Store forskjeller i kravene helseforetakene stiller til behandlingssteder

Det knytter seg stor spenning til kravene Helse Sør-Øst (HSØ) vil stille i den nye anbudskonkurransen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for de private behandlingsstedene. I kjølvannet av den forrige anbudsprosessen gikk flere tusener på rusfeltet i demonstrasjontog. Konkurransen ble delvis avlyst og ga opphav til flere rettssaker. Den nye konkurransen vil bli utlyst på nyåret.

En gjennomgang Rus & Samfunn har gjort, viser at Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst har svært ulike krav til behandlingsstedene for at de skal få inngå en avtale med det regionale foretaket «sitt».

Det gjelder for eksempel behandlingstid: I mars skrev Rus & Samfunn om HSØs reduksjon av maksimum behandlingstid fra 12 til 9 måneder. I artikkelen kom det frem at Helse Vest derimot ikke setter noen tidsbegrensningskrav på gruppenivå i sine avtaler.

Mange og store  forskjeller
I gjennomgangen fant vi mange andre forskjeller. Vi vil spesielt trekke fram disse punktene:

• avtaleperiode – altså hvor mange år avtalen gjelder
• når utbetaling skjer – altså om behandlingstedet må ha kapital nok til å legge ut eller om RHF-et betaler på forskudd
• om anbudskonkurransen er reservert for ideelle
• vekting mellom kvalitet og pris
• beleggsprosent
• maksimum behandlingstid for pasienter i døgnbehandling
• detaljstyring når det gjelder stillingsbrøker for lege og psykolog
• hvorvidt hver enkelt lokasjon/enhet tilhørende samme behandlingssted alene må oppfylle alle  krav – også når det gjelder stillingsbrøk for lege og psykolog
• etterspørsel etter personell med erfaringskompetanse
• krav om brukerstyrte senger
• om sekvensiell behandling blir etterspurt
• 

Når det gjelder HSØ tar vi i denne sammenligningen utgangspunkt i kravene som ble stilt i den siste anbudskonkurransen. Siden deler av denne anskaffelsen ble avlyst, refererer vi også til kravene i den gamle HSØ-avtalen fra 2012 (kolonnen t.h.). Denne avtalen  gjelder inntil det regionale helseforetaket har gjennomført en ny anbudskonkurranse neste år.

I tillegg til forskjellene beskrevet i tabellen, er det også store forskjeller når det gjelder hvilke områder og grupper pasienter med avhengighetslidelser de regionale helseforetakene etterspør i anbudskonkurransene. Disse forskjellene handler først og fremst om hvilke områder og grupper RHF-ene anser at får tilbud i regionenes offentlige helseforetak. Derfor har vi ikke med disse forskjellene i denne oversikten.

Helse Vest skiller seg ut

Helse Vest er den helseregionen som virkelig skiller seg ut når det gjelder krav til avtalepartnerne innenfor TSB. De andre tre etterspør tilbud på forskjellige delområder og har også ulike krav til de ulike delområdene. Helse Vest, derimot, kjøper kun to kategorier med døgntjenester fra private: TSB døgn og familiebehandling. Samtidig er kravet at hver enkelt avtalepartner skal levere både poliklinisk behandling, ambulant behandling og døgnbehandling, og all døgnbehandling skal romme det som pasientene i TSB har behov for.

Også når det gjelder behandlingstid skiller Helse Vest seg betydelig ut: det blir ikke satt noen maksgrense for behandlingstid.
«Behandlingstiden skal være tilpasset individuelle behov, dvs. at lengden på behandlingen for den enkelte pasient skal bestemmes ut fra mål for oppholdet og være basert på faglige vurderinger», skriver assisterende fagdirektør med ansvar for psykisk helsevern og TSB i Helse Vest, Lars Øhlckers, til Rus & Samfunn.

Han legger riktignok til at «Institusjonen skal legge til rette for kortere behandlingsløp slik at flere pasienter får behandling».

Kan ikke dele på helsepersonell

I den siste anbudsprosessen (som altså er avlyst for flere delytelser) skiller Helse Sør-Øst seg også betydelig ut på en rekke områder, og står helt alene om disse kravene:

•  krav om 100 prosent belegg
•  konkrete krav til stillingsbrøkene for psykolog og lege ved behandlingsstedet
• enheter i samme behandlingsinstans kan ikke dele på lege og psykolog - hver enkelt lokasjon må altså oppfylle kravet på stillingsbrøknivå uansett hvor få pasienter som bor i enheten og uansett funksjonsnivå
• Helse Sør-Øst er også alene om å vekte pris høyere enn kvalitet, og etterspør ikke personell med erfaringskompetanse.

Helse Midt-Norge var alene om å reservere konkurransen kun for ideelle aktører. Helse Nord er alene om ikke å etterspørre brukerstyrte senger.

Bidrar til uforutsigbarhet

– Noen ulikheter er naturlig på grunn av lokale variasjoner, men dette er store forskjeller, utbryter Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Rusfeltets hovedorganisasjon.

Fra utsiden virker det som det er mindre samordning mellom de ulike RHF’ene nå enn før

– Alt dette kan vel ikke være ønsket? Med reformen i 2004, da rusbehandling kom under spesialisthelsetjenesten og rusavhengige fikk pasientrettigheter, var tanken at det skulle bli likere – reformen skulle minske forskjellene. Nå ser vi at dette ikke har skjedd – eller at det i allefall har sklidd ut. Fra utsiden virker det som det er mindre samordning mellom de ulike RHF’ene nå enn før, sier han. 

– De snakker for lite sammen og er ikke engang enige om lengden på avtaleperioden!

– Alvorlig

Mange av ulikhetene griper direkte inn i økonomien til hver enkelt aktør i feltet, påpeker han. Det gjelder forskudds- vs. etterbetaling, krav til beleggsprosent og krav om lege- og psykologspesialister for å nevne noen.

Skoftedalen synes det er alvorlig at Helse Sør-Øst, i motsetning til de andre, vekter pris mer enn kvalitet. Han påpeker også at etterskuddsbetalingen, som Helse Midt opererer med og som HSØ har kopiert i den siste anbudsprosessen, bidrar til uforutsigbarhet og usikkerhet for den daglige driften. Dette vil gjøre det vanskelig å overleve spesielt for de mindre behandlingstedene.

Bør vente på utvalget

Denne våren oppnevnte regjeringen Rusbehandlingsutvalget – et utvalg som skal forsøke å finne ut av hva som er best behandling for folk med ruslidelser. Rapporten skal være ferdig desember 2026.

Helse Nord vurderer å vente med ny anbudskonkurranse til utvalget har konkludert, men har ikke tatt stilling til det. Helse Midt-Norge har ikke vurdert det, og Helse Sør-Øst er klare på at de der ikke vil vente før de igjen utlyser anbudskonkurransen.

Skoftedalen synes videre det er «mildest talt overraskende» om de RHF-ene som snart skal i gang med nye anbudsprosesser, ikke forlenger de eksisterende avtalene når Rusbehandlingsutvalget skal komme med rapporten allerede i desember 2026.

Hvis argumentet er at det vil ta enda lenger tid fordi rapporten også skal behandles i Stortinget, så holder ikke det, mener han. Utvalget er oppfordret til å komme med delrapporter underveis, og Stortinget vil neppe overprøve et fagutvalg på hva som er god rusbehandling,

Han har store forventninger til utvalget som han synes er sammensatt av gode, sterke fagfolk - dog kanskje litt vel Oslo-dominert, og med et vel omfattende mandat.

HOD: Trenger sterkere samordning

– Det er et behov for sterkere samordning mellom RHF-ene. For store forskjeller i hvordan anbud innrettes gir mer krevende forhold for leverandørene av tjenestene til pasientene, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Ellen Rønning-Arnesen. – Det nye Rusbehandlingsutvalget er satt ned blant annet for å gjøre noe med dette.

Hun vil ikke trekke fram hvilke forskjeller hun synes er de mest alvorlige, men synes det er nyttig å få dette såpass systematisk presentert. Utvalget skal utrede og foreslå hensiktsmessig organisering, samhandling og finansiering av både private kommersielle og private ideelle tjenester, og gi en vurdering av anbudskonkurranser innen TSB, forteller hun.
Rønning-Arnesen sier at Arbeiderpartiet ønsker mer langsiktige avtaler, så både de som tilbyr tjenester og de som mottar behandling får mest mulig forutsigbarhet. Hvor mange år «langsiktig» er, vil hun ikke tallfeste.

Ønsker å reservere for ideelle

Arbeiderpartiregjeringen ønsker også å reservere anbudskonkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. I november i år vil det komme en avklaring fra Høyesterett om adgangen til det. Det vil avklare en lenge pågående EØS-rettslig problematikk.

På rusfeltet er det et sterkt innslag av ideelle aktører som sikrer mangfold i tilbudet, og det skal vi fortsatt ha

Rusbehandlingsutvalgets leder, Guri Spilhaug, er derimot ganske lunken til både ideelle og kommersielle private aktører i rusbehandling. I september sa hun til Rus & Samfunn at hun synes det er farlig når det offentlige tjenestetilbudet i så stor grad hviler på det private og ikke gjør jobben sin selv.

 Der får hun ikke helt følge av Rønning-Arnesen. – På rusfeltet er det et sterkt innslag av ideelle aktører som sikrer mangfold i tilbudet, og det skal vi fortsatt ha, forsikrer hun. Men hun vil ikke konkludere noe på om regjeringen i større grad enn nå vil instruere RHF-ene etter at utvalget har kommet med anbefalingene sine.

Å forskuttere oppfølgingen av utvalgets anbefalinger mener hun ville være «både uryddig og uklokt». Men pasienter som trenger rusbehandling, skal få hjelp av god kvalitet uavhengig av hvor de bor og så lenge de trenger det, lover hun.

Kilder:
* Relevante dokumenter i forbindelse de seneste anbudskonkurransene for hvert enkelt RHF (med unntak av HSØ, der også anbudsdokumentene fra 2012 er inkludert) samt oppfølgingsspørsmål til  RHF-ene på e-post.

Her kan du lese tabellen i større format (egnet for PC):

Forklarende noter til tabellen:
1) RHF-ene har rett til å forlenge avtalen med to år
2) RHF-ene har rett til å forlenge avtalen med fire år (HMN: 2+2/HSØ: 1+1+1+1)
3) altså uten noen tidsbegrensning
4) Gravide 90 %, avrusning 85 %, ROP 85 %, Alvorlig rusavh. 95 %, Unge m omfattende hjelpebehov 95%, Alkohol og medikament 95 %
5) for alle RHF-ene gjelder mulighet for forlengelse ved særlige behov, men her ligger det strukturelle hindre (se artikkelen vi viser til innledningsvis)
6) ulik behandlingslengde for ulike delområder, døgn (inntil 3 mnd, inntil 6 mnd og inntil 9 mnd)
7) ulik behandlingslengde for ulike delområder, døgn (inntil 6 mnd og inntil 12 mnd)
8) Døgnbehandlingen blir ikke forlenget av de planlagte periodene utenfor behandlingsstedet. Døgn + planlagte opphold «ute» skal altså gjøres innenfor makstid i døgnbehandling. Tiden «ute» blir heller ikke regnet som belegg.