Bymisjons 24sju/Gateklinikken, der Sverre Eika jobbet. Samtidig er det et dilemma hvis LAR og lavterskel LAR skal operere videre som nå og noen særklinikker skal kunne operere på en annen måte. Da vil det fremdeles være noen som faller utenom ordningene, særlig utenfor storbyene.
Et rotete medisiinsk landskap
Styreleder i Rusfeltets hovedorganisasjon, Kine Haugen, har tidligere problematisert dilemmaet med at myndighetene bidrar til et rotete medisinsk landskap der slike klinikker gir individuelt tilrettelagt substitusjonsbehandling til personer utenfor LAR samtidig som de utarbeider retningslinjer for LAR som ikke harmoniserer med praksisen hos de private.
Uansett utfall i Stig Asplins ankesak foreslås følgende:
Den gjør all substitusjonsbehandling til et monopol for annenlinjetjenesten i den institusjonen vi kaller LAR. LAR er preget av mistro, kontroll og straff. Der tilbys en for restriktiv behandling, som mange med alvorlig avhengighet ikke kan dra nytte av. Praksisen er bygget på manglende kunnskap og utdaterte holdninger.
I LAR er buprenorfin og metadon systemets foretrukne medisiner. En type langtvirkende morfin er innført, men kun som unntaksmedisin. Det bør være pasientens velvære, livssituasjon og egne innspill som påvirker beslutninger om medikamentvalg og dosering. Noen trenger kombinasjoner av legemidler, noen trenger inntak flere ganger i døgnet og noen trenger annen avhengighetsmedisin, uten at systemet skal stå i veien for økt livskvalitet og bedre helse.
Tilsynsmyndighetene må snarest opprette et brukerråd med representanter fra brukerorganisasjonene på rusfeltet.
Sverre var en fanebærer for de mest sårbare og foraktede i samfunnet. Han hadde en egen evne til å se dem, både som enkeltmennesker og som gruppe. Sverre Eika må vi aldri glemme.
Taper Asplin ankesaken, vil det skremme gode leger fra å gi adekvat helsehjelp i svært kritiske situasjoner.
Dersom Stig Asplin vinner ankesaken, vil det bety svært mye for noen av samfunnets desidert vanskeligst stilte. Flere av hans pasienter har stilt som vitner i rettssaken, med hjerteskjærende fortellinger om konsekvensene av at de ikke får det de er avhengige av. Taper Asplin ankesaken vil det skremme gode leger fra å gi adekvat helsehjelp i svært kritiske situasjoner.
Vi krysser fingrene.