Ny behandling: Tar tak i traumene hos ruspasienter

For tre år siden begynte Molde behandlingssenter å kombinere narrativ eksponeringsterapi (NET) og dialektisk adferdsterapi (DBT) som del av rusbehandlingen for døgnpasienter. Resultatene så langt ser lovende ut.

– På et tidspunkt var det ingen som nådde inn til meg, sier en av pasientene, Leif. 

Vendepunktet kom da han hadde vært gjennom NET. –  Jeg forsto hva det dreide seg om, og tilfriskningen startet. 

Medpasient Rune har tro og håp om at det vil gå bra denne gangen. I traumebehandlingen har han vært gjennom tre temaer han ikke har snakket om før. – Det har vært steintøft, medgir han.

 I Molde er de trolig først ute med å ta i bruk metodene for ruspasienter i døgnbehandling.

Ni av ti hadde traumer

Metoden NET er opprinnelig utviklet for å hjelpe flyktninger med traumer. Ved hjelp av eksponeringsterapien går pasientene gjennom traumatiske opplevelser for å minske traumesymptomene.

– Vi anslo at 50-60 prosent av våre pasienter hadde traumesymptomer. Det viste seg at godt over 90 prosent innfrir en posttraumatisk stressdiagnose (PTSD), sier familieterapeut Randulf Tverrfjell.

– Så godt som alle har traumer. Selv om behandlingen er tøff og vanskelig for både pasienter og ansatte, har vi hatt lite frafall, forteller seksjonsleder Ann Kristin Lillebostad Hovden.

Tverrfjell har jobbet med ruspasienter i årtier. Han opplever den nye behandlingen som systematisert og målrettet.

– Endelig kan vi hjelpe folk på en måte som høyst sannsynlig adresserer årsaken til plagene, sier han, og fortsetter:

– Samfunnets utvikling har ført til at vi ser annerledes på rusmiddelavhengige nå. Det har skjedd store endringer når vi nå tenker behandling versus straff.

I døgnbehandling for syvende gang

Etter avrusing i Ålesund begynte Rune og Leif med behandlingen i januar. I dag har de begynt på gradvis utflytting.

– Jeg har vært ut og inn av behandling fra jeg var 17 år gammel. Jeg har også vært her før, men da var det etter en annen modell. Med de to nye elementene DBT og NET har jeg for første gang fått jobbe med traumene, forteller Rune. Han har posttraumatisk stresslidelse etter traumer han opplevde i 9-årsalderen.

Leif er i døgnbehandling for syvende gang. Han føler seg sikker på at dette blir den siste.

– Den største forskjellen er et jeg er blitt mer reflektert, selv om det fremdeles er kaos. Jeg har slitt med alkohol. Nå velger jeg å være transparent. Da jeg hadde vært edru i seks måneder, la jeg det ut på sosiale medier. Det var både rart og skummelt, medgir Leif.

Etter et halvt år sammen i tøff behandling har de knyttet sterke bånd.

"Et bra sted å ha det jævlig"

– Da jeg møtte deg på avrusing, Leif, var du en skygge av deg selv. Du hadde gitt opp. De første uken isolerte du deg på rommet. Progresjonen du har hatt de siste tre månedene, har vært brutal, men fascinerende å bevitne, sier Rune.

– Siste sprekk var så vond, jeg var så nær å mislykkes. Jeg visste at dersom jeg fikk en sprekk til, ville det ikke gå, sier Leif.

– En frase på huset er at dette er et bra sted å ha det jævlig.

Forsker på behandlingen

Erfaringene så langt er at pasientene opplever betydelig symptomreduksjon. Indikatorer på dårlig livskvalitet som søvnvansker og sosial angst går vesentlig ned.

Psykologspesialist Johanna Vigfusdottir og konstituert overlege Edvard Breivik er i gang med forskning knyttet til behandlingen i Molde. 
Prosjektet startet i 2021. Alle innlagte pasienter fra mai 2021 til mai 2024 har fått tilbud om å delta i studien som et tillegg til den vanlige behandlingen. Per i dag deltar 75 personer. 97 prosent har fullført behandlingen.

Hypotesen er at behovet for selvmedisinering med rusmidler vil avta når man reduserer PTSD-symptomer og reguleringsvansker.

Seksjonen samarbeider med avrusing og en korttidsavdeling i Ålesund, samt to poliklinikker. Resultatet fra forskningen vil trolig foreligge i løpet av 2025. 

Mindfullness og ferdigheter

Psykolog Bjørn Olav Henden begynte på senteret i januar i år. Han har dialektisk atferdsterap (DBT) i i ferdighetsgrupper med pasientene to ganger i uken.

– DBT består av fire moduler. Når pasientene har gått gjennom alle fire, har vi en liten seremoni. De får diplom og tale. I tillegg til gruppebehandlingen får noen individuell oppfølging etter behov eller våre vurderinger, forteller Henden.

Pasienter kan ha tilleggsutfordringer som ADHD eller erfaringer fra skolen som gjør at de kan stille spørsmål til behandlingsformatet – som delvis baserer seg på undervisning og hjemmeoppgaver.

– De får oppgaver som skal gjennomføres til hver ferdighetsgruppe, og belønnes med blant annet klistermerker til sin personlige undervisningsperm. Atferdsterapien DBT baserer seg dels på atferdsvitenskap med særlig vekt på forsterking av atferd. Mindfulness står også sentralt. Vi har en egen bolk rundt dette temaet og innleder hver ferdighetsgruppe med en øvelse før vi tar fatt på dagens tema,forteller Henden.

– Ikke akkurat en kaffesamtale

Før de begynner med DBT har pasientene en introduksjonsfase ved behandlingssenteret. Denne varer i inntil fem uker. De introduseres til DBT-ferdigheter som blant annet handler om å stå i sterke følelsestilstander.

– I forbindelse med den samtidige traumebehandlingen NET, lages alltid en såkalt livslinje med oversikt over sentrale positive og negative hendelser gjennom livsløpet. Samtalene gjennomføres i jeg-form som kan bidra til økt følelsesmessig prosessering. Det er nødvendig, men krevende, sier Henden.

Tverrfjell påpeker at det er krevende prosesser, både for pasientene og de ansatte. – Vi må gå detaljert til verks i beskrivelsen av selve traumet. Det er ikke en kaffesamtale, men virksomt som bare det.

Hovden sier at pasientene er gode til å støtte hverandre når de har det vanskelig.

Når de er ferdig med NET, får de et dokument, en utskrift over traumehistorien, som er pasientens eiendom.

– Vi stiller noen klare kriterier om hva som ikke skal skje. Dokumentet skal ikke spres, sier Tverrfjell.

Deler historien med familien

Tverrfjell understreker at de ikke kan jobbe med NET og traumer uten å tenke på familien. – Hvis noen vil dele NET-historien under en familiesamtale, tilpasser vi den, slik at trygghet ivaretas, sier han.

Hans inntrykk er at familiesamtaler kan føre til en helt annen relasjonsbinding og inkludering i en familie.

– Jeg har hatt flere familiesamtaler der familien har dårlig samvittighet fordi de har vært så harde. Dette ber de ofte om tilgivelse og unnskyldning for. Mitt inntrykk er at samtalene er positive for hele familien, sier familieterapeuten..

Gjennom NET og DBT får pasientene motivasjon. Før kunne pasienter starte langtidsbehandling fordi ektefelle, søsken eller foreldre ville at de skulle gå i behandling.

Ansatte måtte tenke nytt

Hovden har inntrykk av at de som søker seg inn er motiverte og innstilt på å jobbe med seg selv.

– Egenansvaret for å være i behandling har steget betraktelig. Vi har søkere fra hele landet, men mest fra Midt- Norge, forteller hun.

Det var noen tøffe kamper for å få prosjektet i gang. De ansatte måtte begynne å tenke nytt, og de må jobbe annerledes.

– De ansatte er modige, fremoverlente, engasjerte og har et stort hjerte for pasientene, sier Hovden.

Seksjonen har ansatte med brukererfaring. De har tatt utdannelse og er ansatt som miljøterapeuter.

Bytter ut dopen med folk

– Det er viktig å ha ansatte med brukererfaring. De møter gjerne pasientene med et annet blikk og en annen forståelse. Pasientene bruker også hverandre til støtte og samtaler. De som har kommet lengst i behandlingen, har ansvaret for oppgaver i miljøet som å tilberede mat og ta ekstra vare på nye pasienter, sier Hovden.

Tverrfjell sier at relasjonen ikke kan fremheves som viktig nok. – Du kan ha så mange modeller du vil, hvis du ikke klarer å etablere en relasjon spiller det ingen rolle hvilken modell du bruker. Vi har en frase; vi bytter ut dopen med folk. Det er sentralt i alt.

 – Bruker DBT hver dag

Rune kjente familieterapeut Randulf Tverrfjell fra et tidligere behandlingsopphold. Han tror relasjonen var avgjørende for at han klarte å snakke.

– Jeg bruker DBT hver dag, det er ferskvare. DBT gir meg mye som kan styrke meg til å klare det som venter meg ute i livet, sier Rune.

For Leif har familiesamtalene betydd mye. Tidligere ville han ikke at noen skulle involveres.

– Jeg forsøkte å skåne ved å skjule. Resultatet ble det motsatte. Sønnene mine har vært bekymret for meg. Så løsnet det. Både foreldrene mine, barna og søsteren min har deltatt. Hele pakken innenfor NET og DBT fungerer godt, sier Leif.

På grunn av alkoholen røk 30 års ekteskap. For første gang i voksenlivet er jeg alene.

Selv om CV-en er et stort, svart hull, håper Rune på sikt han vil sikt komme i arbeid igjen.

– Først skal jeg begynne med gatefotball. Det er en flott arena, sier Rune.

Leif synes det har gått fort. Fra å ha ingenting har han nå det meste på stell.

– Et sted å bo er primært. Men jeg er redd. På grunn av alkoholen røk 30 års ekteskap. For første gang i voksenlivet er jeg alene, sier han.

Professor: – Må vise forsiktighet

– Å ha søkelys på traumer er bra, men det må gjøres med forsiktighet, mener professor og psykiater Trond Heir. 

Han skal holde foredrag under Rusfeltets Fagkonferanse denne uken om Traumer og rusavhengighet, hva vet vi.

Heir kjenner ikke til det spesifikke tilbudet ved Molde behandlingssenter. Derfor uttaler han seg på generell basis.

– DBT kan være høyst aktuelt i russammenheng. Det er en metode som brukes i mange sammenhenger der atferd og livsstil skal legges om. Jeg synes det høres ut som en forlokkende strategi å prøve det på ruspasienter. Legges hovedvekten på motivasjons- og endringsarbeid, høres det veldig bra ut, sier Heir.

Han er usikker på i hvor stor grad man skal legge inn behandling for vonde opplevelser.

– Der traumelidelser står i veien for rusbehandling eller omlegging av atferd, vil det være viktig. Traumene bør behandles dersom man tenker det vil bety noe for muligheten til endring.

Han mener traumebehandling er blitt så populært at det kan være grunn til å advare mot havne i den motsatte grøfta - som er overdiagnostisering og overbehandling.

– Legges det for stor vekt på traumer, kan det gi mindre plass til selve motivasjons- og endringsarbeidet som har med et liv i rus å gjøre.

– Vi må ha flere verktøy i verktøykassen. Har du hammer, ser alt ut som spiker. Å lage en metode som skal passe for alle, ser jeg på som en fare.

Mange har traumer

– Det er flere vonde og vanskelige opplevelser blant rusmisbrukere enn ellers i befolkningen. Traumer kan også være årsaken til at noen ruser seg. Da er traumebehandling viktig, men det må ikke bli en standardbehandling.

All traumebehandling har en form for eksponering, enten i handling, tanker eller fortellinger. Narrativ eksponeringsterapi er en av mange måter å tilnærme seg traumer på.

– Å eksponere seg for traumene for å få reaksjon og forståelse for hvorfor man reagerer som man gjør, er bra. Å få dempet reaksjonene slik at de ikke styrer for mye av livet, gjør at man lettere kan legge om atferd når det gjelder rus. Det har jeg tro på, sier Heir.