Nye tanker om rusavhengig ungdom: – Vi skal våge å gjøre ting annerledes

 Det sier Jannicke Bergsaune, daglig leder ved den nye barnevernsinstitusjonen NKS Kvamsgrind.

I årevis har unge trønderske ungdommer med rusproblemer vært nødt til å reise til en annen kant av landet for å få døgntilbud. Det var derfor svært etterlengtet når fire plasser for ungdom i alderen 13-18 år nå kommer på plass i Trondheim.

Ledelsen på nye Kvamsgrind varslet tidlig at de ville tenke utenfor boksen, og ikke la seg begrense av gamle vaner og oppfatninger av hvordan ting skal gjøres.

Den nye barnevernsinstitusjonen eies av Norske Kvinners Sanitetsforening, og organisasjonen har brukt 20 millioner kroner på å ruste opp lokalene til det gamle Kvamsgrindkollektivet.

Totalt adskilte miljøer

–  Det sitter ingenting i veggene her, og det har fordeler og ulemper, sier Jannicke Bergsaune. Hun satt i ledelsen i Kvamsgrindkollektivet frem til det ble nedlagt som døgnbehandlingsinstitusjon for unge voksne i 2022. Når hun nå er tilbake på gamle tomter, er det likevel på et nytt felt.

–  Jeg føler at jeg kjenner alt som kan krype og gå på rusfeltet her i Trondheim, men her har jeg ansatt 25 miljøterapeuter, og jeg kjente ingen av dem fra før. Faktisk kjente jeg nesten ingen av de 250 navnene i søkerbunken. Det sier noe om hvor tydelige skiller vi har etablert mellom barnevern og rusfelt. Jeg ble virkelig forundret da det gikk opp for meg hvor segregert de to miljøene faktisk er. 

– Utfordring med satte strukturer

Avdelingsleder Marianne Tevik Singstad har bakgrunn fra barnevern og forskning, og de to kvinnene utfyller hverandre. Målet er å ta det beste fra forløpet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TBS) inn i forløpet til barn og ungdom. Og de har ikke tenkt å la seg stoppe av gamle grenser.

–  Det er en stor utfordring på feltet at det er så satte strukturer. Altså for samarbeid, for ettervern, for alt.  Og her på huset er vi ikke så glade i “sånn er det bare”. Det må finnes en begrunnelse for hvorfor ting er som det er, ellers må vi våge å endre på det, sier Singstad, som de siste ti årene har jobbet ved NTNU og har forsket på hva som fungerer og ikke.  

Å stikke hodet i sanden

Basert på forskning, erfaring og konklusjonene fra barnevernsinstitusjonsutvalget går Singstad og Bergsaune med stor selvtillit utenfor opptråkket spor.

 Å si at det ikke er avhengighet de lider av så lenge de er under 18, er å stikke hodet i sanden.

I utvalgets utredning «Med barnet hele vegen – Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit», som ble lagt frem for et år siden, blir det pekt på det kunstige skillet i dagens system der rus blir definert som et adferdsproblem frem til fylte 18 år, men et avhengighets- og helseproblem for voksne. Bergsaune er hjertens enig.

– Å si at det ikke er avhengighet de lider av så lenge de er under 18, er å stikke hodet i sanden. En del ungdommer har omfattende rusproblematikk. Da utvikler de avhengighet. Man kan ikke si noe annet enn det.

Hun opplever at det er en stor fordel å ha god kjennskap til hvilke tilbud og muligheter som finnes etter at de har fylt 18.

–  Det gjør at vi lettere kan se fremover og samarbeide med aktører som må på banen før eller siden. Det bør ikke være en selvfølge at BUP er eneste rette instans å søke hjelp hos. I enkelte tilfeller kan det like gjerne være ungdomsteamet på Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.

Stiller nye krav

–  Vi vet at ventetid er uheldig når noen er motivert for endring. Så når ungdom først er kommet hit, må det gå litt fortere i svingene, da kan vi ikke bli få beskjed om sende en henvisning til BUP og så vente i månedsvis på svar, sier Singstad, som gjerne tar de nødvendige telefonene for å utfordre systemet og finne nye samarbeidsformer.

Det handler jo om ungdommene, dette, og hva som er best for dem.

Foreløpig har de fått positive reaksjoner på den fremoverlente stilen, selv om de på mange vis stiller nye krav til andre aktører.

–   Det handler jo om ungdommene, dette, og hva som er best for dem. Så hvis de trenger arenafleksible tilbud og mest mulig stabilitet i teamet rundt seg, da prøver vi å få til at psykologen kan komme hit i stedet for at ungdommen skal kjøres til et kontor.

Og hvis vi kan spare dem for en runde utskifting av folk ved å få dem rett inn i et forløp hos Klinikk for avhengighetsmedisin på St.Olavs litt før de fyller 18, ja, så gjør vi det.

Tradisjonelt sett blir ungdom ofte møtt med et «nå gjør vi det sånn til du blir 18», og så må de tåle et skifte til noe helt nytt etterpå. NKS Kvamsgrind ønsker seg en glidende overgang og et redusert antall mennesker ungdommene må forholde seg til.

Ønsker familietilbud

Den som vil tenke nytt, må kjempe for sine ideer – og tåle at ikke alt går gjennom på første forsøk.

–  I en ideell verden mener vi at foreldre skulle blitt lagt inn sammen med ungdommen sin, slik at hele familien kunne fått hjelp og veiledning. Det har vi lyst til å få til. Men foreløpig har vi vært nødt til å legge på is, forteller Bergsaune.

To ungdommer flyttet inn ved oppstarten i september. Den tredje og fjerde vil flytte inn i løpet av vinteren. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har rammeavtale på tre av plassene. Den siste er en såkalt opsjonsplass, der «eierskapet» er løsere og fleksibiliteten større.

Gradvis opptrapping

–  Noen er nok litt overrasket over at vi ikke bare gir gass og fyller alle plassene med det samme. Men det er ingen som er tjent med at vi blir for ivrige i starten og så brekker nakken med halve staben i sykemelding innen et halvt år,sier Singstad..

– Vi må våge å bruke litt tid på å få rutinene på plass og bli trygge på stedet og hverandre. Bare sånn kan vi lykkes over tid.

Singstad fortsetter: – All forskning viser at en stabil ansattegruppe med nødvendig lederstøtte er et suksesskriterium. Så vår viktigste jobb akkurat nå i oppstarten er å bygge et velfungerende team. Bufetat har respektert dette. Jeg tror de så at vi har gode, faglige begrunnelser for å kjøre en gradvis opptrapping i stedet for å fylle alle plassene på dag én,

Tett på

De to lederene har bevisst valgt å ha kontor like ved kjøkkenet, på et sted alle må passere flere ganger daglig. Og de har satt seg selv inn i miljøarbeiderturnusen en dag i uken, for å sikre at de er tett på og ikke blir en fjern og skjermet administrasjon.

Alle ungdommene som kommer hit, er enten underernært, overernært eller feilernært.

Som på bestilling kommer de to ungdommene fordi i korridoren, og nikker litt sjenert før de stikker inn på gamingrommet mens vi rusler inn på kjøkkenet, der kokken er i gang med forberedelser til middag.

–  Egen kokk var noe av det vi virkelig måtte vi sloss for. Alle ungdommene som kommer hit er enten underernært, overernært eller feilernært. De trenger å lære seg å sette pris på mat og få ferdigheter til å klare seg selv, sier Bergsaune.

Mat, gaming og friluftsliv

Nye Kvamsgrind har tre satsningsområder som åpner for aktiviteter der de ansatte og ungdommene kan bygge relasjoner. Mat er den ene, gaming og friluftsliv de andre to. Det gjelder å finne noe som vekker interesse, og som også kan brukes som læringsarena og kartleggingsarena. Når bygget ble rehabilitert, ble det bygd for å passe til satsningsområdene – og til ungdommenes øvrige behov.

Jeg mener det er unødvendig lite åpenhet på feltet

–  Da vi begynte å planlegge ombyggingen, opplevde vi at det var veldig vanskelig å få innpass på andre institusjoner vi kunne samle erfaringer fra. Jeg mener det er unødvendig lite åpenhet på feltet. Selvsagt skal ungdommenes privatliv skjermes, men vi som jobber på feltet må kunne besøke hverandre, lære av hverandre og finne nye måter å samarbeide på. I den forstand har vi tenkt å ha åpne dører her på Nye Kvamsgrind, sier Bergsaune.