Bruker fleinsopp for å finne ut av psykiske problemer. Er det trygt?

Fagmiljøer innenfor psykiatrien tester ut virkningene av psykedeliske stoffer mot angst, depresjon og PTSD. Samtidig foregår det utprøving av fleinsopp både gjennom seremonier og hos såkalte «tripsittere»rundt om i Norge. 

Fleinsopp vokser «overalt», ofte på jorder med hestemøkk, og er dermed lett tilgjengelig. Soppen tørkes rundt om i norske hjem før bruk. 

Men fleinsopp er et uolvlig rusmiddel. Du kan bli arrestert for å plukke den eller ruse deg med den. Likevel kan det virke som om stadig flere gjør det. I diverse fora på nettet beskriver mennesker hvordan de plukker 500 sopper på en dag for å bruke til å ruse seg sammen med andre. Det finnes flere grupper på Facebook der folk deler sine erfaringer og spørsmål rundt fleinsopp.

En medvirkende årsak til at bruken av fleinsopp ser ut til å bre om seg, er fokuset på de positive virkningene psykedelika kan ha på ulike psykiske utfordringer. 

«Arne» holdt angst og depresjon hemmelig

– Jeg hadde ingen erfaring med psykedelika. Min tidligere erfaring med rusmidler begrenset seg til et normalt forhold til alkohol, sier «Arne». Det er ikke hans egentlige navn. Han vil ikke under noen omstendighet stå frem – fordi han vet hvilke reaksjoner han vil få fra folk rundt seg til det han nå forteller. 

Som ung så han ned på de som røkte cannabis og  trodde at alle former for narkotika var sterkt avhengighetsdannende.

Sannheten er at jeg har vært plaget av depresjon og angst store deler av livet

– Vi ble preget av skremselspropagandaen rundt rusmidler. Fortsatt sitter dette i kroppen, forklarer han.

Han har holdt det hemmelig at han har slitt psykisk. Forretningsmannen fra Nord-Norge fremstår som frisk og har alltid gjort det.

– Sannheten er at jeg har vært plaget av depresjon og angst store deler av livet. Det begynte tidlig i ungdomsårene. I perioder har jeg hatt så store utfordringer at de har påvirket alle sider av livet, forteller han.

Fin fasade, indre kaos

Å ha en fasade som ser fin ut og samtidig ha et indre kaos som gjør deg suicidal, er en veldig krevende øvelse, bekrefter han. Han skammet seg over sin dårlige psykiske helse. Eller «nervene», som folk sa da han var ung. Den «svakheten» var på ingen måte noe han ville kringkaste. Heller ville han stå i det og fikse det selv.  

Legen ga meg antidepressiva, men de hadde dårlig virkning

For fem år siden innså han at han trengte hjelp fordi han ikke ble kvitt selvmordstankene.

 – Jeg har kone og barn og fryktet for hvordan min psykiske helse skulle ramme dem. Legen ga meg antidepressiva, men de hadde dårlig virkning. Jeg ble likegyldig og følte meg verre. Derfor sluttet jeg med medisinen, forteller han.

De suicidale tankene bunnet ikke i et sterkt ønske om å avslutte livet. De var en konsekvens av at tilværelsen var så uutholdelig vond over tid at han ikke orket tanken på å  fortsette. På et tidspunkt innså han at han ikke kunne leve med de ekstremt tunge og mørke tankene. Han vurderte å be om elektrosjokkbehandling. Men han ble skremt av tanken på å bli lagt i narkose og muligheten for å ødelegge hjernen.

– Da, helt tilfeldig, så jeg en dokumentar om psykedelisk terapi og leste meg opp om temaet på nettet. I denne prosessen kom jeg over Oskar, som er tripsitter, og ble nysgjerrig.

Tripsitter som levebrød

 Et sted på Østlandet driver Oskar sin praksis. Hver uke tar han vare på mennesker som ønsker å prøve psykedelika, men som ikke vil gjøre det alene. Han er ikke psykolog eller psykiater og har ingen dokumentert faglig bakgrunn utover selvstudier, noen psykoterapikurs og egne erfaringer gjennom år. Men han er opptatt av å gjøre jobben ordentlig.

Det er min jobb å sørge for at det blir gjort så trygt som mulig

– Jeg hjelper mennesker som allerede har bestemt seg for at de vil ha en psykedelisk opplevelse. Det er min jobb å sørge for at det blir gjort så trygt som mulig, sier han. 

Han er en av få i sin bransje som har egen nettside og lever av å være tripsitter. I andre land, som USA, er dette ikke et uvanlig yrke. Han anslår at det i dag er rundt 20 tripsittere rundt om i landet.

Jeg håper at bruk av psykedelika i trygge former blir anerkjent og lovlig

 Oskar innrømmer at han driver en gråsonevirksomhet sett med norske øyne, men står støtt i valget av karrierevei.

– Jeg håper at bruk av psykedelika i trygge former blir anerkjent og lovlig. Mange ønsker å prøve fleinsopp i håp om å få det bedre.

Landet på å ville prøve

Etter å ha tenkt over det en stund, tok Arne kontakt med Oskar.

– Vi hadde mange og lange samtaler, forteller Arne. Det tok tid før han landet på at han ville prøve psilocybin, i håp om at det skulle hjelpe mot depresjonen.

– Av hensyn til barna mine måtte jeg finne en løsning. Barn kan få livshemmende problemer livet ut om en av foreldrene tar selvmord. Det tenkte jeg mye på, sier han.

Da avgjørelsen var tatt, følte han først redsel. Men så bestilte han flybilletter og hotell. Ingen fikk vite hva han hadde bestemt seg for å gjøre. Han understreker at han gjorde grundig research og jobbet med forberedelsene. En hverdag dro Arne på «forretningsreise», tok inn på hotell og forberedte seg mentalt på det han skulle gå inn i. Morgenen etter møtte han Oskar. 

 Målet var å få tilgang til underbevisstheten og omprogrammere den på en sterk og intensiv måte 

– Forhåpentlig kunne jeg få hjelp med det krevende tankekjøret som hadde plaget meg gjennom livet, forklarer han. – Målet var å få tilgang til underbevisstheten og omprogrammere den på en sterk og intensiv måte.

Etter en ny forberedende samtale, la han seg på en benk og fikk bind over øynene. Musikken han hadde valgt, ble satt på. Og ved siden av satt tripsitteren.

Med psilocybin i kroppen gikk Arne rett inn i det han i dag kaller en spirituell opplevelse. Fortsatt husker han alt som skjedde under «trippen».Virkestoffet psilocybin gir et friere hjerneaktivitetsmønster som ligner det man ser ved dyp meditasjon eller drømming, står det på rusopplysningen.no.

Ingen mening

– Så langt tilbake jeg kan huske, har jeg forsøkt å forstå meningen med livet. Da jeg lå der, åpenbarte svaret seg. Det finnes ingen mening; livet er noe vi er så heldige å få ta del i.

Da virkestoffet var ute av kroppen, var depresjonen fullstendig borte

Jeg hadde lett etter noe som ikke fantes. Nå vet jeg at det jeg ikke trenger å ha en mening med livet, vi skal bare være.

Mange opplever å møte sine verste redsler når de har tatt psilocybin, men for Arne ble den første trippen bare en terapeutisk prosess.

– Da virkestoffet var ute av kroppen, var depresjonen fullstendig borte og effekten varte i to uker. Tankene hadde aldri vært så klare noen gang. Jeg levde veldig på opplevelsen. Men det er viktig for meg å få sagt at det for meg ikke var et alternativ å ta fleinsopp eller andre psykedelika alene. Tripsitteren gjorde seansen trygg, poengterer han.

En tid senere bestemte han seg for å prøve en trip til. Den ble ikke en like lett og lys opplevelse. Han fikk hjertebank og følte sterk angst. 

 – Til tross for dette, vet jeg at den hjalp meg. For uansett hvor mørkt ting har vært etterpå, så har jeg ikke kommet helt ned på det suicidale.

Avgjørende betydning

I dag, to år etterpå, vil han si at opplevelsene har hatt avgjørende betydning.

 –  Jeg føler at dette kan hjelpe mennesker med å få fikset selve årsaken til problemene og ikke bare symptomene, slik medisiner gjør. Bivirkningene som ofte følger medikamenter, var for min del ikke til å leve med.

 Arne har ikke snakket med noen om at han har tatt psykedelika. Ikke familiemedlemmer, ikke venner, ikke kolleger. 

 I dag lever han uten antidepressiva og bruker kun ikke-reseptbelagt sovemedisin for å få sove. Den aller største frykten hans er at barna skal finne ut av hans psykiske helse og hva han har gjort for å bedre den.

 – Betenkelig

Men hva sier fagfolk om å bruke ulovlig fleinsopp hos en tripsitter uten faglig bakgrunn?

Psykiater og overlege Tor-Morten Kvam ved Sykehuset Østfold har erfaring med å behandle pasienter med psykedeliske stoffer.

Uten utredningskompetanse står man i fare for ikke å luke ut de som har størst risiko

Han mener det er betenkelig at personer som ikke er kvalifiserte terapeuter, bistår personer som vil ta fleinsopp eller andre psykedeliske stoffer.

– Det er to farer. Uten utredningskompetanse står man i fare for ikke å luke ut de som har størst risiko. Og uten behandlingskompetanse står man i fare for ikke å ivareta utfordrende opplevelser tilstrekkelig, oppsummerer han.

Det siste året har forskerne ved Sykehuset Østfold gjort erfaringer med å behandle pasienter med psykedeliske stoffer, både i en studie hvor de behandler pasienter med depresjon med stoffet MDMA, og i en studie der de har brukt MDMA mot posttraumatisk stresslidelse (PTSD). 

Bør kombineres med psykoterapi

– Mange får ikke fullgod hjelp i psykiatrien i dag. Studier viser at psykedelika i kombinasjon har et behandlingspotensiale som må undersøkes videre. Prinsippet er å ha en eller noen få økter i forhold til dagens behandling med antidepressiva, der medisinen må tas daglig og har tilhørende bivirkninger, forklarer Kvam, og legger til:

– Det virker videre som psykedeliske stoffer kan gjøre at man konfronterer og bearbeider materiale som er utilgjengelige i vanlig, våken bevissthet, og som er vanskelig tilgjengelig i terapi på grunn av psykologiske forsvarsmekanismer. 

Men han understreker at det bør være psykoterapi både før, under og etter behandlingen.

 – Hvis det blir en godkjent behandling, må pasientene advares om mulige negative bivirkninger i forkant av et eventuelt samtykke til behandlingen.

Panikk, angst og forvirring

I verste fall kan fleinsopp føre til alvorlig skade. Rusmiddelet kan gi sterke reaksjoner som angst, panikk, frykt, desorientering og forvirring, og kan også gi så svekket vurderingsevne at brukeren kan sette seg selv i farefulle situasjoner, står det på både risinfo og rusopplysningen. 

D​​​​​​et er viktig å advare om mulige negative virkninger

 – Skadepotensialet ligger i det psykologiske mer enn det kroppslige, for stoffet er lite toksisk, Men det er viktig å advare om mulige negative virkninger, sier Kvam. Sammen med andre forskere ved Sykehuset Østfold og Universitetet i Oslo gjorde han for to år siden en undersøkelse for å kartlegge folks erfaringer med psykedelika.

I alt 770 anonyme deltakere over 18 år svarte på forskernes spørreskjema. Alle var rekruttert gjennom sosiale medier og nettsider til foreninger og organisasjoner som sprer informasjon om psykedeliske stoffer.

Av dem som svarte, hadde de fleste erfaringer med fleinsopp. Mange oppga selvopplevd bedring av ulike psykiatriske tilstander som følge av den psykedeliske opplevelsen, mens noen få opplevde vedvarende bivirkninger.

 – Som i moderne studier var mange opptatt av å stille forberedt, hadde en terapeutisk innstilling og jobbet med opplevelsene i etterkant. Men de færreste jobbet sammen med en terapeut, sier Kvam.

 – Ikke for alle

Inntak av fleinsopp kan utløse psykoser, ifølge helsenorge.no.

Eksperter på rus sier det samme til unge som stiller spørsmål til RUStelefonen, som er en landsdekkende informasjonstjeneste hvor folk kan ta anonym kontakt. 

Tripsittere i Norge opererer med 18 års aldersgrense. Når det gjelder soppen, må de ta den med selv, men tripsitteren sjekker at det er riktig sopp og at mengden du tar er riktig.

Så langt har det gått bra med mine klienter, også de som har hatt «bad trips»

Tripsitter Oskar sier at psykedelika ikke er for alle. Ingen vet hva man har anlegg for før det viser seg. Derfor skal man tenke seg godt om.

 – Så langt har det gått bra med mine klienter, også de som har hatt «bad trips.» Jeg tenker at det er bedre at de prøver psykedelika med en erfaren tripsitter til stede enn at de gjør det alene. Med meg der, har de noen som kan passe på at de ikke utsetter seg selv for fare.

Søk på nettet viser at det i Norge også foregår seremonier der folk samles for å ta fleinsopp samtidig. Da kan så mange som 50 personer være samlet. Å være sammen med andre eller ha en trygg person til stede, er et av rådene som gis på siden Rusopplysningen.

Trenger støtte rundt seg

Når en klient tar kontakt, bruker Oskar god tid til å kartlegge vedkommende, både fysisk og psykisk. Han informerer også om farene knyttet til å ta fleinsopp, hvis det er hva vedkommende vil. Cirka en tredjedel rapporterer at de følte ekstrem angst i rusen. Mange føler angst i lang tid etterpå, og dette deler han åpent. 

Hver klient må fylle ut et skjema, der de forteller om tidligere diagnoser, erfaringer med ulike medisiner/rusmidler og å beskrive motivasjonen for å gå inn i det. Ser det bra ut etter to forberedelsesmøter, setter han av en dag til selve opplevelsen. To dager senere ringer han klienten, og så igjen to-tre uker etterpå. 

Etter en trip kan du føle deg forvirret og hudløs

Det har skjedd at jeg har sagt nei fordi støtteapparatet ikke har vært godt nok, forteller han, og utdyper:

  – Etter en trip kan du føle deg forvirret og hudløs. Med fleinsopp er det vanlig å få ekstremt krevende opplevelser. Da trenger du ikke bare meg som følger opp med noen samtaler, men også andre mennesker rundt deg.

Vet lite om utbredelse

Hvor vanlig er det å ruse seg med fleinsopp? Per i dag finnes det ingen sikre data som kan gi et svar på dette spørsmålet. Diverse nettforum, som freak.no, er fulle av innlegg der folk deler rusopplevelser etter å ha tatt fleinsopp. Flere medier har gitt mye spalteplass og tid til det lett tilgjengelige rusmiddelet. Men fagmiljøene vil ikke si noe om utbredelse, rett og slett fordi de ikke vet.

I en Ipsos-undersøkelse på oppdrag fra forskere ved Sykehuset Østfold og Universitetet i Oslo sa 8 prosent av de spurte at de hadde ruset seg med fleinsopp. Men flere av fagmiljøene tviler på at rusmiddelet er veldig utbredt. FHI nevner det ikke engang  i sin årlige rapport Narkotika i Norge.

Det man vet, er at få personer søker seg til rusbehandling på bakgrunn av problembruk med psykedeliske stoffer. Det skyldes sannsynligvis at psykedeliske stoffer sies å ha nokså lav tendens til å føre til avhengighetsproblematikk i seg selv.

De fleste som har prøvd, antas dessuten å ha et fåtall erfaringer. Man antar at bare et lite antall bruker fleinsopp mye og gjentatt, er svaret Rus & Samfunn har fått fra rusforskere.

FHI: Følger med på bruken av fleinsopp

– Fleinsopp rapporteres ikke i Narkotika i Norge fordi dataene der er basert på befolkningsundersøkelser, det vil si på utvalg av den generelle befolkningen. Bruken av fleinsopp er et så lavt i denne gruppen at tallene vil blitt svært usikre. Selv blant personer med fleinsopperfaring, er bruken vanligvis svært lavprevalent, sier Anne Line Bretteville-Jensen i Avdelingen for rusmidler og tobakk i Folkehelseinstituttet.

–  Vi spør imidlertid personene i utvalget har brukt andre rusmidler enn de mest kjente som vi lister opp (fleinsopp er ikke på den listen). Svært få – langt under 1 prosent – svarer bekreftende på at de har prøvd andre enn de kjente rusmidlene. «Andre rusmidler» kan være fleinsopp, men også en rekke andre ting.

Hun legger til:

– Vi følger selvfølgelig med på bruken av fleinsopp og andre, mer sjeldne rusmidler (f.eks. lystgass og syntetiske cannabinoider). Dersom vi får indikasjoner på at bruken får et visst omfang, vil det bli spurt eksplisitt om i undersøkelsen.

For å få mer informasjon om personer som bruker fleinsopp, motiver for bruk, konsekvenser og så videre, er kvalitative undersøkelser mer egnet. Vi har for tiden dessverre ingen slike undersøkelser her ved FHI, avslutter hun.