Bred enighet på toppmøte om ROP-pasienter: Nå er det nok - det er tid for handling

– Vi har samlet dere for å gi faglig tyngde til kravet om et bedre tilbud til mennesker med ROP-lidelser, sa leder i Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO), Jan Gunnar Skoftedalen, til de rundt 50 fremmøtte. De inviterte kom fra fagmiljøer, fagorganisasjoner og bruker- og pårørendeorganisasjoner. I tillegg til RHO står Norsk psykiatrisk forening og ROPforsk bak toppmøtet.

Engasjerte møtedeltagere var enige om at det er nok av kunnskap som dokumenterer det dårlige behandlingstilbudet for ROP-pasientene. Det er på tide med handling.

I løpet av et par uker skal det utarbeides et opprop i fellesskap som stiles direkte til statsministeren og helseministeren. 

Ett år siden Riksrevisjonens sterke kritikk

Tidspunktet var ikke tilfeldig valgt: Fredag var det nøyakltig ett år siden Riksrevisjonen kom med sterk kritikk av tilbudet til mennesker med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP). Riksrevisjonens Anna Ræder trakk i sin innledning frem noen av hovedpunktene i rapporten:

I dag fungerer verken helsetjenestene, de boligsosiale tjenestene, arbeidsrettet oppfølging eller andre meningsfulle aktivitetstiltak tilfredsstillende for denne gruppen. Tilbudene er ofte oppsplittede, og tjenesteytere klarer ikke å samarbeide godt nok med hverandre. Fleksible og individuelt tilpassede tjenester er ofte ikke tilgjengelige, og der de finnes, er kapasiteten begrenset.

Og videre: 

• Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke gjort nok for å sørge for at personer med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser får den hjelpen de trenger, i form av behandling, aktivitet og oppfølging.
• Samhandlingen mellom tjenestene fungerer ikke etter hensikten. Manglende behandling kan ha særlig store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet.
  
  Lite har skjedd

Men etter rapporten har det skjedd lite. 

Rusfeltets hovedorganisasjon mener det ikke er noen grunn til å være tilfreds med hvordan kritikken er fulgt opp og besvart av regjeringen.

Riksrevisjonens rapport nevnes hverken av Arbeids- og inkluderingsdepartementet eller Kommunal- og distriktsdepartementet i deres budsjettforslag for 2026. 

Imens øker antallet bostedsløse, kommuneøkonomien er under sterkt press, og antall kommunale årsverk rettet mot voksne reduseres, påpeker RHO. 

–  Diskrimineres

Kenneth Arctander Johansen fra brukerorganisasjonen RIO slo an tonen på møtet innledningsvis: 

– De menneskene vi snakker om, er diskrimert, både i helsevesenet og av politiet. De lever mange år kortere enn andre og behandlingstilbudet  er for dårlig tilpasset. De har vært utsatt for systematisk lovbrudd fra politiet i en årrekke, påpekte han, og oppsummerte slik: –  Vi mangler ikke kunnskap, myndighetene er bare ikke klare for å prioritere området, sa han.

Nestoren i norsk rettspsykiatri, Randi Rosenquist,  sa at hun var "forferdelig oppgitt" over psykiaterne som skrev ut folk med  psykose og rusproblemer etter to-tre dagers akuttinnleggelse.

–  Alle vet at pasienten vil ruse seg igjen og bli enda sykere ved neste gangs innleggelse. Men ansvaret for det manglende tilbudet ligger på toppen, hos politikerne og helseforetakene, sa hun. 

Har advart i mange år

Flere trakk frem at  myndigheter og politikere ikke har tatt situasjonen til disse pasientene innover seg, tross gjentatt dokumentasjon. Og at de nå må lytte til fagfolk, brukere og pårørende som har advart om dette i mange år.

Det ble påpekt at stalige føringer, reformer og forventningher ikke følges opp av økonomiske midler. I praksis kuttes det i tilbudene samtidig som behovene øker. 

Pasienter som ikke får helsehjelpen de trenger, er utsatt for lovbrudd og menneskerettighetsbrudd.

Flere deltagere fremholdt at disse pasientene hverken får den døgnbehandlingen eller det botilbudet de har behov for. Mange pekte også på at ansvar skyves ned til kommunene. 

Hva er løsningen?

En løsning som ble trukket frem av flere rundt bordet, er større satsing på FACT- og ACT team i kommunene. Dette er oppsøkende team som gir tjenester til mennesker som har alvorlige psykiske helse og/eller rusproblemer. Ansatte i teamene kommer både fra spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjenesten. (se faktaramme nederst i saken).

Men ifølge Riksrevisjonen er det bare 42 prosent av kommunene som har dette tilbudet. 

–   Det er dramatisk at rundt halvparten av kommunene mangler det beste tilbudet vi har til denne gruppen, sa Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening.

 Les også intervjuet med riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Riksrevisjonen får årets pris for godt ruspolitisk arbeid