Veksthuset Rogaland: Spisser behandlingstilbudet for kvinner

– Jeg ble glad da jeg hørte at de satser på kvinner. Det er for lite forskning på kvinner og rus. Kvinner har ikke vært prioritert i behandling, sier kvinnen vi kaller Rebekka.

– Jeg tror kvinner føler mer skam og stigma. De vegrer seg i større grad for å søke hjelp.

Hun har vært på Veksthuset i åtte uker, og det er første gang hun er i en offentlig behandlingsinstitusjon. Tidligere har hun hatt et kort opphold i en privat institusjon. Hun har vært med i AA siden i sommer.

– I AA-møtene er det flest menn. De snakker lettere åpent om rus enn vi kvinner gjør. Jeg føler jeg er underrepresentert, sier hun.

På Veksthuset snakker hun med de andre kvinnene, lytter, gjenkjenner og får bekreftet at hun ikke er unormal. Det er en støtte å vite at det er andre. Hun føler seg trygg.

Mange kvinner med rusproblemer har tidligere erfaringer med vold, og som oftest blir den utført av menn. Derfor er mange generelt skeptiske til menn.

Rebekka deltar i et kurs videreutviklet etter modell fra Alternativ til Vold (ATV), og synes det er tankevekkende, nyttig og lærerikt.

– Jeg stilte med et åpnet sinn og har lært at man kan bli utsatt for vold uten å vite det selv. Vi lærer å se hva som skjer i slike relasjoner og får noen verktøy til å komme ut av det.

Rebekka skal etter planen være på Veksthuset i fire måneder. Da hun kom, var hun ikke klar over at det var et tilbud spisset mot kvinner.

– Jeg håper andre kvinner får informasjon om tilbudet. Hadde jeg visst om dette, ville jeg søkt meg hit for lenge siden.

Ekte begeistring

Rebekka har hatt et overforbruk av alkohol i fem år. Det siste året var forbruket svært skadelig. Hun klarte likevel å stå i jobb. Først tenkte hun at hun skulle klare å slutte selv. Så forstod hun at hun trengte hjelp.

– Nå skal jeg gjøre det skikkelig, og har ingen hast. Livet er langt og jeg har ro. Her er det vakkert med flott natur som gir meg fred i sinnet, sier hun.

Vi blir sett som individuelle mennesker og blir ikke stigmatisert

Det har oppstått ekte kontakter basert på det ekte livet, det sårbare. Det knyttes gode bånd til noen få, som hun vil ha med seg videre i livet.

– Vi blir sett som individuelle mennesker og blir ikke stigmatisert. De er litt strenge, det trenger vi. Vi blir hørt og tatt på alvor.

Nå kjenner hun på et større håp, og gleder seg til å ta fatt på livet igjen.

– Jeg høres sikkert overbegeistret ut, men det er ekte, slår Rebekka fast.

– Mødre vegrer seg for å be om hjelp

Trude ønsker også å være anonym. Hun er på Veksthuset for andre gang. Første gang var en akuttinnleggelse i fjor høst. Hun synes det er positivt med høy kvinneandel, og synes det er fint å se at så mange damer ber om hjelp.

– Mange kvinner er redde for å be om hjelp, spesielt når de har barn. Barnevernet er en stor trussel for mange mødre. Det er skapt et skremselsbilde via media. For en mor er det hardt å be om hjelp for alkoholisme, sier Trude.

Det stilles ikke for store krav. Vi trenger struktur og oppgaver for å fungere

Med så mange kvinner under samme tak synes hun det er imponerende at det verken er drama, intriger eller konflikter. Hun trives og får tid og rom til å konsentrere seg om seg selv.

– Hjemme vil alle ha en bit av oss, og mange føler de ikke strekker til. Her kan vi jobbe med oss selv. God struktur og rutiner går hånd i hånd med behandlingen.

I høst fikk hun ikke skikkelig fotfeste. Nå er hun bedre forberedt og rustet. Hun er fornøyd med primærkontakten og behandlingen.

– De ser oss, følger opp og er på lag med oss, selv om vi ikke alltid er enige. Det stilles ikke for store krav. Vi trenger struktur og oppgaver for å fungere. Vi er ikke her for å ha ferie, slår Trude fast.

Målrettet satsing

I 2022 ble Veksthuset i sin opprinnelige form som terapeutisk samfunn avviklet. Veksthuset Rogaland tilbyr i dag døgnbasert, tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) til personer med rusavhengighet.

– Etter omleggingen ønsket avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) at vi skulle satse på kvinner. De gjør en god jobb med å informere om tilbudet til henvisende instanser, forteller enhetsleder Hilde Henriksen.

Mange henvises fra legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og Ruspoliklinikkene i distriktet (RUPO). I tillegg kommer det akuttpasienter fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB).

– Har de en kvinne, kommer de ofte til oss.

Det opprinnelig Veksthuset hadde egne grupper for kvinner, målet var å nå flere. Ofte var det bare to-tre kvinner, og i perioder kunne det være bare én.

– Gjennomgående var det få kvinner i behandling. Vi fant aldri ut helt hvorfor, men visste at det er vanskeligere for kvinner med rusavhengighet å søke hjelp. De sliter mer med skam enn menn. Morsrollen spiller også inn, sier assisterende avdelingsleder Vibeke Rage Stangeland.

Etter målrettet satsing har kvinneandelen eksplodert. I desember var det cirka like mange kvinner som menn. Per i dag er 14 av 15 pasienter kvinner.

– Nå ser vi at antall henvisninger øker. Det skyldes i stor grad god informasjon til henvisende instanser. Tilbudet er unikt, sier Henriksen.

Voldsutsatte kvinner

Mange av pasientene har hatt en vanskelig barndom med omsorgssvikt, vold eller andre vonde hendelser. Andre har opplevd vold i voksen alder. Pasientene får tilbud om å delta på et kurs for voldsutsatte kvinner. Det handler om vold i nære relasjoner.

– Vi startet nettopp, og har hatt fire av seks kursdager. Kurslederne sier undervisningen og programmet fungerer godt. En psykologspesialist og en vernepleier med videreutdanning i traumer og vold leder kurset, forteller Stangeland.

I tillegg undervises det i traumebevisst omsorg. Kurset «Tilbake til nåtid» handler om håndtering av traumereaksjoner. Ettersom mange av kvinnene er voldsutsatte, er de forsiktige med hva slags menn de tar inn. Blant annet sjekkes voldshistorikk.

– Sårbare kvinner er ofte voldsutsatt. Da kan vi ikke ha pasienter med voldshistorikk. De trenger også behandling, men ikke her hos oss, sier Henriksen.

Tidligere kom de fleste pasientene fra typiske rusmiljøer. Nå har vi flere godt voksne med alkoholisme.

Henriksen og Stangeland har begge jobbet på Veksthuset i mange år, og merker store endringer.

– Pasientgruppen er ikke den samme som før. Tidligere kom de fleste pasientene fra typiske rusmiljøer. Nå har vi flere godt voksne med alkoholisme. Det er mye mer variert. Mange er i jobb og har hus og familie, forteller Henriksen.

– Jeg pleier å si at vi har breddeidrett nå, kontra eliteidrett. Slik behandlingen var tidligere, så «toppet vi laget.» Kun de sterkeste og mest motiverte oppnådde målene sine. Nå får vi med oss flere forskjellige på veien. Målene deres er mer varierte og individuelle, sier Rage.

Målgruppen er voksne fra 18 år og oppover til 70. Tyngden ligger på 35-50. Tidligere var de fleste i 20-30-årsalderen. Belegget er stabilt, og det er færre som dropper ut av behandlingen enn før.  

Bryr seg om hverandre

– Mange damer kan til tider føre til mye strikking, hekling og prat. Vi merker at det er varme, medfølelse og inkludering i felleskapet. De bryr seg om hverandre, sier Stangeland.

– Har det vært utfordringer knyttet til den store overvekten av kvinner i behandling?

– Ja, vi må huske at det fremdeles er døgnbehandling for begge kjønn. Vi må ivareta mennene. I overgangen kunne nok noen menn føle seg noe tilsidesatt. Det utfordrer oss litt. De få mennene som henvises, må få god informasjon om hva de kommer til, sier Henriksen.

– Vi er åpne for at tilbudet kan bli for bare kvinner. De økte henvisningene tyder på at det kan la seg gjøre, sier Stangeland.

Behandlingstiden er kortere enn før. Hver enkelt blir individuelt vurdert etter bestilling og pasientens målsetting. De fleste oppholdene varer i tre måneder, noen i seks. Etterpå er det ut i kommunene med poliklinisk oppfølging. Det kommer også pasienter til akuttinnleggelser, som varer i noen få uker.

Vi jobber enda mer bevisst enn før med å styrke mestringsfølelsen

– Flere benytter seg av tilbudet om brukerstyrt seng etter at de er skrevet ut. Har de det vanskelig, tar de kontakt. De er en del av fellesskapet mens de er her, forteller Henriksen.

Nye pasienter skal føle seg trygge og velkomne fra første stund. Alle blir godt tatt imot.

– Denne arbeidsplassen er unik. Vi har høy tverrfaglig kompetanse, og legger vekt på å få frem pasientenes ressurser. Vi jobber enda mer bevisst enn før med å styrke mestringsfølelsen. De er så mye mer enn rus. Den skammen mange bærer på, må vi være bevisste på hele tiden, sier Stangeland.

Fysisk helse er en viktig del av behandlingen. I samarbeid med et lokalt tiltak tilbys trening to ganger i uken, samt tur hver torsdag og i helgene. Mange benytter seg av tilbudet.

– Vi erfarer at flere pasienter bruker lokale tilbud til ettervern, forteller Henriksen.

Hun har stor tro på denne måten å spisse tilbudet på. Engasjerte ansatte skaper trygghet og et godt behandlingsmiljø. Det er i dag 32 fast ansatte på totalt 24 årsverk.

Noen var skeptiske

En erfaringskonsulent som ikke ønsker å stå fram med navn, har vært ansatt på Veksthuset i fem år. Hun er godt fornøyd med at tilbudet nå er spisset mot kvinner.

– Vi ønsker at behandlingen skal bli bare for kvinner, selv om jeg tror det vil skremme vekk noen. I forbindelse med et forskningsprosjekt har vi hatt fokusgruppeintervjuer med damer som er eller har vært i behandling. De fleste sa at de aldri i livet ville søke seg til ren kvinnebehandling. De mente det ville føre til mye drama.

I begge intervjurundene kom det imidlertid frem at alle kvinnene i undersøkelsen endret mening.

– Dersom de hadde hatt den informasjonen de fikk fra oss, ville de tenkt at de var i målgruppen og de ville likevel valgt ren kvinnebehandling. 

Erfaringskonsulenten har vært rusfri i over ti år, og er i gang med å utdanne seg til vernepleier. Hun føler at hun er håpsbærer for mange, mer for kvinner enn for menn.

– Jeg tror det er viktig at jeg er kvinne i denne rollen. De får høre litt av min historie, kjenner seg mer igjen og ser at det er mulig å bli rusfri, sier hun.

Effektiv og god hjelp

Psykologspesialist Kari Lossius har jobbet med rusproblematikk siden 1986, og har hele tiden hatt et spesielt hjerte for kvinner i rus. Hun mener det er svært viktig at Veksthuset nå lykkes med kvinnespesifikk behandling.

– At voldsutsatte kvinner får et eget tilbud, gjør at de kan få god hjelp. Jeg har lang erfaring med voldsutsatte kvinner i poliklinisk behandling, og ser at gruppeterapi har enorm effekt. De får snakke med andre kvinner, de forstår seg selv bedre og kan gjøre endringer i livene sine, sier Lossius.

I tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er forholdstallene 70 prosent menn og 30 prosent kvinner. Det er omtrent de samme forholdstallene som for 20 år siden.

– Det betyr at vi ikke når kvinnene på samme måte. Spesifikke tilbud er kjempeviktig, understreker hun.

Jeg mener terskelen inn til behandling skal være så lav at du skal skli inn på en rød løper

Sannsynligheten for at en kvinne med rusavhengighet har voldserfaring, er stor. De som har vært utsatt for vold og traumer som barn, har økt risiko for å utvikle rusmisbruk. Har de utviklet en rusutfordring, øker sjansene for at de blir utsatt for vold i voksne relasjoner.

Vanskelig å være i mannsdominert gruppe

Hun påpeker at det er vanskelig for kvinner med slike erfaringer å være i gruppeterapi der de fleste er menn

– Tilrettelegger du for riktig spesifikk behandling er det effektivt, og ikke spesielt dyrt. Det er veldig smart å tilrettelegge tilbud, særlig for denne gruppen.

Nå planlegges det et tilbud for voldsutsatte kvinner ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– Noe av mitt viktigste bidrag inn i feltet er kvinner og rus. Å forstå det særegne og ivareta det, er viktig. Jeg mener terskelen inn til behandling skal være så lav at du skal skli inn på en rød løper og du skal få være der til du er trygg nok til å komme ut igjen. Det er effektiv behandling, hevder Lossius.