Marie ble utsatt for grov vold. Skylden la hun på seg selv.

Marie opplevde traumer som barn, blant annet ble hun utsatt for seksuelle krenkelser fra voksne menn. Rusmisbruket eskalerte tidlig. 

– Rus regulerte følelsene mine og ble en kjempebefrielse. I en periode var jeg inn og ut av et distriktspsykiatrisk senter (DPS) for å få hjelp. Men en reise på fire timer hver vei for en samtale på 45 minutter hver tredje uke var ikke akkurat et veldig godt tilbud, sier hun. 

Jeg havnet i en relasjon som jeg så vidt kom meg ut fra i live

På et tidspunkt var livet tilsynelatende greit med mann, hus og barn. Hun ruset seg i hemmelighet, helt til det gikk galt. 

– Jeg ga fra meg omsorgsretten slik at barnet mitt skulle slippe å være med på denne reisen. Etterpå eskalerte rusbruken. Jeg havnet i en relasjon som jeg så vidt kom meg ut fra i live. 

Marie søkte periodevis hjelp, men mener det var vanskelig å få hjelpen hun trengte. – Jeg tenkte alt var min feil og var overbevist om at jeg ikke kunne overleve uten den mannen.
Marie var inn og ut av sykehuset med store voldsskader. Til slutt var moren hennes tilfeldigvis vitne.

Amfetamin, hasj og store mengder alkohol

– Hun kjørte meg til legevakten og fikk dokumentert skadene. Videre dro vil til krisesenteret for å registrere meg.  Mamma beholdt all dokumentasjonen og sa at dersom jeg gikk tilbake, hadde hun bevis og ville anmelde ham. Jeg la meg inn fordi jeg var redd for konsekvensene for ham av det jeg hadde gjort, medgir hun.

Det ble flere overdoser. Jeg ville bare dø og hadde mistet troen på meg selv.  

De siste årene før hun kom i behandling, ruset hun seg på amfetamin, hasj, store mengder alkohol, piller og sprøyter.
  – Jeg visste ikke hva de inneholdt. Alt jeg fikk tak i, puttet jeg ukritisk i meg. Det ble flere overdoser. Jeg ville bare dø og hadde mistet troen på meg selv.  
Hun kalte de siste årene med rus «min siste fest». Hun var sikker på at hun kom til å dø. Enten drept, eller død av en overdose.

Var på kvinnekollektivet  Arken i ett år

Tidligere hadde hun vært i samtale med Kvinnekollektivet Arken, et rusbehandlingstilbud for kvinner. 

– Da jeg skulle dra dit første gang,var jeg så fysisk mishandlet at jeg ikke var i stand til å gå. Denne gangen hentet de meg på avrusingen, forteller Marie.

Jeg tenkte at det ikke var mulig med så sykt mye juling hvis det ikke var min egen feil

Det tok lang tid før hun klarte å se at all mishandlingen ikke var hennes feil.

– Jeg tenkte at det ikke var mulig med så sykt mye juling hvis det ikke var min egen feil. Det ble en virkelighetsknekk. Det var lettere å tenke at det var noe galt med meg. 

Marie mener det var avgjørende at hun fikk et behandlingstilbud rettet mot kvinner. Der ble hun i ett år og er takknemlig for at hun fikk bruke såpass lang tid. 

Arken brukte lang tid til å stabilisere helsen min

– For det første var det mye fysisk å ta tak i etter alle mishandlingen. Jeg hadde knuste ribbein og brudd i armer og fot. Arken brukte lang tid til å stabilisere helsen min. Det tok også lang tid til å få meg til å forstå at det ikke var jeg som hadde skylden for all volden.

Trygge omgivelser blant kvinner

Hun følte hun fikk skreddersydd behandling i trygge omgivelser, med rom for å snakke om utfordringer med å være rusavhengig mor og kvinne.

– Å få tillit til andre damer betydde mye for min tilfriskning. 12-trinnsmodellen som ble brukt på Arken, er et levesett jeg fremdeles praktiserer. Ettervernet som varte over flere år, hjalp meg til å håndtere hverdagen.

Rusfri i syv år

Marie har vært rusfri i syv år og synes livet er fantastisk. Hun er i ferd med å ta høyere utdannelse, jobber på Arken, og har god kontakt med barnet sitt. Men det tar tid å legge ting bak seg. Hun trenger fremdeles hjelp. Snart skal hun i traumebehandling på Modum. 

– Hadde det ikke vært for at Arken er et lite og rent kvinnetilbud, ville jeg ikke klart meg. Jeg brenner for mer og bedre kvinnehelse.

Vi trenger flere tilbud til ren kvinnebehandling. Vi kvinner er kompliserte, vi trenger mer omsorg, trygghet, tilrettelegging og tid til å bli oss selv igjen. Jeg mener vi må få rene kvinneavdelinger på avrusingsinstitusjoner og DPS-er, understreker Marie.

Kvinner i rus utsettes for mye vold

– Det er sammensatt og toveis sammenheng mellom intim partnervold og rus. Vi må ha et samtidig blikk på begge deler og rusbehandling må kunne henvise til riktige instanser.

Det sier undervisningsansvarlig psykolog Elisabeth Christie Ørke ved Klinikkene psykisk helsevern og TSB, Stavanger universitetssykehus (SUS).

Hun holder innlegg på fagdagen Voldsutsatte kvinner med ruslidelser i Stavanger 2. oktober. Ørke har sett på sammenhengen mellom voldsutsatthet og ruslidelser hos kvinner fra et forskningsperspektiv

Vold og seksuelle krenkelser

Tallene for Stavanger gjelder trolig også for resten av landet og viser at kvinner som har rusmiddelproblemer, kan ha mange voldserfaringer. Fra foreldre, omsorgspersoner, kjærester, partnere, torpedoer i rusmiljøet og i forbindelse med prostitusjon eller mobbing.

– Ifølge tallene hadde over halvparten av de behandlingssøkende opplevd seksuelle krenkelser. Vi vet ikke av hvem eller når,  om det skjedde da de var barn, i tenårene eller voksne. Men når vi vet at over 40 prosent av dem som blir utsatt for vold fra partner, også har erfaringer med seksuelle krenkelser, er det en kunnskap vi må ta på alvor, sier Ørke.

Hun mener vi må snakke med rusavhengige kvinner om voldsopplevelser og ikke minst seksuell vold.

– Vi kan alltids si at vold kan føre til rus eller rus kan føre til vold, men det er forenkling av bildet. Det er viktig å vite at det er mange variabler inn i dette. Variablene spiller sammen, som tilknytningsaspektet, utdanning, økonomi og oppvekst, sier hun.

Kanskje orker vi ikke å ta inn over oss all den volden de har i bagasjen

– Kanskje vi tenker at det rett og slett er normalen. Kvinner som ruser seg, opplever mye vold. Det potensielle omfanget av voldserfaringer er stort. Kanskje orker vi ikke å ta inn over oss all den volden de har i bagasjen. Orker vi ikke å se, reduseres muligheten til beskyttelse og behandling, og risikoen for vold øker.

Til tross for at mange kvinner i psykisk helsevern og rusbehandling rapporterer om partnervold, er det mange ansatte som synes de mangler kompetanse på området.

Ørke mener det er nødvendig å ha et språk for å kunne snakke om vold, styrke voldskompetansen i psykisk helsevern og rusbehandling, og utvikle bedre samarbeid mellom tjenestene.

Gjentatte parforhold med vold

Vold har opptatt Ørke siden hun begynte i Alternativ til Vold (ATV) i 2008. Det er et behandlings- og kompetansesenter med særlig vekt på vold i nære relasjoner. I 2021 disputerte hun med en avhandling om risiko for å havne i gjentatte parforhold med vold.

En av mange betydningsfulle faktorer som kom fram i forskningen, var tilknytningsstil. Den blir etablert i barndommen basert på hvordan man blir møtt av sine nærmeste.

– Kvinner som ble utsatt for vold i flere parforhold, hadde i større grad barndomserfaringer med psykisk mishandling. De ble ikke møtt med kjærlighet og omsorg og visste ikke om foreldrene var glad i dem.

En kvinne som tenker hun ikke er noe verdt, er kjempeglad hvis noen vil ha henne

Da tenker man kanskje at man ikke har verdi, ikke er verdt å bli elsket og ikke har betydning. Det viser seg igjen i voksen alder. Du er utrygg på om du kan elskes, men trenger det så sårt. En kvinne som tenker hun ikke er noe verdt, er kjempeglad hvis noen vil ha henne. Hun tenker at den stygge behandlingen dreier seg om henne, og er i risiko for stadig nye voldelige forhold.

Rusavhengige kvinner som blir utsatt for vold, har lett for å legge skylden på seg selv. De tror kanskje de fortjener volden fordi de ruser seg.

– Det er viktig for meg å understreke at det er den som utøver volden som har ansvaret, ikke den som blir utsatt for vold.

Trenger forståelse og kunnskap

– Alle trenger å vite mer om vold. Å bli møtt med moral, myter eller uforstand er ikke til hjelp. Vi trenger mer kunnskap slik at flere vil våge å gå inn i denne doble problematikken, understreker Ørke.

Hun mener hele miljøet må ha voldskompetanse og at alle må ha et språk og en teoretisk forståelse for problemene slik at de kan snakke skikkelig med pasientene. Flere studier viser sammenheng mellom intim partnervold og ruslidelser. Ørke mener det er viktig å formidle at partnervold har stor påvirkning på rusmisbruk og behandling.

Volden begrenser muligheten til å be om hjelp og muligheten til å fullføre behandling

– Når voldsutsatte kvinner skal i behandling for rusbruk, hender det at de ikke får lov av partneren eller han gjør det vanskelig for henne. Volden begrenser muligheten til å be om hjelp og  muligheten til å fullføre behandling. Dette øker sannsynlighet for tilbakefall. Det er viktig å vite om både rus og vold for å kunne hjelpe kvinner til å gjennomføre behandling, sier hun.

Forskning viser at voldelige parforhold og rusmiddelmisbruk er skadelige hver for seg, og vanskelig å komme ut av. De påvirker dessuten hverandre gjensidig.

Holder kurs for kvinner

Ørke har også utviklet et kurs for kvinner i rusbehandling. Undervisningen foregår på Veksthuset i Rogaland, som satser spesielt på kvinner i rusbehandling.

– Kurset er for alle kvinner i rusbehandling, enten de har vært i et voldelig forhold eller ikke. Noen har vært utsatt for vold som barn, andre har opplevd mobbing, voldtekt eller vold fra partner. 

– Vi snakker om hva vold er, om å bli utsatt for vold, utøve vold, valg av partner og risikofaktorer. Jeg legger vekt på hva de kan gjøre for å skape et tryggere og bedre liv for seg selv, forteller hun.