Antisosial personlighetsforstyrrelse: Gruppeterapi reduserer vold og aggresjon

– Tenk deg at du står på en bussholdeplass med fire–fem ukjente personer. Én av dem stirrer intenst på de andre, inkludert på deg. Hva skjer i deg?

Psykologspesialist Katharina Morken stiller spørsmålet for å sette fokus på hvordan vi handler i tilspissede situasjoner. Har vi det som skal til for å roe ned, vurdere situasjonen og unngå å helle bensin på et bål som snaut nok har noen gnister?

Det er nettopp her det kan «kortslutte». Et intenst blikk kan utløse et impulsivt og uproporsjonalt reaksjon - i verste fall med våpen. Redusert evne til å forstå den andres tanker, følelser og intensjoner kan være én forklaring. Et fastlåst tankesett preget av sinne, mistillit og fravær av frykt kan være en annen. Oftest er det begge deler.

Gjentatte slike reaksjonsmønstre - og andre tegn og symptomer - kan tale for en antisosial personlighetsforstyrrelse, også kalt dyssosial personlighetsforstyrrelse.

– Man må jobbe med følelser og tanker fremfor adferd. Da går aggresjonsnivået ned, forteller Morken på et digitalt lunsjmøte i regi av NRAPP (Nasjonalt kompetansesenter for rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser).

Lovende forskning

Inntil 2025 fantes ikke forskningsresultater som viste behandlingseffekt for denne pasientgruppen, uansett behandlingsform.

– Den nye forskningen fra 2025 er håpefull. Blir de gode resultatene bekreftet av vår og andres forskningsgrupper, vil vi se om mentaliseringsbasert gruppeterapi kan implementeres andre steder i landet.

Behandlingsformen har som mål å styrke pasientenes evne til å forstå både egne og andres tanker, følelser og intensjoner - altså mentalisere.

De er veldig fornøyde med å være sammen med «sine egne». De stoler på hverandres innspill og kjenner seg igjen. Det gjør det enklere å se seg selv utenfra.

Forstår bedre når andre erfarer det samme

Morken forklarer hvorfor gruppeterapi kan være nyttig for denne pasientgruppen.  

– De er veldig fornøyde med å være sammen med «sine egne». De stoler på hverandres innspill og kjenner seg igjen. Det gjør det enklere å se seg selv utenfra.

Erfaringene med å blande pasienter med ulike personlighetsforstyrrelsene var mindre vellykket. Pasientene ble mer stille.  

Å erkjenne og dele sider ved egen sårbarhet krever mot. Endring tar tid. Trygghet og tilhørighet i gruppen blir avgjørende.

Ved MBT-teamet ved Avdeling for rusmedisin ved Haukeland sykehus der Morken er teamkoordinator, tilbys menn et ettårig tilbud med ukentlige grupper og månedligere individuelle samtaler. For pasienter med omfattende rusproblemer kan innleggelse være nødvendig for å sikre oppmøte. Likevel faller noen fra fordi rusbruken blir for dominerende.  

Det er i TSB man finner pasientene

Pasientene finnes oftest i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB. Ni av ti personer med antisosial personlighetsforstyrrelse har også et rusproblem. Livet med mye utenforskap, vanskelige familiebakgrunner og erfaring med for eksempel barnevern og rettsvesen kan ha ledet dem inn i et rusmiljø.

Likevel er det ikke slik at alle som sliter med rus, har denne tilstanden. Det gjelder for omkring hver femte pasient i TSB.   

Diagnosen stilles på bakgrunn av testbatteri (SCID-5 PF) og klinisk vurdering. Sentralt er et mønster av reaksjoner som er mer ekstreme enn det situasjonen tilsier, og som skaper alvorlige problemer i relasjoner, arbeid og sosial fungering.

Typiske trekk er impulsivitet, ansvarsløshet og løgnaktighet. Mange har begrenset evne til å erkjenne betydningen av følelser, skylder på andre og avviser nære relasjoner. Vold kan inngå i livshistorien, men ikke alltid.

For diagnosen kreves det også at adferdsproblemer var til stede før fylte 15 år.

Traumebakgrunn og tilknytning

Psykologen beskriver tilstanden som en tilknytningsforstyrrelse. Mange har negative barndomsopplevelser, for eksempel at foreldrene har vært harde og uforutsigbare. Ydmykende erfaringer og tvang og/eller erfaringer fra institusjoner og fosterhjem er vanlig.  

Traumeerfaringer er typisk ved alle typer personlighetsforstyrrelse, men ofte mer uttalt med denne tilstanden.  Vansker med autoriteter og regler fra tidlig alder forekommer hyppig.

Det subtile i en sosial setting blir vanskelig. Først når følelser uttrykkes fysisk, blir de tydelige.

Morken viser et typisk eksempel fra faglitteraturen som hun har oversatt til norsk.

Situasjonen er at terapeuten avslører eget ubehag når to av pasientene starter en krangel:

Den prototypiske antisosiale personligheten er jo tøff. Man skal klare seg sjøl og trenger ingen.

Morken forklarer:

– Den prototypiske antisosiale personligheten er jo tøff. Man skal klare seg sjøl og trenger ingen. Hvis de snakker om traumehistorien sin, så er det som om de har kommet over det – har fiksa det.

Hun beskriver en vanlig switch når pasientene blir ungdommer. De kan ha vært redde før, men har så «tatt grep». Noen har fortalt at de for eksempel begynte med anabole steroider for å bli store og kunne bruke sinnet sitt utad. En typisk maskulin måte å uttrykke seg på.

Hun understreker samtidig som det er viktig å huske på at hver historie er unik. Ikke minst kan mannlige og kvinnelige uttrykk være forskjellig.

Må kjenne seg igjen

For at behandlingen skal fungere, må pasienten kjenne seg igjen i beskrivelsen av tilstanden. Et hjelpemiddel er en oversikt over typiske kjennetegn (hentet herfra) :

•  tendens til å være imot autoriteter og engasjere seg i vedvarende ulovlig adferd
• følsom for andre og deres motiver, tenker ofte at mennesker gjør ting med vilje mot en 
• følelse av å bli trakassert av autoriteter, for eksempel politi, og opplever urettferdig behandling fra systemer som NAV, helsevesen og rettsvesen
•   finner det ofte nødvendig å dekke over ting eller ikke være ærlig
•   manglende evne til å planlegge og å finne seg selv i å «gjøre ting»
•   skylde på andre for hendelser og egne handlinger
•  ikke å føle seg skyldig i konflikter eller vold fordi den andre personen var å klandre eller fortjente det
•  ikke å bry seg om sikkerheten til seg selv eller andre når en er involvert i problematiske interaksjoner
•  generell aggressiv holdning, som noen ganger fører til slåssing

Lav motivasjonen blant behandlere

Antisosial personlighetsforstyrrelse kan være vanskelig å forstå som en psykisk lidelse. Den mangler ofte symptomer som tilbaketrekning, selvkritikk og grubling, slik man ser ved angst og depresjon.

Når en person har to eller flere lidelser samtidig blir det ekstra komplekst. ADHD, angst eller depresjon er vanlig forekommende samtidig med en antisosial personlighetsforstyrrelse.

Kunnskapen om tilstanden er begrenset, også blant helsepersonell. Det samme gjelder motivasjonen for å jobbe med pasientgruppen.

Stigma og negative følelser ovenfor pasientgruppen er en stor utfordring

Kun 12 prosent av terapeuter i psykisk helsevern i Nederland oppga at de var motiverte for dette arbeidet. I fengsler var andelen 64 prosent. Erfaring fra jobbhverdagen ser ut til å spille en viktig rolle.

• Omtrent halvparten av innsatte i fengsel har diagnosen, mot 1–3 prosent i befolkningen generelt.
• Den er tre ganger så vanlig hos menn som hos kvinner.

– Stigma og negative følelser overfor pasientgruppen er en stor utfordring, forteller Morken.

Samtidig tyder en rekordstor påmelding til det digitale fagmøtet – over 520 deltakere – på en økende interesse.

Lovende forskningsresultater

Den nye studien fra 2025 (se referanse i rammen nederst) omfattet over 300 pasienter i England, hvor halvparten fikk mentaliseringsbasert gruppeterapi.

Pasientgruppen har generelt økt dødelighet, blant annet på grunn av selvmord, dårlig fysisk helse, risikofylt atferd og rusbruk.

Mennene som vi har intervjuet, beskriver fengselet som et veldig tøft miljø. De er helt tydelige på at de må skru av sårbarhet for å kunne overleve

Fengsel – en krevende arena

– Hva med å ha MBT-behandling (se ordforklaring nedenfor) i fengslene?

– Det vet vi mindre om. Jeg ser for meg at tryggheten som må være tilstede, kan bli vanskelig i fengsler. Det er utfordrende å tillate seg å være undrende, nysgjerrig og ikke-vitende, og ta opp sårbare ting når du etterpå må deale med de samme folkene på kjøkkenet. Mennene som vi har intervjuet, beskriver fengselet som et veldig tøft miljø. De er helt tydelige på at de må skru av sårbarhet for å kunne overleve.

Samtidig har Morken gode erfaringer med å inkludere pasienter som nærmer seg løslatelse. Henvisning i god tid før utskrivning kan gi en bedre overgang.