Politiets arbeid kan gjøre sorgen vanskeligere

Mødrene Charlotte Ånda Aasestad og Birgitte Broager Thorsen forteller i Rus & Samfunn om sorgen ved å miste sine sønner i overdose.  Begge opplevde det spesielt belastende å bli fratatt muligheten til å se sine sønner rett etter at de var døde.

Rus & Samfunn har sett næmere på politiets arbeid med slike saker og hvordan sorgprosessen påvirkes av dette.

Stipendiat på Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, Trine Giving Kalstad, påpeker at det å miste et barn er som å miste en del av seg selv. Det gjør noe med hele vårt forhold til verden.

– Når man i tillegg ikke får se det døde barnet sitt, er det vanskelig å fatte at det faktisk har skjedd. Å kunne få se gjør det mer virkelig og reelt. Når foreldre blir fratatt denne muligheten, kan de også oppleve å miste kontrollen over sitt eget barn, forteller Kalstad.

Hun kjenner igjen flere av følelsene mødrene i artikkelen beskriver, ikke minst følelsen av å svikte sitt eget barn.

– Et sterkt behov for å beskytte, passe på og være nær barnet sitt forsvinner ikke selv om barnet plutselig dør. 

Hun peker på at overdosedødsfall er en lite anerkjent sorg som ofte fører med seg skam, stigma og skyldfølelse. Sorgen blir mer usynlig og komplisert. Man kan bli stående i et vakuum.

Politiets mistenkeliggjøring kan føre til ekstra belastninger i den allerede veldig krevende situasjonen. Mangel på oppfølging eller prioritering fra politiets side kan gi en følelse av at samfunnet svikter.

– Når regelverket også hindrer foreldrene å se det døde barnet, kan følelsen av urettferdighet og maktesløshet bli veldig sterk. Det kan i verste fall gi grobunn for et sinne som ofte kan komplisere og kanskje forlenge sorgprosessen.

Syning kan endre eventuelle bevis

Mødrene som mistet sine barn, synes det var vanskelig å godta at de ikke fikk se dem like etter at de hadde gått bort. Politiadvokat Kari Kirkholm ved Oslo politidistrikt uttaler at de ønsker å strekke seg langt, men at de likevel ikke kan legge til rette for syning (å se den døde, red anm) før rettslig obduksjon er gjennomført.  

Hverken politiet eller obdusentene ønsker å skape en situasjon der bevisene potensielt kan svekkes

– Det er en risiko for at bevisene kan bli svekket når avdøde tas ut av kjølerom og blir eksponert for mennesker og ytre omgivelser. Her kan små og ulike detaljer gi utslag som kan påvirke resultatene av obduksjonen. Hverken politiet eller obdusentene ønsker å skape en situasjon der bevisene potensielt kan svekkes. Vi ønsker å gi de etterlatte et best mulig og presist svar på hva som er avdødes dødsårsak, skriver Kirkholm i en e-post.

Hun legger til at ved overdosedødsfall kan det være ekstra krevende å konkludere om det ligger noe kriminelt bak hendelsen. Dagens strenge praksis ble strammet inn for noen år siden. Nå legges det kun til rette for syning i spesielle tilfeller, som oftest når det er barn som har dødd.

Rettsmedisinske obduksjoner er hjemlet i Straffeprosesslovens § 228 og Påtaleinstruksens kap. 13.

Innsyn i film fra overvåkingskamera

Birgitte Broager Thorsen ønsket innsyn i overvåkingskameraer i området der sønnen Ola kunne ha beveget seg før han ble funnet død i Akerselva. Da politiet konkluderte med at dødsfallet ikke skyldtes en straffbar handling, skal de ifølge moren ha sagt at de ikke hadde kapasitet til å gå videre med dette. Filmen fra slike kameraer slettes stort sett etter syv dager.

Politiadvokat Kirkholm opplyser at deres oppgaver og handlingsrom slutter der det ikke lenger er mistanke om en straffbar handling.

Som privatperson kommer man oftest også til kort hvis man henvender seg til eierne av kameraene. Å få utdelt film fra overvåkingskameraer viser seg å være vanskelig. Problemet er både personvernhensyn, men også at man går utover det som er hensikten med opptakene.

Strengt regelverk

– Om regelverket likevel åpner for at en virksomhet kan utlevere opptak til etterlatte, beror på en konkret vurdering av situasjonen. I denne saken er det et særtrekk at personen som eventuelt er avbildet, er død. Regelverket vi nevner, gjelder ikke når en person er død, skriver seksjonssjef Ylva Marrable i Datatilsynet i en e-post.

Men det er alltid en mulighet for at det kan være andre personer enn avdøde som synes på opptakene. For disse gjelder regelverket. Det er dermed ikke fritt frem for virksomheten å lete gjennom opptak. Som hovedregel skal heller ikke opptak som viser andre personer enn den avdøde utleveres til andre enn politiet, med mindre de øvrige avbildede samtykker.

– Virksomheten må derfor vurdere om vilkårene for å gjennomgå opptaket er oppfylt, og - avhengig av hva som fremgår - om de kan utlevere det, avslutter Ylva Marrable i Datatilsynet.

Etterlyser bedre informasjon 

Kalstad fra Senter for krisepsykologi mener at god informasjon om hvorfor man ikke kan se barnet sitt, ville ha gjort det lettere for pårørende.

– Kanskje kan de få se bilder av barnet slik at de får realitetsorientert seg. Dersom barnet er veldig skadet eller ødelagt, kan det tas bilder av deler av kroppen. Det kan muligens møte foreldrenes behov for informasjon. En god ivaretakelse i akuttfasen gir en best mulig utgangspunkt for en sorgprosess, avslutter hun.