Hver morgen tar Øyvind en sprøyte med medisinsk heroin. Så går han på jobben.

–  Før prøvde jeg å være en grei fyr som solgte den sterkeste heroinen. Stoff jeg solgte for å finansiere eget bruk. Når jeg nå deler ut rene sprøyter i rusmiljøet i Storgata, får jeg anerkjennelse for å ha fått orden på livet mitt, sier Øyvind Christensen.

Øyvind har som vanlig vært innom på morgenen på Oslo universitetssykehus,Ullevål for å få den første dosen med medisinsk heroin.

Den får han som pasient på heroinassistert behandling, såkalt HAB. Medisinen gir ham en oppkvikkende eller kanskje euforisk rus på rundt et kvarters varighet.

Da hører han gjerne på musikk, lever i en slags drømmetilværelse. En opplevelse som er så privat at han ikke vil at vi skal fotografere ham akkurat da.

Likevel gir han oss lov til å fortelle at det er lett å se at han er synlig ruset, har ørsmå pupiller og snakker litt snøvlete etterpå. Da kommer han inn på rommet der pasientene blir observert av helsepersonell de neste 20 minuttene.  

Der er det frokostservering, rent og pent og med blide ansatte, flest av dem kvinner. Denne morgenen er det kun mannlige pasienter.

Pasient nr 2

– Det var fint å tenke høyt sammen med Øyvind fra dag til dag i starten av prosjektet. Han var den andre pasienten som fikk begynne i behandlingen, som er et femårig prøveprosjekt, forteller enhetsleder Camilla Birkevold.  Hun legger til at brukerrådet under ARA (Avdeling for rus og avhengighet) ved OUS formelt sett representerte brukerperspektivet gjennom planleggingsprosessen. 

Hun og flere av de ansatte snakker og fleiper med pasientene som kommer ut fra medisineringsrommet. En mann sier at han er sjeleglad for å slippe alt stresset rundt det å skaffe seg stoff.

En etter en får etterhvert lov til å gå. Observasjonstiden er over.

Trenger den rusen HAB gir

– Opplevelsen jeg får rett etter injeksjonen, er stunder som jeg sparer på - hvis det er lov å si det på den måten, sier Øyvind.

 –  Når den korte, intense rusfølelsen forsvinner, går jeg inn i en mer stabil tilstand som er OK, ikke for tung. Da går jeg på jobb på Huset,et åpent hus for HAB-pasienter og andre.

 – Når jobbdagen er over, drar jeg tilbake på Ullevål for å få dagens siste dose. Så drar jeg hjem til kona.

På ettermiddagen har han valgt å få heroinen som en tablett som løses i vann samt substitusjonsmedisin som virker gjennom natten.

 – Kun morgenmedisinen gir meg en rusfølelse. Resten av døgnet blir helt OK.  

LAR var ikke nok

Øyvind har vært ut og inn i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) flere ganger over mange år. Ingen av de mange medisinalternativene fungerte for ham - heller ikke den langtidsvirkende Buprenorfin. Den skal gi effekt en hel uke av gangen.

En slik løsning kunne man fort tenke passer ekstra godt for Øyvind, som i mange år har vært gift, har klart å gjennomføre bachelor i Midtøstenstudier og tidvis jobbet i anleggsbransjen.

«Erstatningsmedisinen» på LAR gir for de fleste ingen rusfølelse, men abstinensen blir borte. Noen av medisinene inneholder også en motgift mot heroin. Tanken er å legge inn et ekstra hinder for å innta heroin.

Behandlingsopplegget for både HAB og LAR inneholder også sosialmedisinske tiltak. Begge oppleggene er ment for å forebygge overdoser og død, redusere kriminalitet og illegalt rusbruk.  I tillegg er målet å gi bedre helse og livskvalitet, større verdighet.  

– LAR-opplegget fungerer godt for mange, men ikke for meg, sier Øyvind.

Noen går tilbake til LAR

Enhetsleder Camilla Birkevold på HAB forteller at de for tiden har 48 pasienter.  Totalt har 85 pasienter startet i behandling de siste tre årene. 21 pasienter har ønsket å gå tilbake eller startet opp i LAR. 

– Det syns vi er veldig fint. Vi samarbeider selvfølgelig med dem, forteller Birkevold.

Det har også vært dødsfall av somatiske årsaker, men uten at det hadde noen sammenheng med HAB-behandlingen.

Et par pasienter har gått over i  døgnbehandling innen Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Andre har selv ønsket å slutte helt, eller ikke klart å følge opplegget såvidt godt at de kunne fortsette. Noe mer detaljerte opplysninger kan hun ikke gi på grunn av taushetsplikt og menneskelige årsaker.

En følelse av «cold turkey»

– Vi mennesker er så forskjellige. Hvis du ikke er rusavhengig, kan du kanskje få rusfølelse av metadon. Alt av LAR-medisin ga meg bare «cold turkey», altså en tilstand som kan sammenlignes med en abstinenstilstand, forteller Øyvind.

– Jeg har vært rusfri i korte perioder da jeg for eksempel var hjemme hos foreldrene mine. Men hver gang ble lengselen eller suget etter rusopplevelsen, helt umulig å holde tilbake. Den lengselen eller begjæret fjernet ikke LAR-medisinene.

– Jeg må få kalle den rusen for noe terapeutisk i livet mitt. Noe som gjør at jeg kommer nærmere meg selv, noe utenfor det vanlige livet og som dekker over følelsen av meningsløshet. Det trenger jeg, slik livet er blitt. Det betyr ikke at jeg anbefaler noen å starte med noen av disse stoffene. Virkelig ikke, sier Øyvind.

Forferdelig periode før HAB

Da Øyvind var på sitt tyngste før HAB, var han fulltidssykemeldt. Han var i konflikt med LAR og tok overdose på en blanding av heroin og kokain satt intravenøst. Han var likegyldig til om livet skulle fortsette eller ikke.

Øyvind mener at HAB er blitt en fantastisk mulighet for å leve mest mulig slik han er avhengig av. Han er så glad for at politikerne skjønte at man måtte prøve ut dette, som særlig brukerorganisasjonene hadde ønsket i lang tid.

At regjeringen nå er positiv til at å videreføre forsøket med heroinassistert behandling, er Øyvind fornøyd med. Likevel tror han ikke på dette før pengene ligger på bordet.

 – Når vi står på trappa om morgenen, ser jeg at det ikke bare er jeg som har fått det bedre. Øynene er mindre stressede. Folk prater og drikker kaffe og te som vi har med på termos. Det er en ny samværskultur. Vi er enige om at prøveprosjektet må fortsette etter 2026, forteller Øyvind. 

Ferie i HAB

Når Øyvind er på ferie hos foreldrene eller hos svigerforeldrene, må han reise langt. Da får han med seg substitusjonsmedisin. Gode ferieopplevelser kan tidvis redusere savnet etter rus. Uten rusfølelsen om morgenen er det likevel noe helt essensielt som mangler.

Han legger ikke skjul på at han kan skaffe seg heroin. Det kan han fortelle på HAB-poliklinikken når han komme tilbake, uten at han kastes ut av den grunn. Der har de forståelse for hvordan livene leves. Alt er likevel ikke lov.  

Hårfin balanse mellom tillit og kontroll

De ansatte har daglig i over tre år observert hvordan Øyvind har det de første minuttene etter sprøyten. Dosen vurderes individuelt hver eneste dag av sykepleier eller lege.

Er man synlig beruset eller selv forteller at man har inntatt andre rusmidler siste døgn, kan dosen bli nedjustert. Å sette injeksjonen i blodårene på halsen eller i lysken, er vurdert til å være for farlig.

Alle kan få hjelp til å sette den helt rene medisinske heroinen på riktig måte og mest mulig hygienisk. Behandlingen skal være forsvarlig og skal redusere komplikasjoner som infeksjoner og overdoser.

Balansen mellom tillit og kontroll kan likevel være vanskelig. Følgeforskningen viser at det er en store fordel å ha åpen dialog og medbestemmelsesrett også i forhold til medisineringen. Samtidig vurderes det at konfliktene som tidvis oppstår, er negativt for både pasienter og ansatte.

Nedjusterte dosen

– Kun én gang har jeg opplevd at det ble så ampert mellom ansatt og en pasient at jeg selv ble utrygg, sier han.  

Øyvind fikk avgjørende støtte da han ønsket å redusere dosen med heroin. Etter 25 år i et liv med ulike rusmidler ser han ut til å ha oversikt over alt av effekter for ulike rusmidler og aktuelle medisiner; doser, virkestoff, reseptorer og nedbrytningstider.

– Ruseffekten ble faktisk ikke endret, forteller han.

Jobber nesten full tid 

Etter morgensprøyten tar Øyvind bussen til jobben på "Huset Oslo", der han jobber 60 prosent.

Det er en brukerstyrt møteplass for personer i HAB, LAR og andre med rusutfordringer

Jobben er også et resultat av oppfølgingen han har fått på HAB. Han startet på Erfaringskonsulentskolen i Oslo kommune, var i praksis på "Huset" og fikk deretter fast jobb.

Noe av målet med HAB og i LAR er at pasientene skal komme seg bort fra kriminalitet. Forskningen viser at det som skulle bli mer tid for å planlegge livet i en ny og bedre retning, har vært vanskelig for noen. Å kunne være på Huset har fylt noe av tomrommet.  

– Jeg er så glad for at jeg nå kan være med på drive Huset.Alle gjestene, de ansatte og frivillige har selv brukererfaringer. Ikke nødvendigvis fra LAR eller HAB, men gjerne noe innenfor rus, forteller Øyvind.

Fint å få være med og påvirke

Han viser oss rundt i førsteetasjen i en bygård på Sagene. Det er trangt, men koselig. To frivillige serverer oss kaffe samtidig som de planlegger lunsj. Alt er gratis, også å delta i en samtalegruppe eller å bruke musikkinstrumentene som opptar store deler av et rom.

Det blir etterhvert trangt om plassen. Øyvind vet hvem alle er.

I tillegg til deltidsjobb på Huset, er Øyvind nå ansatt i en 20 prosent stilling i Foreningen for Human Ruspolitikk. Han har vært informant da forskningsgruppen forsket på pasientenes erfaringer og vært med på å kommentere da andre forskerresultater skulle tolkes.

– Det er fint å kunne få være med å påvirke.

Tidligere har jeg ønsket å gjøre det, men det har ikke tatt seg ut å være ruset og ute av stand til å følge opp eventuelle oppdrag. Nå er situasjonen heldigvis en annen.