Livet var uutholdelig. Så kom vendepunktet.

Robert Roespel har lidd under depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) så å si hele sitt liv. Det har vært så tungt at Robert mange ganger tenkte på – og forsøkte – å gjøre slutt på det. Men for to år siden fikk han tilbud om ketaminbehandling. Da fikk han livsmotet tilbake.

Dette er en ny behandlingsform. Ketamin er i utgangspunktet et anestesimiddel, men i senere år at det er blitt tatt i bruk i behandling av alvorlig depresjon, angst og PTSD. Da gis det i vesentlig mindre doser. Også for rusmiddelavhengige testes behandling med ketamin ut i et nytt forskningsprosjekt.

Er blitt et nytt menneske

For Robert Roespel (60) har det vært som å få livet tilbake. Han får nå en ketamininjeksjon hvert kvartal, som rent vedlikehold. Stedet der det skjer, er Stolpehuset terapirom. I det som er et klassisk, knøttlite trehus midt i Bergen, bygget på 1700-tallet, har det skjedd en forvandling for Roespel. Han er blitt et nytt menneske etter at han begynte i behandling.

Når han er inne til behandling, legger han seg ned i det som er en gammeldags alkove. Under har han et elektrisk varmeteppe, og over dekkes han til med et ullteppe. Han får på hodetelefoner med musikk og bind for øynene. Deretter settes injeksjonen med ketamin.          

– Jeg er veldig opptatt av at det skal være ultimal komfort, sier Tove Berg.

Det er hun som behandler Roespel. Hun er sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid og rus.

Trygge rammer

Ketamin kan gjøre noen pasienter uttrygge og dissosiative – det vil si at de mister kontakt med resten av kroppen sin. For å motvirke det, gir Berg det hun kaller terapeutisk trykkdosering. Etter at sprøyten er satt, og mens pasienten ligger under teppet, trykker hun på utsiden av kroppen, beveger seg langsomt fra skuldre, langs armene, hoftene, lårene, leggene og til slutt føttene og tærne.

– Dette har jeg opplevd har en tryggende effekt på pasientene. Det gir dem en følelse av å være ivaretatt og jordet, forteller hun.

Roespel bekrefter at for ham har dette vært veldig betryggende. Det gjør at han slapper mer av og kan gi seg hen.

Behandlingen hos Stolpehuset Terapirom føles mindre klinisk enn det han har fått andre steder. Samtidig understreker han at han er takknemlig for at livet ble reddet da han begynte med ketaminbehandling ved en annen, privat klinikk.

Den terapeutiske trykkdoseringen gir Berg to ganger med fem minutters mellomrom. Pasienten blir deretter liggende rundt en time etter at sprøyten er satt for å ta til seg virkningen av ketaminen.

Ketaminen ordner ikke alt. Man er nødt til å jobbe med seg selv.

Etter ketamin-infusjonen åpnes et "vindu" i hjernen med økt nevroplastisitet. Nevroplastisitet er hjernens evne til å endre de innlærte koblingene som skapes mellom nerver og hjerneceller. Dette vinduet må pasienten bruke til å gjøre endringer i livet og komme seg ut av det sporet som hen er havnet i, som et resultat av depresjon eller post-traumatisk stress, understreker Berg.

– Ketaminen ordner ikke alt. Man er nødt til å jobbe med seg selv.

Sterke visuelle opplevelser

Roespel har hatt veldig sterke, visuelle opplevelser under nesten alle sine reiser, som han kaller dem, men han har aldri vært redd. De første 8-10 minuttene går med til oppturen før det stabiliserer seg. Deretter er han bokstavelig talt inni sitt hode.

Jeg skriver ned alle opplevelsene mine i en bok

For ham handlet det mye om hva han fokuserer på før han setter seg i stolen, enten at Roespel tenker sterkt på hva han vil prøve å gå inn i eller at han snakker med behandler om det, helst begge deler. Det kan ha veldig mye å si for resultatet påpeker han.

– Noen ganger møtte jeg meg selv, og snakket til meg selv om hva jeg burde gjøre for å endre retning i livet. Jeg skriver ned alle opplevelsene mine i en bok og leser dem om igjen mange ganger, gjerne til samme musikk som ble spilt under behandling. Det har vært mye hjelp i det.

Omfattende utredning

Berg var tidligere ansatt i EmmaSofie Stiftelsen i Bergen, der hun blant annet ga ketaminbehandling. Hun startet egen praksis i september i fjor. Sammen med henne i Stolpehuset terapirom jobber en psykolog og en lege.

– Før vi kan gå i gang med ketaminbehandling, må pasienten ha en ganske omfattende utredning hos en psykolog. Den tar halvannen time. Dem vi vurderer for behandling, sliter med depresjon eller PTSD og er stort sett pasienter med lang behandlingstid fra tidligere, forteller Berg.

Etter klarering fra psykolog må pasienten gjennom en medisinsk screening med legen. Berg peker på at det er få tilfeller som gjør at man ikke kan behandles med ketamin. Det er et velkjent legemiddel som har vært i bruk i over 50 år.

Intramuskulær injeksjon

Det mest vanlige er å gi intravenøs ketaminbehandling. Berg er en forkjemper for at det heller settes intramuskulært. Ifølge henne har det veldig lite å si for behandlingsresultatet, men veldig mye si for pasientenes opplevelse underveis i behandlingen.

En av fordelene med intramuskulær behandling er at en slipper å måtte sette inn en veneflon. Den intramuskulære injeksjonen settes i overarmen.

– Det er ikke nødvendig å komplisere det, sier Berg.

Særdeles god effekt

Ifølge Berg viser forskningen at behandlingen har god effekt for opp mot 70 prosent av pasientene. Berg har selv behandlet nærmere 200 pasienter med ketamin, og etter hennes erfaring ligger tallet nærmere 90 prosent.

Forskningen sidestiller effekt av ketamin med elektrosjokkbehandling

– Jeg har aldri sett en tilsvarende bedring som et resultat av noen annen behandlingsform, konstaterer hun.

– Forskningen sidestiller effekt av ketamin med elektrosjokkbehandling, men ketamin har en mye gunstigere bivirkningsprofil. Det er ingen fare for at man glemmer flere år av ens liv i etterkant av ketaminbehandling.

I utgangspunktet vil pasienter som går i gang med ketamin, trenge minimum fire behandlinger for å oppnå effekt, men Berg understreker at det er store og individuelle forskjeller. Noen vil kunne trenge vesentlig flere behandlinger. De første fire behandlingene blir vanligvis gjennomført i løpet av ti dager.

– Jeg har en del pasienter som går i jevnlig vedlikeholdsbehandling. De som får det mest hyppig, går én gang i måneden.

– Bør bli en del av offentlig helsetilbud

Berg er opptatt av at ketaminbehandling må komme inn i det offentlige helsetilbudet. Hun peker på at behandlingen en ellers har å tilby i psykiatrien, er lite effektiv. Det er ikke blitt utviklet nye behandlingstilnærmelser av betydning de siste 40 årene

Men ting er i ferd med å endre seg.  Nesten 25 millioner er bevilget til et stort, landsdekkende forskningsprosjekt. 

Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) har tildelt Sykehuset Østfold 24,9 millioner kroner til gjennomføring av en studie på ketamin-behandling mot terapiresistent depresjon.

Studien skal bidra til å øke kunnskap om langtidseffekt og om hvilke pasientgrupper som profiterer best på denne metoden. Ti sykehus skal delta i prosjektet, og alle helseregioner er representert. 

Kan ha effekt mot rusmiddelavhengighet

Professor og spesialist i psykiatri Jørgen G. Bramness understreker at behandling med ketamin må administreres av lege og kvalifisert personell i trygge omgivelser. Utover det har han få motforestillinger til bruk av ketamin overfor personer med for eksempel dyp depresjon der annen behandling ikke har hjulpet.

Det er forskning på gang for å se om det kan ha effekt hos personer som sliter spesielt med alkoholproblemer. Ketaminbehandling kan kanskje ha en positiv effekt på rusmiddelavhengighet, men det finnes ennå ikke god nok evidens, ifølge Bramness.

En studie pågår ved Rusavdelingen, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Den er åpen for rekruttering av pasienter frem til juni neste år. Det primære formålet er å undersøke effekt og sikkerhet av behandling med ketamin  for pasienter med depresjon og alkoholavhengighet, som er innlagt for ordinær rusbehandling. 

Noen får ubehagelige, psykedeliske opplevelser

– Det forskes fortsatt på hvor stor effekten er, hvor langvarig effekten er, hvor sikkert medikamentet er og for å finne ut av hvilke pasienter som har effekt av behandlingen og i hvilke settinger, sier Bramness.

Han peker på at en fortsatt ikke er gode nok på å avklare hva som passer for hvem. Noen vil for eksempel få psykedeliske opplevelser som kan oppleves veldig ubehagelige.

– Så er det en diskusjon i fagmiljøet om hvor mye av effekten som er avhengig av at pasienten har psykedeliske opplevelser. Slike hallusinasjoner vil for noen være positive, for noen være sterkt utfordrende og for andre vil det være marerittaktige opplevelser. Det kjenner vi fra årevis med bruk av ketamin i andre sammenhenger.

Bramness har tidligere vært kritisk til ketaminbehandling fordi det manglet forskning som viser at behandlingen har en positiv effekt. Men nå er det etter hvert kommet tall på bordet som viser at dette er effektiv behandling overfor visse grupper, og da bør denne behandlingen kunne tilbys konkluderer han.

Vil leve igjen

Robert Roespel har fått behandling med ketamin i to år. Da han var innlagt på en psykiatrisk klinikk med depresjon og fordi han ikke hadde lyst å leve lenger, var han villig til å sette i gang med ketaminbehandling. Før det hadde han vært gjennom mange ulike behandlinger og terapiformer uten at det skjedde noen endringer til det bedre. Roespel hadde gitt opp håpet.

– Allerede etter første behandlingen kunne jeg kjenne en forskjell. Også på klinikken kunne de se forskjell etter et par uker med behandling. Det samme gjorde kolleger, venner og familie.

For Roespel var det som å restarte livet sitt. Endelig var han den personen han alltid skulle ha vært. Opplevelsen var helt fantastisk, ifølge ham selv. Han er overbevist om at uten ketaminbehandlingen hadde han ikke stått her i dag.

Jeg har lyst til å leve igjen. Være opplagt og føle at jeg er i live

Ikke bare har selvmordstanker og depresjonssymptomer blitt bedre, han har også så å si sluttet å drikke alkohol. Tidligere tok han gjerne med seg en sekspakning når han gikk på butikken og gikk gjerne på polet hver uke.

– I dag har jeg behov for å sove nok og regelmessig. Jeg legger meg nå slik at jeg får nok søvn og føler meg uthvilt når jeg våkner, forteller han.

Ikke lenger destruktive tanker

– Jeg har lyst til å leve igjen. Være opplagt og føle at jeg er i live. Jeg tror at ketamin kan redde veldig mange liv.

Med sine 60 år har Roespel innsett at han ikke har all verdens tid igjen. Han vil gjøre mest mulig ut av livet som gjenstår. Han vil lage mat. Han vil lage musikk. Han vil slippe løs sin kreativitet.

Brikkene har falt på plass. Før var livet en eneste uutholdelig lidelse, med depresjon siden han var barn, ADHD-diagnose, selvskading, selvmedisinering og selvmordsforsøk. Han mistet også tidlig sin bror og sin mor. Selvmordstankene lå alltid der og gnuret.

– Alle de destruktive tankene jeg har gått rundt med i alle disse årene, og som trakk meg ned, er vekke nå. Jeg er ferdig med det. Nå kan jeg fokusere på meg selv for første gang. Og det er helt fantastisk. Det har jeg aldri gjort før.