Fikk rusfeltets fagpris: – Jeg har alltid vært opptatt av de svakeste

Psykiater og rusmedisiner Lars Linderoth hedres med fagprisen fra Rusfeltets hovedorganisasjon for sitt mangeårige arbeid med mennesker som lever med både rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser. Han deler den med Anne Landheim, les intervju med henne her.

– Gjennom sitt virke har han hatt en fantastisk evne til å koble klinisk virksomhet og overordnet kunnskap, sa RHO-leder Jan Gunnar Skoftedalen og styreleder Kine Haugen ved overrekkelsen tirsdag kveld.

– Han har vært en sterk talsperson for integrert behandling og tilgjengelig tjenester. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er en forutsetning for å lykkes, og dette har han vist i praksis, fortsatte de.

– I tillegg er han en talsperson for at behandling ikke bare skjer i terapirommet. Det skjer i møtet med pasientene.

Linderoth har vært en tydelig stemme for metoden integrert behandling, og for at de mest sårbare og vanskeligstilte pasientene skal få helsehjelpen de har krav på.

– Dette er en stor anerkjennelse for noe som ofte er usynlig, og som blir dyttet vekk til fordel for dem som fungerer bedre, sier psykiateren til Rus & Samfunn.

Rus og psykiatri i hver sin silo

Da Linderoth ble spesialist i psykiatri for 30 år siden, i 1995, var rusbehandling og psykisk helsevern to adskilte verdener.
 – Rus var et eksklusjonskriterium for å få behandling i psykiatrien. Vi hadde én dag om alkohollidelser i spesialiseringen. Utover det lærte vi ingenting om rus, forteller han.

 – Og sånn er det dessverre fremdeles, det er mitt klare inntrykk. Folk som jobber i psykisk helsevern, kan altfor lite om rus.

Mange med det som da ble kalt dobbeltdiagnoser ble avvist av psykisk helsevern på grunn av rusbruk, eller avvist av rusbehandling på grunn av psykiske lidelser. Selv etter at ROP-retningslinjen kom i 2011, mener han at kompetansen fortsatt er for lav i psykisk helsevern. Konsekvensen er at mange ikke får virksom og riktig behandling.

Fra sekvensiell til integrert behandling

Linderoth peker spesielt på feilbruk av diagnosen «rusutløst psykose». Den brukes ofte feil fordi behandlere ikke kan nok om rusmidlenes virkning. Dermed får pasientene ikke hjelpen de egentlig trenger. 

 – Mange i psykisk helsevern blir diagnostisert med en rusutløst tilstand, og da er de liksom ikke psykisk helsevern sitt ansvar lenger. De blir stemoderlig behandlet og blir utskrevet ganske raskt. Men det er jo helt feil, og ROP-retningslinjen fastslår noe ganske annet.

 – Kunnskap må inn i utdanningen

For å endre dette, må utdanningssystemet ta større ansvar, mener han.
 – Vi må gå til universitetene og de andre utdanningsinstitusjonene og presisere viktigheten av å lære om dette. Hvis ikke, blir pasientene skadelidende.

Han ser også manglende kompetanse i TSB, særlig når psykiske lidelser overses hos ruspasienter. – Dette går begge veier, understreker han.

En viktig dreining i hans faglige ståsted kom da han tok i bruk integrert behandling – en modell hvor rus og psykisk lidelse behandles samtidig, i samme team.

 – Da jeg begynte å jobbe på Tøyen DPS for 30 år siden, fantes det ikke noe poliklinisk behandlingstilbud til de som var over 30 år og brukte illegale rusmidler. Så mye er også blitt bedre.

FACT og samhandling

I 2012 var han med på å etablere Samhandlingsteamet i Bærum, senere utviklet til FACT-modellen. Teamene jobber tverrfaglig og oppsøkende, med kommune og spesialisthelsetjeneste tett integrert.
 – Å jobbe med folk med lavt funksjonsnivå og alvorlige symptomer er ikke noe du gjør alene på kontoret ditt. Det er teamarbeid som må være sterkt tverrfaglig, sier han.

Resultatene var tydelige: Flere fikk stabile boforhold, behandling og redusert kriminalitet gjennom koordinert innsats mellom helsetjeneste, boligkontor og politi.

Lyspunkter og videre arbeid

Til tross for utfordringer, ser Linderoth en positiv utvikling. Rusbehandling er nå en del av helsevesenet, det finnes egne spesialiteter i rus- og avhengighetsmedisin, og brukerorganisasjonene har fått en sterkere stemme. Mange av de tidligere hullene i tilbudet er tettet igjen.

– Har det av og til virket håpløst å hjelpe de alvorligst syke ROP-pasientene?

– Jeg har jobbet med de dårligst fungerende i Oslo i 25 år, og jeg våger påstanden at det alltid er mulig å gjøre noe for alle. Det kan være små endringer, men de gir ofte store ringvirkninger, sier han.

Som pensjonist fortsetter 68-åringen arbeidet gjennom undervisning, veiledning og fagutvikling. Nå jobber han sammen med andre om å utvikle en modell for å etablere integrert behandling i kriminalomsorgen.