Tak over hodet for kvinner i aktiv rus

Kristiansand

–  Jeg får mye hjelp, og de ansatte bryr seg. Jeg trives veldig godt, sier beboeren vi møter på Babettes hus. Vi kaller henne Trine.

Hun forteller at hun begynte å drikke tett etter to dramatiske dødsfall i nær familie, da hun var i slutten av 30-årene. Nå er hun 57, og medgir at hun aldri hadde trodd hun ville bli rusmiddelavhengig. Alkohol har hun mer eller mindre sluttet med. Nå handler det om amfetamin og andre stoffer.

De som ikke har økonomi til noe annet, kan tildeles akuttplassering i en nødbolig. Det er Nav som tildeler. Det er ønskelig at de har tilhørighet til eller har hatt siste nevnte adresse i Kristiansand kommune.

Før Trine kom til Babette, hadde hun en kommunal bolig.

– Det ble mer og mer fukt, sopp og råte. De mente det var min feil, og kastet meg ut.

En feltsykepleier kommer regelmessig innom nødboligene. Det setter Trine pris på. Han er grei og vil gjerne være til hjelp.

– Jeg har dårlig helse og trenger hjelp og støtte. Jeg føler jeg snart er klar for avrusing, og er i dialog med Nav om LAR. Jeg trenger det for å komme meg videre.Hun verker i skuldrene og har vondt for å gå, så dagene er stort sett rolige. Hun ønsker en livsstilsendring, og har planer om å begynne å trene sammen med sønnen.

– Heldigvis har jeg sønnen min. Han er min bestevenn i livet.

Trine har bodd i nødboligen siden august 2025. 

Kastes til ulvene

– Jeg synes ruspolitikken er helt syk. Du kommer på avrusing, og så snart du er ferdig kastes du til ulvene, sier Trine.

– Ja, det er komplisert og vanskelig. Det forstår vi, sier avdelingsleder ved Babettes hus, Camilla Skagestad.

Babette er en nødbolig, ikke en behandlingsinstitusjon. Verdighet og at beboerne skal føle seg vel er viktig. De ansatte kan bidra med små aktiviteter som spa, manikyr og fotpleie.

– Alt av velvære er populært. Det er noe for deg også, Trine. Du er glad i å pynte deg og er alltid så velstelt, sier Camilla.

– Ja, jeg benytter meg av tilbudene. Fotmassasje gjør så godt. Nå må jeg få fikset tennene mine, sier Trine.

Camilla Skagestad er sosionom og har mange års erfaring fra Nav. Hun har vært avdelingsleder ved Babettes hus i to år.

Tap og traumer

I Babettes hus skal det være pent og rent med friske blomster. Målet er et godt sted å være for kvinnene, som er i aktiv rus med all sårbarheten det medfører. Mange har opplevd traumer og store tap. Noen er mødre.

Boligen tildeles via Nav, det gjelder alle bostedsløse. I prinsippet tildeles boligen natt for natt i inntil tre måneder. Men mange kommuner overskrider denne botiden.

– Vi ser noen blir lenger, og noen kommer og går. Mange kjenner vi fra før. Det dukker også opp nye ansikter. I fjor var snittalderen 36 år. Vi ser at det øker på med yngre. At unge jenter i rus blandes med voksne kvinner som er mer drevne i miljøet, er en utfordring. Det skal være trygt å bo hos oss, sier Camilla.

Nødboliger generelt er utfordrende og krevende. Miljøet er brutalt. Det er et hjertesukk.

Vold og trusler som går ut over sikkerheten til ansatte og beboere fører til utkastelse. Stort sett er det stille og rolig.

– De bor tett og vi er tett på. Bygger det seg opp til noe, merker vi det, og prøver å avverge det som eventuelt kan skje.

Nødbolig er en livssituasjon på vent. Målet for de fleste er varig bolig. Å bo i Babettes over tid kan være krevende.

– Bolig henger sammen med identitet og et sted å ha eiendelene sine. Mange har eiendeler spredt overalt i byen.

Små drypp av opplevelser

– De fleste beboerne har traumer i bagasjen og er i en kritisk fase i livet. Da kan vi ikke gi opp. Vi må gi dem noe meningsfullt å holde på med. Vi utgjør ikke alltid en forskjell, men vi prøver å gi noen små opplevelser selv om vi ikke alltid ser resultatet. Vi ser hele spekteret av følelsesregisteret. Støtte er kjempeviktig, understreker avdelingslederen.

Innimellom baker de ansatte. Det lukter godt og gir trivelige assosiasjoner.

– Jeg er enkel i matveien. Ristet brød med brunost er bra, men hjemmebakst er enda bedre. Av og til får vi Fjordland vi kan varme opp i mikroovnen. Vi får ikke lov til å bruke den om natten, sier Trine.

Kjøkkenet stenges om kvelden, og huset går i hvilemodus. Målet er ro og stabil døgnrytme. En hvilende nattevakt er på jobb.

De ansatte prøver å veilede og hjelpe beboerne videre til avrusing og behandling, og setter dem gjerne i kontakt med hjelpeapparat. Beboernes motivasjon varierer.

– Det viktigste er av vi ser dem, tar dem på alvor og møter dem der de er. Jeg tror det er noe av det viktigste vi kan gjøre i en nødbolig, sier Camilla.

Belegget er variabelt, fra lange ventelister til ledige rom. For å få akuttplassering i en nødbolig er det et krav at man ikke har økonomi til noe annet. Det er ønskelig, men ikke et krav at søkere har tilhørighet til kommunen.

Tilbud spisset mot kvinner i rus

Flere damer under samme tak kan medføre intriger. Beboerne kan ikke ta imot besøk på huset, og må gå ut dersom de skal treffe andre.

– De fleste har hverken bankkort, penger eller mobil. De er flyktige og vanskelig å komme i kontakt med. Det er så mye der ute som lokker, så det er ikke så lett å komme i posisjon. Vi vil gjerne være et mellomledd, slik at vi kan koble på hjelpeapparatet, sier Camilla.

Å begynne i det små og bruke tid er viktig. Alle blir sett og snakket med daglig.

– Vi er stolte når vi ser de går videre til behandling, eller finner seg en privat leid bolig. Det er stort, sier avdelingslederen.

Overdoser skjer sjelden. Terskelen for å ringe ambulanse og politi er lav, og de samarbeider tett med feltsykepleier.

I juni hadde Rus & Samfunn en artikkel om nødboliger for menn i Kristiansand. Kommunen har valgt å ha kvinner og menn boende hver for seg.

 – Det er viktig å ha et eget tilbud for kvinner. Mange opplever vold og overgrep, og trenger en trygg arena. Våre erfaringer er at de trives og synes det er trygt og godt her hos oss, sier hun.

I samarbeid med Iselin Berglyd Holme ved Rodeneset nødboliger for menn er Camilla Skagestad engasjert rundt utfordringene som omhandler kvinner og rus. Målet er å kartlegge kvinner i rus for å vise Nav og kommunen at det er behov for flere egne tilbud for kvinner.

– Med tanke på den risikoen de står i, er det viktig. Det er mye tøffere for kvinner, og de eksisterende tilbudene er lagt opp for menn. Det er mangel på tilbud spisset mot kvinner i rus, sier hun.

Kommunene svikter de bostedsløse 

En rapport som Riksrevisjonen publiserte i 2025, slår fast at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse (ROP-pasienter) ikke får den hjelpen de trenger. 

 Dersom kommunene ikke klarer å gi bostedsløse personer med ROP-lidelser et midlertidig botilbud, bryter de loven

– Det viser seg at kommunene ofte prioriterer andre vanskeligstilte ved tildeling av midlertidige kommunale boliger, sier spesialrådgiver Anna Ræder i Riksrevisjonen.

Nav i kommunene er forpliktet til å finne et midlertidig tilbud til personer som ikke klarer det selv.

– Dersom kommunene ikke klarer å gi bostedsløse personer med ROP-lidelser et midlertidig botilbud, bryter de loven, sier Ræder.

Rapporten slår fast at bostedsløshet i denne gruppen er et stort problem. Kommunene klarer ikke å skaffe egnede boliger. Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, familiene deres og samfunnet.

– Vi spurte alle kommunene om de hadde klart å fremskaffe midlertidig botilbud til alle som ønsket det i løpet av det siste året. Svarene var veldig ulike. Vi delte da opp i små, mellomstore og store kommuner.

Store kommuner sliter mest

Statistikken fra SSB fra 2023 om midlertidig botilbud lå til grunn. 6596 husstander hadde fått et midlertidig botilbud. 

– Da vi spurte mer spesifikt om folk med ROP-lidelser, svarte 36 prosent av de store kommunene at de ikke hadde ikke klart å skaffe midlertidig bolig til alle som hadde bedt om det. Hvis vi ser på alle kommunene, svarte 20 prosent at de ikke klarte det. Det er med andre ord de store kommunene som sliter mest med å skaffe midlertidige boliger.

– Hva var årsaken til at de ikke klarte å skaffe botilbud?

– 67 prosent svarte at de ikke hadde midlertidig tilbud som var tilpasset voldsrisiko. 60 prosent svarte at de manglet tilbud til mennesker i aktiv rus. 58 prosent svarte at aktuelle tilbud var fulle.

Botilbudet skal ifølge et rundskriv begrenses til maksimalt tre måneders varighet. Riksrevisjonen spurte kommunene om noen hadde hatt midlertidig bolig i mer enn tre måneder det siste året. 86 prosent av de store kommunene svarte ja. Totalt svarte 66 prosent at en eller flere hadde bodd mer enn tre måneder. 33 kommuner svarte at en eller flere personer hadde bodd midlertidig i et år eller mer. 

– Noen personer takket nei til et tilbud fordi de ikke ville bo i et tungt belastet rusmiljø. For noen er det skambelagt å bo i de midlertidige boligene.

De med ROP-lidelser prioriteres ikke

– Det er mange typer vanskeligstilte personer. Vi ser ofte at personer med ROP-lidelser ikke prioriteres, sier hun. 

I kommunene er det et økende problem. For det første mangler kommunene egnede boliger til denne gruppen. Det er også større og større press på boliger generelt.

– Undersøkelsen viser at det er veldig viktig å bosette denne gruppen i egnede boliger med sosiale tjenester tett på, som miljøvaktmester og andre som gjør at det blir mer ro. For å unngå utagering og vold har vi sett hvor viktig det er med boligsosiale tjenester tett på beboerne, sier Ræder.

– Har dere eksempler på kommune som får det godt til?

– Vi har dessverre bare sett noen få. Det er generelt et veldig stort problem. Der det er vanskelig tilgang til andre tjenester, blir folk sykere og sykere, sier Ræder. 

I forbindelse med rapporten snakket de med personer som tildeler bolig i tre kommuner. Noen svarte at personer med ROP var ekskludert fra alle midlertidige botilbud fordi de har et dårlig «rykte». En kommune sa at de ga dem penger slik at de kunne dra lenger vekk for å bo på et hotell. Erfaringen var at pengene heller gikk til rusmidler. 

– Rapporten skal følges opp etter tre år. Vi har alltid en oppfølging etter en undersøkelse, for å se om det er blitt bedre eller ikke. Det kan også hende at oppfølgingen blir utvidet, sier Ræder.

Les også: Riksrevisjonen får årets pris for godt ruspolitisk arbeid