Hver ettermiddag gikk han i uthuset for å røyke hasj mens ungene gjorde lekser

Det hele startet med at «Pers» samboer plutselig en dag ville ut av forholdet. De hadde vært kjærester siden ungdommen. Han var midt i 20-årene da de to ble foreldre. Den lille familien hadde hverken tid eller behov for festing eller rusmidler.

Men det skulle endre seg da Per etter hvert ble alenepappa halvparten av tiden.

Han ble overrasket da samboeren ville gjøre det slutt. Slik han ser det, bestemte hun for mye i familielivet og var altfor opptatt av fasaden. Det mislikte Per, men samtidig var hun en trygg person i livet hans. Hun passet på ham – nesten litt slik moren hadde gjort i barndommen.

– Mitt liv var nok på mange måter slik mange menn lever livene sine, oppsummerer Per. 

Nå er han midt i 30-årene. Per er ikke mannens egentlige navn.

Gjør aldri noe halvveis

Etter bruddet gikk han inn i et mønster som han kjente fra tidligere i livet. Når han slet med lærevansker på skolen, ble han best på idrettsbanen. Når han tjente for lite på jobben, sluttet han, selv om han stortrivdes. Da han senere igjen fikk dårlige betingelser som ansatt nederst på rangstigen, startet han i stedet sin egen bedrift.

Per gjør aldri noe halvveis.

Nå skulle han bevise at han skulle klare situasjonen som alenepappa annen hver uke. Han kjøpte ny bolig og proklamerte høyt at han skulle klare seg uten ny dame. Ungene skulle være førsteprioritet.

Identitetskrise

– Jeg visste ikke helt hvem jeg var. Likevel ble jeg besatt av å klare alt selv. 

Ganske raskt etter samlivsbruddet begynte Per likevel å lete etter en ny partner. Det rotet de nye kjærlighetsrelasjonene skapte, gjorde ham sårbar og skuffet. 

Å ty til det lovlige rusmiddelet alkohol var aldri aktuelt

Uroen i brystet og tankene i hodet gikk raskt på høygir. Det var stille i leiligheten når ungene ikke var der. Veien til sofaen var kort. Han syntes synd på seg selv.

– Å ty til det lovlige rusmiddelet alkohol var aldri aktuelt. Kroppen tåler det dårlig, jeg blir bakfull, og rusen har jeg aldri likt spesielt godt.

Hasj som pusterom

Ideen om hasj som en «deilig pause» kom opp da han mintes et par opplevelser som tenåring. De to-tre gangene han røkte hasj den gang, husket han som «et himmelsk velvære» og en måte å koble ut støy i hverdagen.

Et raskt søk etter selgere på Tik-Tok eller snakke med noen kompiser var alt som skulle til for å skaffe seg stoffet.

Stort sett røkte han alene, av og til gjennom hele helgen. Han sørget for at venner og familie ikke skulle komme innom. Å stå opp mandag morgen for å drive bedriften var fortsatt ikke et problem.

Barneuke med hasjabstinens

Barneukene ble etter hvert verre å forholde seg til. 

– Søvnen ble borte. Leksene til barna skulle gjøres, og jeg måtte huske alle bursdager og aktiviteter. Samtidig kokte det av jobbting oppi her, sier han og peker til hodet sitt.

Ungene merket ingenting. Det er jeg hundre prosent sikker på.

Når Per ikke klarte å roe seg rundt ungene, sa han til dem at han skulle hente noe i uthuset. Der ute rullet han en joint og tok tre-fire trekk. Tilbake i stua var uroen borte.

– Ungene merket ingenting. Det er jeg hundre prosent sikker på. Jeg var ikke rusa, bare rolig. Det trengte jeg.

– Var det ikke ubehagelig å oppbevare hasj i et hus med barn?

– Lengst inne i det høye skapet ville de aldri finne det. Og sneipene la jeg igjen i uthuset. Jeg brukte plastikkhansker for at de ikke skulle lukte noe av hendene mine. 

Hemmeligheten i skjulet

Vi går ut i uthuset. Den rene høstluften fyller rommet. Det er ingen hasjlukt å spore. Han graver med fingrene etter noen gamle sneiper i et lite hulrom under dørterskelen. Et par velbrukte plasthansker innimellom barnevogn, akebrett og høytrykksspyler, avslører hemmeligheten han drev med her ute. 

– Men det er ulovlig å røyke hasj? 

– Jeg tenker ikke slik. Alkohol som er lovlig, er jo mye verre på alle vis. Kroppen min tåler ikke det. Jeg drikker nesten aldri. Med hasj fungerer jeg helt fint dagen etter. Det er bare en av mange fordeler. Problemene oppstår først når man blir ordentlig hekta. Det ble jeg. 

Per er ikke alene –   flere menn bruker hasj nå enn før. Tall fra rusmiddelstatistikken til SSB kom mandag. Den viser at 9 prosent av menn har brukt hasj siste 12 måneder i 2024.  Det er en økning fra 6 prosent fra 2023. For kvinner ligger prosentandelen stabilt på 4.

Hasj kontra alkohol

Hasj er legalisert eller selges under kontroll i flere europeiske land, for eksempel Luxemburg, Malta og fra februar i år i Tyskland. 

Så hvor farlig er det å røyke hasj i forhold til å ta et par glass vin, slik som Per beskriver?

Professor Thomas Clausen ved SERAF mener det er vanskelig å sammenligne effekt og bivirkninger av cannabis og alkohol.

Når man har vanskeligheter med å kutte ut, kan man være på vei til å utvikle avhengighet.

– Omfanget av rusmiddelinntaket er viktig for å forstå skadepotensialet. Et par trekk av cannabis er mindre farlig enn å røyke massivt over lang tid, akkurat slik som at det er mindre farlig å drikke et glass vin enn en flaske.

Faren for avhengighet er der for begge, og den øker ved større og hyppigere inntak. Når man har vanskeligheter med å kutte ut, kan man være på vei til å utvikle avhengighet, påpeker han.  

Rus og foreldrerollen 

Clausen mener det er problematisk dersom man har eneansvar for barn og samtidig ikke klarer å ha kontroll på sitt rusmiddelbruk. 

– Da bør alarmklokkene ringe. En edru forelder vil fungere bedre enn en som drikker alkohol eller røyker cannabis. 

 Clausen forteller at det i litteraturen er beskrevet at 12-15 prosent av de som defineres som blant «konsumenter av alkohol» vil ha eller utvikle et forbruk som kan skade deres helse eller sosiale liv.

Noe tilsvarende estimat for cannabis er 8 prosent, men estimatet er basert på gamle data med marihuana fra USA på 80-90 tallet.

– Den gangen var cannabis svakere enn det som er vanlig i dag. Vi antar derfor at kanskje rundt 10 prosent av «konsumenter av cannabis» vil utvikle et forbruk som kan skade deres helse eller sosiale liv.

Ble deprimert og gikk opp i vekt

Roen, men også appetitten,vokste når han røkte. Han ble liggende med jointen i sofaen, gjerne sammen med potetgull eller popcorn. Han ble dvask og la på seg 20 kilo. Når stoffet gikk ut av kroppen, ble tankene mørkere og kroppen mer energiløs.

Jeg vet egentlig ikke om jeg planla å bruke det repet.

Det var da han fant frem repet.

– Jeg vet egentlig ikke om jeg planla å bruke det repet, men mor ble bekymret. Hun tok meg til legevakten.

På legevakten jobbet en eldre lege. Han lyttet til alt Per grublet over. Det han har opplevd av traumatiske hendelser, tap og svik.

– De andre pasientene fikk bare vente, sa legen etter 90 minutters samtale. Så ga han meg en ny time. Siden har vi beholdt kontakten.

Han er en mann som forstår, en relasjon man kan stole på. Det betyr alt.

Bare for noen uker siden var han hjemme hos legen og snakket i flere timer.

– Han er en mann som forstår, en relasjon man kan stole på. Det betyr alt. Ved siste samtale gråt legen da han fortalte meg om sitt eget liv.

Fastlegen ville ta fra ham førerkortet

Den eldre legen mente at man bare kunne få hjelp av dem som har hatt det vanskeligere enn en selv.

– Jeg vet ikke om det stemmer, men det er noe i det, sier Per. 

Kommunikasjonen funket i alle fall ikke særlig godt da han i en annen dårlig periode gikk til fastlegen for å be om urinprøvekontroll.

– Hun startet samtalen med at hun måtte ta fra meg sertifikatet.

Tidligere hadde en venn vært min «kontrollør»

– Hva gjorde du da?

– Jeg var på vei til å gå, men stoppet meg selv og prøvde å si at jeg faktisk trengte hjelp.

–  Tidligere hadde en venn vært min «kontrollør». Jeg kjøpte selvtestene. Men så ble det vanskelig at vedkommende skulle ta ansvaret med å følge meg opp. Det ødela noe med relasjonen vår. Det var derfor jeg oppsøkte fastlegen.

Heldigvis konfererte hun med en eldre legekollega som var enig med meg. Ettersom jeg hadde bestemt meg for å slutte og derfor ville ta prøver, så var det ingen grunn til å ta fra meg sertifikatet.

Valgte selv å tisse på glass

Hver uke tisset Per på glasset mens legesekretærene observerte. De analyserte prøvene viste stadig mindre mengde cannabis. Det kan ta uker før hasjen er ute av kroppen. Til slutt var prøvene helt rene.

På slutten gikk det tre uker mellom hver prøve. Da hendte det at Per tok en joint rett etter en urinprøvedag. For å sikre seg at prøven ikke skulle slå ut, drakk han seg opp slik at urinen ble tynnet ut ved neste prøve tre uker etter.

En annen gang ruset han seg på ketamin for å unngå utslag på prøvene. Men den rusen er ikke noe han vil oppsøke igjen. Andre rusmidler frister heller ikke.

Uansett er det jeg selv som må bestemme meg for å slutte

Legen foreslo å avslutte kontrollene etter et halvt år – uten noen gang å ha snakket ordentlig med ham.

– I hvilken grad hjalp hun deg?

– Uansett er det jeg selv som må bestemme meg for å slutte, men det hjalp likevel noe å ha den avtalen.

– Spurte fastlegen om hvordan du forholder deg til ungene dine når du ruser deg?

– Nei. Men det fryktet jeg. Den eldre legen har vært tydelig på at han må melde til barnevernet hvis jeg igjen begynner å ruse meg mens ungene er her.  Både dette med ungene og sertifikatet har holdt meg tilbake fra å oppsøke profesjonell hjelp. Jeg har bare gjort det ved skikkelige kriser, totalt tre ganger.

Lite profesjonell hjelp

Første gang var ikke så lenge etter bruddet med moren til barna. Per fikk et angstanfall på jobb. Kollegaer tok han med til legevakten i nabobyen. Han ble henvist direkte til lokal DPS.

– På DPS hjalp de meg til å sortere i forhold til vanskelige relasjoner. Strategisk nok snakket jeg minimalt om rusen, som heller ikke var et stort problem da. De var flinke.

Jeg har hatt, og har fortsatt, et avhengighetsproblem

Per har venner og familie som hjelper ham. Noen er forsiktige A4-mennesker med kone og barn. Andre lever mer ustabilt – med og uten unger, og med og uten rusmidler. Per snakker med dem om forskjellige ting; om drømmer, tanker og følelser. Det er og har vært helt avgjørende for ham. Det er lett å merke at han er blitt vant til å være åpen og emosjonelt nær.

Roen er en annen

– Jeg har hatt, og har fortsatt, et avhengighetsproblem – til flere ting enn bare hasjen. Trening, for eksempel. Men nå er det langt mindre. Jeg har mer oversikt over livet. Det har virkelig hjulpet å ha venner, familie og ikke minst den eldre legen. De godtar at jeg driter meg ut innimellom.

– Når røkte du sist?

– Kun et par ganger i sommer.

Per har funnet en dame som han synes er skikkelig bra. De bygger litt etter litt opp et forhold.

– Jeg kjenner meg fri sammen med henne. Jeg trenger ikke lenger være noe annet enn det jeg er. På jobben er administrative ting fjernet fra mine skuldre. Og ungene har det bra.

Behovet for å roe meg ned, er ikke lenger der. Heldigvis.

(Per er ikke mannens egentlige navn. Enkelte detaljer i denne historien er forandret av hensyn til anonymiteten.)