Den siste dommen ble et vendepunkt. Da tok Silje et valg.

Kvinnen vi kaller Silje, ble arrestert og fikk en omfattende siktelse for fem år siden. I sjokk og fortvilelse tok hun et valg: Enten måtte hun vie livet til rus og kriminalitet, eller så måtte hun komme seg ut. På veien videre ble TAFU en viktig støttespiller.

Hun begynte så smått med alkohol i 10-årsalderen. Senere ble det hasj, deretter amfetamin, kokain, GHB, ja, det meste. Første gang hun fikk en dom, var hun 16 år gammel. Det ble flere dommer, den siste ble et vendepunkt.

– I februar 2021 tok jeg det største og viktigste valget jeg noen gang har tatt, forteller Silje.

Jeg ønsket ikke den enkleste veien og søkte meg til et sted der jeg visste det var et tøft regime

Hun hadde lenge hatt en ruskonsulent. Hver gang konsulenten hadde nevnt behandling, tenkte Silje at dersom hun med tiden ville bli rusfri, skulle hun klare det selv.

– Denne gangen var det annerledes. Jeg kontaktet ruskonsulenten, som søkte meg inn i behandling. Jeg ønsket ikke den enkleste veien og søkte meg til et sted der jeg visste det var et tøft regime. Der fant jeg fram styrken i meg selv, sier hun.

– Fantastisk

Våren 2025 tok Silje kontakt med TAFU, Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning. Først var hun litt skeptisk, fordi hun visste de fleste deltakerne ville være menn.TAFU startet med deltakerkurs for straffedømte menn i mai 2010 og åpnet opp for kvinner i 2023.

– Jeg tenkte også det ville være tøft å møte folk jeg kjente fra miljøet, men bestemte meg for at jeg før eller senere måtte klare å fronte det. TAFU er fantastisk. På to uker klarte de å få på plass det jeg ikke hadde klart etter ett års behandling.

Etter endt behandling er det lett å føle seg stemplet som tidligere kriminell og rusmiddelavhengig. På TAFU føler hun seg aldri slik, men som en jente som blir satt pris på og tatt vare på, både av ansatte og andre deltakere.

Åpnet opp for kvinner

– Vi og våre moderorganisasjoner tenkte tiden var inne til å prøve ut å åpne for kvinner. I rusbehandling er det ofte kvinner og menn sammen, sier tiltaksleder Aksel Onarheim.

Det er færre straffedømte kvinner enn menn, og naturlig nok færre kvinner som søker seg til TAFU. Håpet er likevel at flere kvinner etter hvert vil søke.

Her opplever vi aldri utagering. Selvsagt ser vi frustrasjoner, men aldri vold

– Har vi et kurs med ni menn og en kvinne, gir det en skjevhet vi må ta hensyn til og være observante på. Per i dag har vi to kvinnelige deltakere, men vi har vært involvert i tre til. Nå er det flere kvinner som er aktuelle for oppstart, forteller Onarheim.

– Det viktigste er at de som kommer får et godt tilbud og et konstruktivt samarbeid med oss, sier Fredrik Røer.

Han jobbet tidligere i Åna fengsel, og synes TAFU er noe helt annet.

– Her opplever vi aldri utagering. Selvsagt ser vi frustrasjoner, men aldri vold. Jeg føler meg trygg på jobb, og mener relasjonen er sikkerheten. De vet vi er her for å hjelpe.

Dagkurs og kveldsaktiviteter

Det er fire inntak årlig. Først er det tre ukers kurs på dagtid, med aktiviteter tre kvelder i uken samt søndag. Noen kommer rett fra soning eller behandling. Noen soner fremdeles gjennom åpen soning eller samfunnsstraff.

– Etter kurset er det arbeidstrening eller studier. Etter et år i lønnet arbeid velger de selv om de vil fortsette å komme til oss. Vi har kontakt med dem så lenge se selv ønsker, forteller Onarheim.

Standard oppfølging er halvannet år. Siden oppstarten i 2010 har 520 deltakere fullført kurs. 180 har kommet ut i lønnet arbeid, de fleste i faste ansettelser.

Flere tar utdanning

– Vårt oppdrag er å få deltakerne ut i lønnet arbeid eller utdanning. Mange har ikke fullført videregående skole. Gjennom Oppfølgingsbasen, et nystartet undervisningstilbud i Rogaland, tilbys våre deltakere tilpasset undervisning. Stadig flere får hjelp til å fullføre. Det er positivt, sier Onarheim.

Om lag seks av ti deltakerne ønsker primært å jobbe. Når utdanning blir presentert som et fagbrev eller det å ta enkeltfag, øker interessen.

– Vi vet at utdanning bygger karakter. Du får anerkjennelse, og anerkjenner også deg selv. Per i dag holder om lag  ti av våre deltakere på med utdanning, sier Onarheim.

Det er helt umulig å forutsi hvem som vil lykkes eller ikke. Mange prøver flere ganger

Han mener TAFU er en effektiv måte å følge opp målgruppen, og at det er mye å hente i gruppedynamikk.

– Det er helt umulig å forutsi hvem som vil lykkes eller ikke. Mange prøver flere ganger. Da må vi nullstille og se hva som er forskjellig fra forrige gang. Vi må ha noen refleksjoner rundt hva vil de vil gjøre annerledes, sier Røer.

Hjelp til praktiske ting

– I sommer var jeg med på alt i TAFU. Fisking, golf, bading, rafting og mye annet gøy. Jeg har aldri hatt en så innholdsrik sommer, forteller Silje.

Hun fikk hjelp til å skrive jobbsøknader, budsjett, søknader til NAV og en rekke praktiske ting.

– Etter mange år med rus henger det igjen skam og mindreverdighetsfølelse. Å sette opp et budsjett når du aldri har gjort det før, er krevende.

Begynte å studere

Hun søkte og fikk jobb i juli, i august begynte hun å studere.

– Jeg hadde tatt alle fagene jeg trengte. Det var stort å få det til og fantastisk at jeg kom inn på det studiet jeg aller mest ønsket meg.

Som fulltidsstudent med deltidsjobb er det travle dager for Silje. Hun er fremdeles regelmessig på TAFU. En gang i uken får hun privatundervisning i matematikk. Trenger hun hjelp i forbindelse med oppgaver, får hun også hjelp til akademisk skriving.

Ble kursholder for andre kvinner

Dommen hun fikk i 2020, ble sonet med 490 timer samfunnstjeneste, avtjent gjennom Crux. Nå er hun kursholder for en kvinnegruppe samme sted.

Jeg håper jeg kan bidra til at flere kvinner søker seg hit

– Jeg tror på tilbud rettet mot kvinner. Ideelt sett burde rusbehandling være separat for både kvinner og menn. Det handler om grenser og kroppspress som skaper uro. Er det menn der, tar kvinnene med seg livsførselen fra rusmiljøet. Kvinner i rusmiljøet stoler ikke på andre damer. I behandling for bare kvinner må de lære seg å stole på hverandre og heie på hverandre.

Silje kommer til å fortsette på TAFU. Det betyr mye for tryggheten. De ringer, de heier på henne, og har hun en tung dag har de alltid noen oppmuntrende ord.

– Jenter som kommer ut av behandling eller fengsel, må få vite om dette tilbudet. Jeg har virkelig tro på TAFU. Her blir vi tatt godt vare på. Selv om det fremdeles er flest menn, er det ikke skummelt. Jeg håper jeg kan bidra til at flere kvinner søker seg hit, sier Silje.

Sosial kompetanse

– Vårt største virkemiddel er å jobbe med sosial kompetanse. Vi vet at sosial kompetanse og evne til samarbeid er viktig både i studier og jobbsituasjoner, sier Onarheim.

Forleden tok en tidligere deltaker turen innom fra Haugesund. Han hadde fått hus, familie og fagutdannelse.

– Da han kom inn døren og ga meg en klem, tenkte jeg at målet er nådd. Det har vært mange slike opplevelser gjennom årenes løp. Det er disse historiene vi lever på, sier Onarheim og fortsetter:

– Men motsatt er den ultimate ytre grense at noen dør mens de er deltakere. Vi vet at det er høy dødelighet i målgruppen, og vi må regne med at det kan skje.

–  «Kriminell» er ikke en egenskap

I TAFU er menneskesyn er et viktig nøkkelbegrep. «Ingen er mer menneske enn andre». Det er lett å tenke at «han er jo kriminell».

– Det er en farlig vei å gå. Kriminell er ikke en egenskap, det er handling en blir en del av, eller et offer for. De er så mye annet, en bror, en sønn, en kollega, en venn og et mennekske, sier Onarheim.

– Relasjonen er det viktigste. Jo bedre relasjon, jo enklere er det å utfordre, sier Røer.

Onarheim sier at relasjoner selvsagt er viktig, men påpeker at den ikke skal være for tett.

– Passe nærhet og distanse, sier han. – Relasjonen skal være preget av engasjement. I konsekvenspedagogikken er interesse og engasjement en forutsetning for å komme i relasjon.

Håper flere byer satser på modellen

– 15 år med TAFU. Hvordan har reisen vært?

– Vi hadde et knippe ledere som ville få det til, og stabile ansatte med høyt engasjement og troen på denne måten å jobbe på. Men reisen har hatt opp- og nedturer. Vi håpet virkelig at flere enn Rogaland ville satse på denne modellen. Jeg har vært med på flere møter med tanke på oppstart i andre byer. Det er en stor skuffelse at vi i dag er alene, sier Onarheim.

Moderorganisasjonene er førnøyde og hovedmålene står fast: Deltakerne skal bli selvforsørgede og unngå tilbakefall.

– Jeg er opptatt av at TAFU er i utvikling. Vi må gjøre gode, små endringer, men ingen kvantesprang. At vi nå har åpnet opp for kvinner, er positivt, sier Onarheim.