Nytt behandlingstilbud med sau, natur og terapi

Tre-fire blide, unge mennesker raker løv utenfor et ganske nybygd hus i en fjellskråning i Hedalen, Innlandet.
Runder man svingen på gårdsveien, passerer man et fjøs der sauene akkurat er blitt tatt inn fra beite. Til høyre ligger store og små laftede, gamle gårdsbygg oppover i lia. Der er det skole, legekontor, grupperom, klatrevegg og leiligheter med plass til én eller flere. Innerst i veien ligger en vakker sveitservilla. Her holder det administrative personalet på Fekjær til når de ikke er sammen med pasientene. 

I høst har Fekjær psykiatriske senter for første gang startet et eget behandlingsopplegg for unge pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse. Avtalen med Helse Sør-Øst ble skrevet under på julaften i fjor, etter en kaotisk anbudsprosess (se mer om dette lenger ned i saken). På Fekjær har den nye avdelingen for rus og psykiatri vært i full drift fra september i år.

Institusjonen sør i Valdres har en lang historie innen psykiatrien. Under krigen hadde gården Fekjær psykiatriske pasienter i privat pleie. Så ble det psykiatrisk sykehjem, og deretter et psykiatrisk senter.  

 På avdeling Svingen er det 12 nye døgnbehandlingsplasser for pasienter i alderen 18 til 26 år som både har en rusavhengighet og  psykisk sykdom (ROP-pasienter).

Klinikksjef Tor Anders Perlestenbakken viser oss stolt rundt på området sammen med en pasient, enhetsleder og psykologspesialist .

 Bor og behandles i et fellesskap 

De siste fem månedene har Adele (22 år) bodd på avdeling Svingen der medpasientene hennes i dag raker løv. Tidligere har hun vært pasient både på den psykiatriske avdelingen på Fekjær og ved ulike behandlingstilbud i hjemfylket. Nå har hun fått plass via ordningen fritt sykehusvalg. 

– Forskjellen fra Fekjærs psykiatrisk avdeling til TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) er at jeg nå blir tvunget til å forholde meg mer direkte til rusproblemene mine. Dessuten har vi et mye tettere dagsprogram. Det er et fullt program fra frokost klokka halv åtte til kveldsmat klokka åtte, forteller hun idet vi går inn i huset ved Svingen.  

I gangen er det minst 30 par sko av ulike størrelser. I fellesrommet innenfor planlegges det fritidsaktiviteter som ballspill, håndarbeid, klatring i klatreveggen, friluftsaktiviteter, spill og filmkveld, alt ut fra hva pasientene selv ønsker. Alle må hjelpe til med vask av huset. Måltidene serveres i eget rom som ikke kan benyttes utenom måltidene. Det skyldes at noen også kan slite med spiseforstyrrelser. Da kan det være til hjelp at alle serveres den samme maten og til de samme tidspunktene hver dag. 

Miljøterapi og psykodynamisk terapi hånd i hånd

Vi beveger oss oppover til sauefjøset. På veien er vi innom lokaler der det er egnede rom og arealer for rusgruppe, samtalegruppe og annen gruppeaktivitet, slik som klatring og ballspill sammen med miljøpersonalet. I tillegg er det rom for individuell psykoterapi med psykologspesialist eller psykiater og muligheter for legekonsultasjon hos allmennlege. 

– Det som skjer i dette lille samfunnet, gjenspeiler oftest det som skjer i hverdagen i storsamfunnet, forteller psykolog Alexandra Tenebroso. 

– Å gjenkjenne egne tanke- og reaksjonsmønstre og følelsesmessige reaksjoner er en del av terapien.  Mye handler om å utforske hva som ligger bak symptomene og hva rusen «løser». Det kaller vi gjerne psykodynamisk tilnærming.

Sauenes livssyklus kan vekke minner

Når vi kommer til fjøset, trekker klinikklederen på seg en arbeidsdress, går inn til sauene og hjelper til med å fjerne bjellene dyrene har hatt rundt halsen i hele beitesesongen. For første gang siden våren må dyrene fôres. Ikke før til neste vår kan de igjen klyve i liene rundt Fekjær sammen med sine nye lam.  

Psykolog Alexandra Tenebroso forklarer at det å  følge med sauene i hele deres livssyklus kan bringe fram mye fra eget liv. Lammingen, omsorg for dyrene og det å gi kopplammene melk på flaske for at de skal overleve - alt dette kan vekke fram mange minner i forhold til egne opplevelser og relasjoner som ikke alltid har vært så enkle.

Vel ute av fjøset stopper vi litt opp og ser utover landskapet med en spredt bebyggelse. Det kan Adele like. Hun syns det er trygt å bo på en liten plass der folk på butikken og drosjesjåførene raskt kjente igjen ansiktet hennes. Hun er selv vokst opp i en liten bygd.  

–Det kan kanskje være litt klaustrofobisk for andre som er vant til å kunne gjemme seg bort i mer urbane omgivelser. Det er liksom ikke bare å stikke ut for å kjøpe rusmidler her, forklarer pasienten. 

Et sentralt mål i behandlingen er å finne andre måter å regulere følelsene på enn å bruke rusmidler. Behandlingsmodellen inneholder også rusmiddelprøver. Det gjøres både stikkprøver og prøver før og etter permisjon, eller «treningsreiser» som de gjerne kaller det. 

Rusprøver gir trygghet i miljøet

– Jeg og mange av pasientene liker at det er testing. Det skaper trygghet i miljøet og støtter opp under rusfrihet i behandling. Dessuten er det lurt og motiverende i forhold til å få tilbake eller få mulighet til å ta lappen. Noen trenger testingen for å få starte på eller få tilbake ADHD-medisin, forteller pasienten. 

Hun har selv tidligere hatt en kortvarig sprekk under permisjon, men tenker i etterkant at hendelsen ga henne god læring. 

Klinikksjefen og enhetsleder er enige med pasienten om at man kan jobbe seg gjennom årsaken til sprekker, men forsvarligheten må også ivaretas. Aktiv rus og innføring av rusmidler inn i institusjonen, kan føre til utskrivelser.

– At vi får til en kultur der alle backer hverandre for å klare å holde ut kriser uten rus, er viktig.  Pasientene må hjelpe hverandre til å ta kontakt med personalet når det skjer. Oppstartsfasen i avdelingen har gjort det spesielt vanskelig ettersom mange har måttet starte samtidig. Da kan det være vanskeligere å holde rammene.  Det vil bli lettere nå som vi er så godt i gang, og pasientene starter mer en og en, forteller seksjonsleder Mona Landsen Strandbråten.

Alle kjønn representert 

Vi går innom hus der det foregår gruppeterapi med deltagere av alle kjønn. Dette er annerledes enn for eksempel på Kvinnekollektivet Arken. Der mener man at kvinnene trenger et eget terapeutisk rom for å snakke om temaer som overgrepsproblematikk og for å tørre å stå mer opp for seg selv. 

– Hvorfor har dere valgt å gi felles behandling til alle kjønn?

– Igjen tenker vi at samfunnet på Fekjær gjenspeiler samfunnet for øvrig. Vi inviterer pasientene til å tenke høyt om det som skjer når man må forholde seg tett til medpasienter og ansatte, uavhengig av kjønnsidentitet, understreker klinikklederen. Han legger til at dette er ekstra viktig i et samfunn der aspekter rundt kjønnsidentitet stadig er i utvikling. 

For å hjelpe pasientene til å sette grenser, er det en hovedregel om at soverommet er pasientens eget rom. Ingen skal inviteres inn og døren kan låses. Sensitive livserfaringer som overgrep snakkes om i individualterapien og i gruppesamtaler, men uten at det skal trigge andres traumehistorikk. 

Alltid satset på høyt utdannede fagfolk

Psykolog Alexandra Tenobroso jobber egentlig på psykiatrisk avdeling, men kjenner likevel godt til opplegget på TSB. Mange av dem som nå jobber avdeling Svingen, har tidligere jobbet på den psykiatriske avdelingen der det også finnes pasienter som sliter med rus. Slik sikrer man erfaringsoverføring og godt samarbeid framover. 

Fekjær ligger et par times biltur fra både Innlandets byer og fra Oslo, men har likevel klart å skaffe fagfolk til de nyopprettede stillingene. Flere ukependler. 

 – Vi har hatt gode søkere over hele linjen, men lege med spesialiteten rus- og avhengighetsmedisin har vi dessverre ikke klart å rekruttere. Men vi har fire psykiatere og to allmennmedisinere ansatt på hele Fekjær. Vi søker i disse dager etter sykepleier, vernepleier eller sosionom, forklarer klinikksjefen.

Ingen erfaringskonsulenter

Ingen av de ansatte har egenerfaring med rusavhengighet. 

– Vi har tidligere vært en del av psykiatrisk avdeling på Innlandet sykehus og har derfor bygd opp staben av helsepersonell slik som sykehusene har tradisjoner for, nemlig personell med helsefaglig bachelor eller høyere grad, gjerne med tilleggsutdannelse innenfor rus/psykiatri. Vi har stadig diskusjoner om å ansette en erfaringskonsulent, men dit har vi ikke kommet enda, sier Perlestenbakken.

Adele savner noen i behandlermiljøet som vet enda mer eksakt hvor skoen trykker. 
– Ved innleggelser jeg tidligere har hatt ved andre institusjoner, har det vært godt å møte folk med egenerfaring, forteller Adele. 

Hun er pasientrepresentant og møter klinikksjefen ukentlig for å drøfte behandlingen og rammene. Begge opplever at de har god kommunikasjon. 

– Pasienter som kommer for et kortvarig ettervern, kalt brukerstyrt seng, kan bli viktig også på TSB. De kan fortelle om livet når behandlingen er over, legger Mona Landsen Standbråten til. 

Langt til legevakt  

Fekjær ligger i en liten blindvei noen kilometer fra den lille bygda i Hedalen. Den nærmeste legevakten er en time unna. Ringerike sykehus benyttes som akuttsykehus, 80 kilometer unna. Dette gjør at Fekjær må ha en ekstra omfattende vurdering før innleggelse.

– I samtalen med pasient og behandler fra DPS starter vi med alliansebygging, avklaring av målsetting i behandling samt informasjon om Fekjær og behandlingstilbudet. Fekjær drøfter forsvarlighet med lokal spesialisthelsetjeneste før innleggelse. Alle må være ferdig avruset når de kommer hit. Det handler om forsvarlighet, sier klinikksjefen. 

Han legger til at alle de ansatte er kurset på øyeblikkelig hjelp-prosedyrer. Akuttkoffert inkludert nalakson (motgift ved overdose av heroin og andre opioder) står klare i mange av husene på området. Lege er tilgjengelig på dagtid.  

Ettervern på området

Klinikksjefen viser oss ettervernsboligene som ligger i periferien av området. Det blir et viktig sted for Adele, som har bestemt at hun skal bo her når hun avslutter behandlingen ved årsskiftet. Planen er også å få til en tilrettelagt jobb på skolen i bygda. I tillegg vil hun fortsette i behandling i det polikliniske tilbudet enda litt lenger ned fra hovedbygningene på Fekjær. 

– Vi er glade for å kunne tilby disse ettervernstilbudene. Det er likevel ikke alle som ønsker det. For dem er det ikke minst viktig at vi har fått signaler fra Helse Sør-Øst om at de lokale DPS-ene ikke skal avslutte behandlingen av pasienten mens de er her. Det er en god nyhet som kan medvirke til at pasientene får lettest mulige overganger, avslutter klinikklederen. 

Følgende pasienter kan få behandling innen TSB ved Fekjær: