Liv (54) mister boligen hun har hatt i over åtte år. Det er hun ikke alene om.

Frelsesarmeen vant anbudet i Oslo kommune om botilbud for mennesker med rus- og psykiatrilidelser, såkalte ROP-lidelser.

Dermed legges Kirkens  Bymisjons 54 boliger for mennesker med ROP-lidelser ned.  Frelsesarmeen slår sammen to av sine botilbud, og vil på sikt ha like mange plasser som de har i dag.  Det er resultatet av anbudsrunden.

Anbudet går ut på å leie bolig i tillegg til at det skal finnes en dag- og kveldsbemannet base samlokalisert med leilighetene eller hyblene. Kontrakten er for de neste seks år, pluss eventuelt 2+2 nye år.  

Konsekvensen av anbudet blir:  

• Kirkens Bymisjons ByBo med samlokalisert personalbase: 54 plasser legges ned 
• Frelsesarmeen vil fra kontraktstart i juli i år ha 34 plasser som alle er lokalisert i Oslo. Det skal trappes opp til 43 plasser innen 1.september 2027.  
• For å lage det nye tilbudet, slår Frelsesarmeen sammen Fabo og Bosatt med samlokalisert personalbase.  Per i dag har de 43 plasser til Oslo-borgere, inkludert 14 plasser i Asker, opplyser områdeleder i Frelsesarmeens rusomsorg.

Må vurderes på nytt

Ingen av dagens beboere vil automatisk få tilbud om det fremtidige botilbudet. Beboerne må i likhet med andre interesserte, vurderes på nytt av den enkeltes Nav-kontor, som igjen sender søknad videre til inntakskontoret i Velferdsetaten.  

ByBo-beboer fortvilet

Liv Salamonsen (54) har bodd i ByBo i åtte og et halvt år. Hun har fått mange fysiske plager av et hardt liv dominert av rus og psykiske lidelser.  Det er likevel ikke hjelpen til dusj, vask, rydding og handling som ser ut til å være det mest avgjørende.  

Det aller viktigste er støtten Unni Sandodden og de andre ansatte har gitt henne på veien til å godta at livet ikke ble slik hun hadde ønsket.

Det tok lang tid å bygge tillit og en tro på at noen kunne bry seg. Hun kan ikke glemme at de ansatte på ByBo besøkte henne da hun for noen år siden var innlagt i psykiatrisk avdeling.  

– Nå hadde jeg belaget meg på å bo her resten av livet, men så skjer dette, sier Liv med tårer i øynene.  

Nav-kontor i en helt annen bydel  

Da Liv var uten fast bopel, fikk hun tildelt Nav-kontoret på Holmlia som sitt. Hun har aldri hatt tilknytning til området som ligger et stykke fra Oslo sentrum. Hun frykter for at Nav vil tilby en bolig langt fra den eneste personen som fortsatt besøker henne; hennes yngste datter.  

– Og hvordan skal jeg klare meg uten tryggheten jeg har her, spør Liv.  

Før ByBo hadde Liv et omflakkende liv; kommunal bolig, hospits, lange institusjonsopphold innimellom perioder der hun bodde på gata. På gata kjøpte hun rusmidler. Nå leverer hjemmesykepleien LAR-medisin og faste doser med beroligende medisin en gang i uken.  

–  Alle tilbudene trengs 

Liv og de ni andre beboere har tilgjengelig hjelp bare på dagtid i ukedagene. Ved noen av de andre fire boligene Bymisjonen har rundt i byen, er det mer tilstedeværelse av ansatte. Securitas er backup når annet personell ikke er i huset.  

– Når beboeren vet at vi kommer tilbake neste formiddag, klarer de oftest å vente. Trygghet gjør at man blir mer selvstendig, får økt tålmodighet og tro på seg selv, forteller Unni Sandodden.

Hun vil ikke være med på å sette Frelsesarmeen opp mot Bymisjonens tilbud.  

– Det er mer enn nok av folk som trenger denne typen boliger. Det trengs flere – ikke færre. Det ble nylig påpekt i Riksrevisjonens rapport, sier Unni. Hun har jobbet i Bymisjonen i 17 år. 

Bymisjonens tilbud avvist

 «Tilbudet til Kirkens Bymisjon ble avvist på grunn av ikke akseptable priser.» Det opplyser avdelingsdirektør i Velferdsetaten Kjerstin Ringdal til Rus & Samfunn i en e-post.Bymisjonens tilbud ble ikke reelt vurdert.

Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Bymisjonen kommenterer utsagnet fra Velferdsdirektøren slik:

 «Det er riktig at kommunen sa nei til å betale det vi mener at det koster å gi et godt nok tilbud til beboerne, skriver hun i en e-post.

 «I mange år har vi brukt av egne midler for å ha den standarden vi mener er nødvendig. Bare i fjor ble det over 12 millioner kroner. Den regningen kan vi ikke lenger ta. Vi sier også nei til å gi beboerne et dårligere tilbud. Og vi sier nei til å gi de ansatte lavere lønn og dårligere pensjonsvilkår.»