-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Helsetilsynet vurderer å midlertidig frata klinikkens eneste lege retten til å forskrive A- og B-preparater på resept. 61 pasienter står dermed i fare for å miste medisiner de har brukt i lang tid. Lege Aina Mumbi er fortvilet på vegne av pasientene.
Det er full krise på Eikaklinikken i Oslo. På nettsiden kom det i går melding om at pasientene deres står i fare for å miste medisinene sine. Klinikken har fått varsel om at forskrivningspraksisen til klinikkens eneste lege, Aina Mumbi, vurderes av Helsetilsynet. Klinikkledelsen frykter at hun midlertidig blir fratatt forskrivningsretten av A- og B-preparater.
De 61 pasientene vil eventuelt stå uten medisinsk oppfølging av legen og ikke få nye resepter. I verste fall vil de stå uten nye medisiner allerede om kort tid. De vil komme i en svært vanskelig situasjon uten videreføring av behandlingen som de er avhengige av.
Klinikken oppgir at det vil gjøre alt for at andre skal kunne ta over forskrivningen. De har satt i gang omfattende tiltak og har tatt kontakt med samarbeidspartnere for å skåne pasientene.
– Mer komplekst enn helsetilsynsmyndighetene forstår
Lege Aina Mumbi er fortvilet på vegne av pasientene. Hun understreker at pasientene på Eikaklinikken ikke er i stand til å følge det ordinære rusoppfølgingen i det offentlige helsetjenesten.
– Det er derfor de er hos oss. Jeg gjør individuelle medisinvurderinger som er forsvarlig ut fra deres livssituasjon og -historie, men det er vanskelig å forstå for en som ikke har oversikt over pasientens konkrete situasjon. Det være seg fastleger, representanter for helsemyndigheter eller andre, sier hun..
– Ettersom det ikke finnes andre tilbud som fungerer for pasientene, blir pasientene veldig utsatt hvis jeg eventuelt blir fratatt forskrivningsretten for en periode.
Hun henviser til rapportene fra Riksrevisjonen og fra Norges institusjon for menneskerettigheter som kritiserer den offentlige rusbehandlingen i Norge. Ved å følge opp pasientene tett og tverrfaglig over lang tid, samt å gjøre medisinforskrivingen individuelt og i samråd med pasientene, mener hun at de gjør en god jobb som samsvarer med rapportene. Dessuten samarbeider de med eksterne aktører så langt som det mulig.
Rusavhengighet og alvorlig psykisk sykdom
Hun minner om at mange av pasientene har alvorlig psykisk sykdom i tillegg til rusavhengighet og eventuelt somatisk sykdom. Gjennomsnittsalderen er 48 år.
– Heroinassistert behandling (HAB) og LAR er våre aller beste samarbeidspartnere. Jeg har for eksempel skrevet ut beroligende som pasientene er avhengige av etter mange år som rusavhengige. Så får de LAR-medisin eller medisinsk heroin i det offentlige. Pasientene har kommet seg bort fra gata. Mange vet ikke engang lenger hvordan det illegale markedet fungerer og stoffene inneholder ikke nødvendigvis det samme som de erfarte sist. Penger til illegale midler har mange av dem heller ikke.
Overganger spesielt utfordrende
Mumbi understreker at overganger alltid er spesielt utfordrende. Hvis pasientene nå blir fratatt medisinen fra en dag til en annen, er det ekstra stor fare for overdoser og forverring av alvorlig psykisk- og somatisk sykdom.
Det er mye som minner om situasjonen da Sverre Eika døde rett før Eikaklinikken ble åpnet. Aina Mumbi var den som gikk inn for pasientene som stod uten oppfølging og resepter. Men nå er det hun som har fått saker mot seg.
Flere saker hos Helsetilsynet
Før Aina Mumbi startet på Eikaklinikken, fikk hun innskrenket sin forskrivningsrett av Helsetilsynet. Dette skyldtes at hun skrev ut importtillatelser for medisinsk cannabis. Ifølge henne handlet det om smertepasienter som var i Nederland for å få medisinen skrevet ut av leger der.
En av følgene av dette var et vedtak om at hun skal veiledes av en ekstern lege. – Dette opplegget fungerer godt i dag, forteller Mumbi. Fordi Eikaklinikken ikke har klart å ansette andre leger, har hun på grunn av dette opplegget fått lov å jobbe som eneste lege på Eikaklinikken.
Tre tilsynssaker, to varsler
I høst/vinter kom tre nye tilsynssaker som omhandlet utskriving av vanedannende medisiner på en måte som ligger utenfor retningslinjene. Sakene gikk utenom Statsforvalteren og direkte til Helsetilsynet grunnet den tidligere saken. Nå har det i tillegg kommet inn to varsler fra samarbeidspartnere – den ene fra hjemmesykepleien og den andre fra en omsorgsinstitusjon i Oslo.
– Jeg fikk varsel om suspensjon av rekvireringsrett fra Helsetilsynet for 12 dager siden. Jeg skulle uttale meg i løpet av en uke, men fikk advokathjelp for å få utsatt fristen i fire dager, forteller hun.
Sender 1000 sider til Helsetilsynet
– Vi har sendt over 1000 sider inkludert journalutskrifter, rapporter og uttalelser som underbygger viktigheten av den måten vi jobber på. Det er viktig at Helsetilsynet setter seg inn i hvor komplekst dette er. Vi imøteser en gjennomgang av det arbeidet vi gjør.
–Det prekære nå er hva slags forsvarlighetsvurdering som er gjort med tanke på tiltaket som de eventuelt setter inn. Jeg kan ikke se at det er gjort noen slik vurdering: hva har de tenkt skal skje med pasientene om de skulle stå uten medisiner over natta? Hvem har ansvaret for dem? spør hun.
Reagerer på kort svarfrist
Leder på Eikaklinikken, Siw Lynne, fikk 11. juni et brev fra Helsetilsyndet der hun ble bedt om å uttale seg som leder av klinikken. I tillegg skulle det sendes utskrift av en ny journal, i tillegg til journaler som hun har sendt tidligere i forbindelse med sakene i høst/vinter.
– Helsetilsynet skriver at det er fare for pasientsikkerheten. Vi mener at det er det motsatte. Det er fare for pasientsikkerheten hvis pasientene ikke får de medisinene de vanligvis får og har blitt stabilisert på over lang tid. Jeg reagerer på at det vurderes å frata legen forskrivningsretten basert på bekymringsmeldinger uten nærmere gjennomgang. En uke for å besvare et så viktig spørsmål er dessuten altfor kort, fastslår hun.
Krevende rett før ferieavvikling
De har måttet innhente juridisk bistand for å få fristen forlenget med noen få dager.
– Dette skjer i en periode preget av ferieavvikling, noe som gjør det særlig krevende å finne midlertidige løsninger eller sikre overføring av pasienter til alternative tiltak. Vi opplever også at ingen leger ønsker å bistå oss under de nåværende forutsetningene, noe som er forståelig, sier Lynne.
– Har dere vært i direkte samtaler med Helsetilsynet for å prøve å finne løsninger?
– Det er opplagt ikke slik det fungerer. De kunne ha tatt kontakt for en vurdering av hvilke konsekvenser dette kan ha. Det er nettopp ved Eikaklinikken at den relevante kunnskapen om pasientene finnes, svarer Lynne oppgitt.
I verste fall: resepter som ikke er gyldige
Kollegaene på Eikaklinikken jobber nå for å informere pasientene og samarbeidspartnerne og planlegge hva som skal skje ved ulike scenarioer. De er redde for at Helsetilsynet vil sette ned foten med en midlertidig forskrivningsnekt av A- og B-preparater allerede før sommerferien.
I så fall vil resepter som allerede er skrevet ut, ikke lenger være gyldige når pasientene kommer på apoteket. Det var akkurat slik pasientene til legen Stig Aspelin erfarte da han ble fratatt forskrivningsretten første gang.
Informasjonsmøte torsdag
Eikaklinikken planlegger et åpent møte med blant annet pasienter, samarbeidspartnere og Pasient- og brukerombudet på torsdag 26. juni klokka 18.
– Pasient og brukerombudet er orientert og vil stille. Vi samarbeider godt med dem.
Videre jobber legen Aina Mumbi direkte opp mot hver enkelt av de 61 pasientene som hun skriver ut medisiner til. Hun vil skrive en bekymringsmelding til alle bydelsoverlegene/kommuneoverlegene, fastlegene og andre samarbeidspartnere slik som LAR, HAB og kommunal omsorg.
– Bydelsoverlegene og kommuneoverlegene har det overordnede ansvaret for pasienter i bydelen. Det har vi prøvd å hjelpe til med i lang tid, men hva som skjer nå, vet vi ikke, avslutter en sliten og fortvilet lege.
Helsetilsynet ønsker ikke å kommentere saken fordi den er til behandling.
I en tidligere versjon av denne saken sto det at 77 pasienter kunne bli rammet hvis legen mister forskrivningsretten, det riktige tallet er 61 pasienter.
Tap av forskrivningsrett:
Hvis legers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid.
A- og B-preparater kan omfatte både narkotiske og andre vanedannende legemidler
Om misbruket skjer i uvitenhet, i egen eller andres interesse, ved uaktsomhet eller forsett er uten betydning.
Det avgjørende er om rekvireringen har vært uforsvarlig, slik at pasienters sikkerhet har vært utsatt for risiko.
Fem leger fikk tilbakekalt rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B i 2024.
Kilde: §63 i Helsepersonelloven/Helsedirektoratet