-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Prøveprosjektet om heroinbasert behandling avsluttes om halvannet år. Hva skjer så?
I dag står 224 plasser ledig innen HAB-behandlingen. Foreløpige tall fra prøveprosjektet heroinbasert behandling utfordrer det engasjerte rusbehandlingsmiljøet.
«Veien videre for heroinbasert behandling» er navnet på seminaret som Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) og Rusfeltets hovedorganisasjon inviterte til på Litteraturhuset tirsdag.
I invitasjonen stilte arrangørene spørsmål som alle pekte fremover for pasienter på heroinassistert behandling, HAB: Hvor skal behandlingen gis, hvordan skal den medisinske heroinen inntas og hvordan inkludere flere pasienter for HAB i fremtiden?
Men ingen vet hva politikerne bestemmer seg for når tiden renner ut for det femårige prøveprosjektet med HAB neste år.
Sluttrapporten til følgeforskningen skal ferdigstilles neste vår. Den vil med stor sannsynlighet bli sentral i den politiske debatten. Arbeiderpartiet har allerede programfestet at de vil gjøre heroinassistert behandling til en permanent ordning i alle helseforetak.
Få pasienter og dyr behandling
Forsker og senterleder for Senter for rus- og avhengighetsforskning SERAF, Thomas Clausen og forsker Desiree Eide, beskrev en sårbar og alvorlig syk pasientgruppe som har store psykososiale utfordringer etter mange år i rusavhengighet.
De fleste har en vanskelig bosituasjon, dårlig ernæring, redusert somatisk helse og nesten ingen er i jobb. Forskningen viser at nesten alle pasientene oppgir høyere livskvalitet etter oppstart i HAB. I tillegg opplever mange en bedring av kroppslig helse.
Suksessfaktorene som ble spesielt vektlagt, var den medikamentelle behandlingen i form av medisinsk heroin i tablettform eller som injeksjon og den psykososiale oppfølgingen som pasientene får to ganger daglig året rundt.
Forskerne presenterte de harde fakta fra følgeforskningen:
• Prøveprosjektet var planlagt for 300 pasienter fordelt på Oslo og Bergen
• Over halvveis i prøveperioden,i april 2025 er det 76 pasienter i behandling totalt; 27 i Bergen og 49 i Oslo.
• 50 pasienter har avsluttet behandlingen: omkring halvparten av disse har valgt å starte/gå tilbake til LAR
• Bergen har hatt dårlige lokaliteter, noe av grunnen til de lave pasienttallene kan tilskrives dette
• Pasientene fortsetter å bruke omkring like mye kokain og andre opioider (rundt 1 av 5 bruker dette en eller flere ganger månedlig) mens sidebruk av heroin er redusert fra 75% ved oppstarttidspunkt til 50% under behandlingen.
• Negative hendelser under behandlingen skjer i snitt to ganger per uke (overdoser, voldshendelser, kramper etc.) Ingen fatale overdoser.
• I dag er det i snitt to pasienter per ansatt – noe som tilsvarer 10 ganger så mange som i LAR.
• Prosjektet koster 63 millioner kroner i 2025
(Følgeforskningen er gjennomført av SERAF, Rusforsk og internasjonale forskningsmiljøer sammen med brukerorganisasjonen proLAR nett.)
Dagliglivet på HAB
Leder på HAB i Oslo, Camilla Birkevold, hadde en vanskelig oppgave da hun skulle snakke etter at etter at den nedslående statistikken var lagt frem. Men entusiasmen var ikke vanskelig å vekke blant de rundt 100 seminardeltagerne.
– Jeg tar utgangspunkt i de enkeltmenneskene jeg ser på jobb hver eneste dag. Det er folk som fortjener å bli sett og respektert. Dette kan være mennesker som aldri har klart å være i en lengre behandling tidligere. Mennesker som har mange tiår med alvorlig rusavhengighet. Mange får mer stabile liv, blir roligere og har bedre somatisk helse, ikke minst mindre infeksjoner. Når jeg ser hvor stor endring det er på huden til pasientene, ser jeg samtidig hvor stor endring behandlingen gir, sa hun.
Det trengs trygge rammer med trygge doser som er tilpasset hver enkelt fra dag til dag
På presentasjonen bak henne står det: «Tanken er at en endring til et liv med bedre helse og livskvalitet også kan starte ved pågående heroinbruk».
– Da trengs trygge rammer med trygge doser som er tilpasset hver enkelt fra dag til dag, med veiledning og observasjon etterpå.
Hun sa at hun er klar over at det koster mye penger, men tenker på HAB som en intensiv poliklinisk behandling for alvorlig syke mennesker - på lik linje med intensivbehandling i resten av helsetjenesten. Under slike forhold må man være parat hele tiden.
– Mange av pasientene blir værende hos oss. Flere starter i erfaringsskole eller annen skole. Noen starter i deltidsjobb. Kriminaliteten går ned. Vi ser endringen raskt hos noen, andre kan ta 2-3 år før endringene skjer. Det er viktig at dagene er forutsigbare og like. Det stabiliserer, fortsatte Birkevold.
Hun la vekt på det tverrfaglige i teamet med sosionom, sykepleier og lege som også gir oppfølging av den kroppslige helsen. De aller fleste HAB-pasientene bruker benzodiazepiner i tillegg til heroinen. Man har valgt at fastlegene skriver ut dette.
Camilla Birkevold snakket om «fine pasientforløp». Da mente hun pasienter som etterhvert vil ut til et friere liv. Pasienter som har blitt lei av å komme. Noen går for eksempel tilbake til LAR.
– Det er bra. Vi må samarbeide på tvers, avsluttet Birkevold.
Paneldiskusjon med innspill i alle retninger
Fagansvarlig for Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR), Dagfinn Hessen Paust, startet panelsamtalen med å spørre en av brukerne om hans erfaringer.
Øyvind Christensen beskrev et før og et etter HAB for sin egen del. Det gjorde han også da Rus & Samfunn fulgte ham en dag i vinter, da han var på klinikken for å få sin daglige sprøyte med heroin før han gikk på jobben etterpå.
Han skildret en god stemning blant medpasienter samtidig som de er bekymret for at prosjektet kan avsluttes av politikerne.
Christensen mener at HAB har vært for dårlig kommunisert ut i det åpne rusmiljøet. Det skal florere av misoppfatninger om hva prosjektet innebærer, både i forhold til det administrative og selve medisineringen.
Vi hører ofte at de skal tenke på om HAB kunne være noe, men så blir det med tanken
Christina Livgard er fagkonsulent for brukerrommene. Hun jobber på brukerrommet på Prindsen mottakssenter, et sted som er svært hardt presset på kapasitet og der mange av brukerne kunne være aktuelle for HAB.
– Vi hører ofte at de skal tenke på om HAB kunne være noe, men så blir det med tanken, forteller Livgard.
Pasientene bruker lang tid på å bygge tillit til de ansatte på ett sted - og derfor vegrer de seg for å begynne på nytt når tryggheten er der, sa hun.
Øyvind Christensen brøt entusiastisk inn:
– Hva med en fadderordning? Jeg stiller gjerne. Da kunne jeg fått fortalt om all den tida de får frigjort ved å slutte å jage på gateheroinet.
Behandlingsplassene trenger å bli fylt
Leder for seksjon Rus og Avhengighetspoliklinikken ved OUS, Kine Haugen, sa at utgangsestimatet om 300 pasienter for HAB kan ha vært for høyt av flere grunner. Eikaklinikken og Gateklinikken i Oslo behandler muligens en del av pasientene som derfor ikke er aktuelle.
I tillegg lurte hun på om de nye 24-timers morfintabletter i LAR som kom sammen med de nye nasjonale retningslinjene for LAR-behandling i 2022, har medført at det ikke er like mange som tiltrekkes av HAB-behandlingen. De hyppige obligatoriske oppmøtene på HAB kan være et hinder.
Diskusjonen handlet også om muligheter for å kunne gi herointabletter med henteordninger mer lik nåtidens LAR. En idé om å gi medisinsk heroin i brukerrom kom også opp.
I så fall må man få på plass praktiske løsninger i forhold til de andre brukerne av brukerrommene. Noen antyder at herointabletter kunne gis i en overgangsfase – nesten som et lokkemiddel – før pasientene sluses til den vanlige HAB. Målet er ikke bare å få ned overdosetallene, men også skadereduksjon for mennesker som utsetter seg for infeksjonsfare og urent stoff ved å fortsette å injisere gateheroin.
Desentralisert HAB
Både brukerrepresentant Christensen og seniorforsker Linn Gjersing ved Folkehelseinstituttet var tydelige på at heroinmiljøet er desidert størst i Oslo. HAB ansees derfor for å være mindre aktuelt rundt i landet. Men man utelukker ikke at nærklinikker eller andre ordninger kan være mulige steder for å behandle heroinavhengige også utenfor Oslo og Bergen
Det ble foreslått å gi medisinsk heroin for letthets skyld i tablettform, som nesespray eller for å røyke. Dette er per i dag umulig å prøve ut i nåværende HAB. Dette skyldes at forskere må ha samme behandlingsbetingelser gjennom hele prøveperioden for å få forskningsmessige gode resultater.
Oppfordrer til fortsatt idédugnad
Lege Aina Mumbi på Eikaklinikken kom med en kontroversiell bemerkning på slutten av seminaret. Hun mente man i dagens rusbehandling er for opptatt av den biologiske avhengigheten på bekostning av fokuset på den følelsesregulerende effekten av rusmidlene.
I forlengelsen av argumentasjonen luftet hun tanken om å benytte korttidsvirkende morfin i form av Dolcontin som en fremtidig behandling.
Møteleder Julie Kittelsen Grøndal i Foreningen Tryggere Ruspolitikk avsluttet med å oppfordre deltagerne til å fortsette idédugnaden.
Nye forslag og ideer vil med stor sannsynlighet bli avgjørende når politikerne til neste år skal bestemme fremtiden for HAB.
Seminaret ble streamet og kan sees her.
Interessert i mer informasjon om HAB? Les også disse sakene:
Hvis HAB-prosjektet ikke videreføres, står det om livet
