-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Jeg er overrasket over hvor dårlig tilpasset tjenester og behandling er til mennesker med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse. Det sier riksrevisor og prisvinner Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Prisen for godt ruspolitisk arbeid går i år til Riksrevisjonen. De har satt søkelys på den svært alvorlige situasjonen for personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse. Det er Rusfeltets hovedorganisasjon som deler ut prisen.
– Gjennom sitt arbeid har prisvinneren bidratt til større åpenhet og ansvarliggjøring av myndigheter, og bedret kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen – til beste for en svært sårbar gruppe i samfunnet. Som et uavhengig kontrollorgan har prisvinneren stor troverdighet. De taler makta midt imot – uavhengig av politisk farge – og løfter fram svakheter uten å pakke det inn.
Det sa styreleder i Rusfeltets hovedorganisasjon, Kine Haugen da hun overrakte prisen onsdag sammen med leder Jan Gunnar Skoftedalen på konferansen Ruspolitisk arena i Oslo.
Advarer om alvorlige konsekvenser
Slik konkluderer Riksrevisjonens rapport: Myndighetene har ikke sørget for at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse får den hjelpen de trenger. Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, familiene deres og samfunnet.
Få dager før prisutdelingen møter Rus & Samfunn riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på kontoret hans, høyt hevet over Storgata. Han har ikke langt å gå for å finne noen av menneskene rapporten omhandler: Litt lenger borte i gaten holder det åpne rusmiljøet i Oslo til. Det finnes fortsatt, etter å ha blitt jaget fra sted til sted i hovedstaden gjennom flere tiår.
Den omfattende rapporten ble lagt frem i februar. Den fikk stor oppmerksomhet.
Dette var noen av de alarmerende funnene i rapporten:
– Hvilke funn har gjort mest inntrykk på deg?
– Dette er en særskilt sårbar gruppe som er vanskelig å nå frem til og behandle. Det som nok har overrasket meg sterkest, er at tjenestene ikke er tilpasset denne gruppen. Mange av de personene som har disse lidelsene, ønsker ikke tjenester. I tillegg har de problemer med å kunne følge opp tjenestene selv, sier han..
Det virker som at man i veldig stor grad forholder seg til et sett av alminnelige regelverk som ikke passer for en gruppe som nettopp er utenfor denne alminneligheten.
– Denne pasientgruppen har de laveste levekårene i Norge. De lever 15-20 år kortere enn gjennomsnittet, har ofte lav utdanning, er uten arbeid og topper statistikken over bostedsløse. De har behov for mange ulike tjenester, men opplever mange barrierer for å nyttiggjøre seg tjenestene, påpeker Schjøtt-Pedersen.
– Og skal man kunne gi dem en relevant behandling, så må det ligge en erkjennelse av at da kan du ikke forholde deg til vanlige måter å gå frem på.
– Et paradoks
– Det er for eksempel et paradoks at spesialisthelsetjenesten ofte forventer at pasienten må være rusfri for å få behandling for sine psykiske lidelser.
Det at man ikke erkjenner å tilpasse tjenestene i tilstrekkelig grad, det er et tankekors, fastslår riksrevisoren engasjert.
– Det virker som at man i veldig stor grad forholder seg til et sett av alminnelige regelverk som ikke passer for en gruppe som nettopp er utenfor denne alminneligheten.
– Jeg tror det vesentlige poenget her er at man må erkjenne at denne gruppen har et stort oppfølgingsbehov, og at den oppfølgingen må skje tilpasset deres forutsetninger.
– Hvorfor satte Riksrevisjonen i gang denne undersøkelsen?
– Vi arbeider etter en bevisst prioritering av sårbare grupper, som er en av seks vedtatte hovedområder for oss. Den andre årsaken til at vi startet gjennomgangen, er kunnskap fra tidligere undersøkelser om at denne gruppen ikke hadde de tjenestene de skulle ha, sier Schjøtt-Pedersen.
– Hvor ofte konkluderer dere med sterkt kritikkverdig, Riksrevisjonens sterkeste kritikkform?
– Det er svært sjelden og det skal mye til. Da skal det være et område som kan få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet. I dette tilfellet så vi at myndighetene ikke har gjort nok for at ROP-pasienter får den hjelpen de trenger. Manglende behandling kan få alvorlige konsekvenser, både for den enkelte pasient, for deres familie, og for samfunnet.
– Ett eksempel er risiko for vold fra personer som ikke får den hjelpen de skal ha.
Fornøyd med svarene fra statsrådene
Riksrevisjonens rapport har også vedlagt svarene fra statstråder i tre departementer om hva de vil gjøre med det undersøkelsene avdekker. Det gjelder Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
– Hva syns du om det de svarer på den sterke kritikken ?
– Jeg synes svarene viser at departementene tar utfordringene rapporten viser, alvorlig. De redegjør grundig for hvordan de vil følge opp, sier han.
– Helseministeren svarer med en ganske systematisk gjennomgang av hva de er i ferd med å gjøre og hva de ser for seg at de skal gjøre. Også arbeidsministeren er veldig tydelig på at dette tar hun alvorlig, påpeker han. – De anerkjenner de anbefalingene vi har gitt og sier at dette skal følges opp.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortinget sluttet seg til Riksrevisjonens anbefalinger i april. Komiteen skriver blant annet: "Komiteen mener at samhandling mellom aktører er helt avgjørende for at personer med ROP-lidelser skal få riktig hjelp og oppfølging."
Følger alltid opp
Riksrevisjonen følger alltid opp rapportene sine. Så om to-tre år kommer en vurdering av om Stortingets vedtak og forutsetninger er fulgt.
– Hvis vi mener det ikke er godt nok, kan vi uttrykke ny kritikk, og følge opp saken videre.
Og i noen tilfeller så kan det også være slik at utfordringene er av en sånn karakter at man må gå inn med en ny rapport.
Men det er ikke det vanlige, sier han.
– Her er det jo en sterk kritikk med tydelige anbefalinger. Så jeg forventer at det følges opp. Særlig når departementene har vært veldig tydelige på at de tar funnene alvorlig.
– Silotenkning
Flere rapporter har påpekt de dårlige forholdene for denne gruppen tidligere. Blant annet Helsetilsynets tilsynsrapporter for syv år siden. Har Riksrevisjonen større gjennomslagskraft enn andre?
– Ja, det skal jo en riksrevisjon ha. Personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser er særlig utsatt når tjenestene mangler kontinuitet og koordinering. En av utfordringene vi ser i denne undersøkelsen, er manglende samarbeid mellom ulike etater og uklarhet om hvor ansvaret ligger. Uklare ansvarsforhold kan føre til at personer med ROP-lidelser blir kasteballer i systemet.
Det kan i seg selv være en årsak til at man ikke får de tjenestene man skal ha.
Han legger til:
– Det er forresten et tema som går igjen over hele fjøla i alle våre undersøkelser, at samordningen mellom de ulike offentlige virksomhetene ikke er bra nok.
Vi har en veldig klar silotenkning i norsk forvaltning. Det går fra departementene og helt ut til de ytterste tjenestene.
Og det får særlig betydning i de tilfeller der hvor et samspill mellom ulike etater er helt nødvendig. Det er mer alvorlig i denne type tilfeller.
– Noen må ta styring
–Hva kan gjøres med det?
– Det forutsetter at det skjer en avklaring av ansvar, og at noen, for å si det sånn, tar styring.
Men et grunnleggende problem er erkjennelsen av utfordringen, og erkjennelsen av at her må man tilnærme seg på nye måter.
Videre sier han:
– Samfunnet har en generell mangel på kapasitet for å løse ulike utfordringer. Dette er også en gruppe som er veldig ressurssvak når det gjelder å ivareta sine interesser og sine rettigheter. Og det er nok dessverre slik at de som står på, lettere får tilgang til ressursene enn de som ikke gjør det. Når disse til overmål vegrer seg mot behandling, så starter du på minus.
RHO skuffet over regjeringen
–Rusfeltets hovedorgansisasjon skrev på sitt nettsted i forrige uke at "Regjeringen overser Riksrevisjonens rapport om ROP- pasienter." De er skuffet og overrasket over at de ikke finner tegn til satsing på ROP-pasienter hverken i revidert nasjonalbudsjett eller kommuneproposisjonen. Hva mener du om det?
– Revidert nasjonalbudsjett er en gjennomføringsproposisjon. Det er ikke nødvendigvis en melding for nye satsinger, det kommer i årsbudsjettet. Når det er sagt, mener vi i Riksrevisjonen ingenting om de prioriteringene som ligger i de ulike budsjettene, smiler han, og legger til: . – Her var det nok den tidligere finansiministeren som snakket.
Ingen planer om å gå inn i Helse Sør-Øst-anskaffelsen
– I fjor høst gikk flere tusen fra rusfeltet i demonstrasjontog mot den offentlige anskaffelsen i Hese Sør-Øst, der 14 behandlingssteder mistet avtalen med det offentlige og sto i fare for å bli nedlagt. Mange av stedene behandler ROP-pasienter. Anbudsprosessen er ennå ikke avsluttet, og er blitt kalt "kaotisk" etter avlysninger, feil og to rettssaker. Er en slik offentlig anskaffelse noe Riksrevisjonen vurderer å gå inn i?
– Vi kan gå inn i offentlige anskaffelser og har gjort det, på ulike vis, blant annet for å se om de mål som Stortinget har fastsatt, blir nådd ved anskaffelsene. Men vi har ingen plan om å gå inn i denne offentlige anskaffelsen spesielt. Vi har mange ting som kunne vært undersøkt, og vi er nødt til å prioritere veldig strengt.
Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig:
Konklusjoner i rapporten:
Begrunnelsen for prisen: