-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
«Her er vi ikke hørt i det hele tatt!» Stemningen var amper på nabomøtet i Trondheim da kommunen ville etablere 14 midlertidige rusboliger. Forskere har utviklet et nytt verktøy i håp om mer konstruktiv dialog.
– Protester bygger ofte på redsel for det ukjente. Åpenhet og det å bygge tillit i nabolaget er veldig viktig. Det hjelper alltid å snakke sammen. Selv om dialogen ikke nødvendigvis reduserer naboprotester mot rusboliger, kan den i alle fall bidra til å redusere risikoen for de hardeste frontene. Det sier Solvår Wågø, forsker ved SINTEF Community.
Hun er én av forskerne bak det nye dialogverktøyet “Why not in my backyard”. Navnet spiller på fenomenet som har fått navnet Not in my backyard, forkortet NIMBY. Alle er enige om at også rusavhengige må bo et sted, men ingen vil ha dem i sitt eget nabolag, i sin egen bakgård.
Forebygge konflikt
Forskerne Melina Røe, Siri Bakken og Solvår Wågø håper å kunne unngå forbygge konflikter som den på Lademoen i 2022, en klassisk situasjon der media villig vekk dekket naboenes raseri.
Over hundre møtte opp og sa at planene om å plassere rusavhengige i en kommunal bygård i et nabolag som allerede var overbelastet av uro, kriminalitet og voldshendelser, kom som julekvelden på kjerringa.
Trykket ble så stort at kommunen snudde. Etter flere mislykkede forsøk på å finne erstatningsboliger, ble enden på visa at de rusavhengige som skulle flyttet inn i de midlertidige boligene, måtte bli boende i et brannskadd bygg under en langvarig rehabiliteringsperiode.
Ta skepsisen på alvor
Situasjonen fra Trondheim 2022 er ikke unik. Tvert om, naboprotester er snarere normalen enn unntaket når kommuner skal etablere boliger for rusavhengige. Wågø og kolleger i Geminisenteret HelsA ønsker å gi kommunene et verktøy for å unngå lignende situasjoner.
Med en bedre prosess rundt planlegging, etablering og drifting av botiltak for rusavhengige kan man unngå konflikter som til syvende og sist går ut over de svakeste, som føler seg uønsket og i verste fall ikke får den boligen de trenger og har krav på.
– Naboprotester dukker også opp når kommuner skal etablere boliger for psykisk utviklingshemmende eller mennesker med demens, for å nevne noe. Men ingen grupper utløser så mye motstand i nabolagene som personer med rus og psykiske lidelser, sier Wågø.
Hun understreker at en vesentlig del av å lykkes med at naboene opplever at kommunens folk tar skepsisen deres på alvor.
– Protester bygger ofte på redsel for det ukjente. Åpenhet og det å bygge tillit i nabolaget er veldig viktig, her må det jobbes pedagogisk med å etablere en god relasjon der det er rom for å spørre og en kontaktlinje inn for naboenes spørsmål. Selv om det ikke er alt et nabolag har krav på å vite om kommende naboer, må naboene være trygge på at kommunen ikke forsvinner ut, men er der og tar sitt ansvar, sier Wågø.
Engasjement betyr at folk bryr seg
“Massiv naboprotest mot rusboliger i Drøbak sentrum”, “Naboene føler seg overkjørt - frykter konsekvensene”, “ Årelang krangel om rusboliger i Tromsø” og “Mener kommunen legger opp til krig mot nabolag”. Avisoverskriftene er gjenkjennelige fra hele landet. Naboer bruker gjerne media i sin kamp for å slippe å ha rusavhengige naboer. De oppretter også ofte facebookgrupper og gjennomfører epost-kampanjer rettet mot kommunens enheter og ansatte.
Forskergruppen bak dialogverktøyet påpeker at naboprotester av og til bunner i frykt, fordommer og lite raushet, mens det andre ganger dreier seg om betimelig kritikk mot for dårlig planleggingsarbeid. Mens innbyggerengasjement er bra i møte med slett planlegging, er det andre ganger nødvendig å forsøke styre engasjementet i en konstruktiv retning. I utgangspunktet er det mye positiv kraft i at folk bryr seg om nabolaget sitt.
– Nabolag er veldig ulike, og ikke alle reagerer likt, påpeker Wågø.
Jobbe systematisk med dialog
Dialogverktøyet kan hjelpe kommunalt ansatte som har ansvar for ulike deler av arbeidet med å planlegge, etablere og drifte botilbud for rusfeltet. Gjennom konkrete tips og sjekklister skal det bli lettere å jobbe systematisk med å opprettholde en god dialog.
I arbeidet med å innhente og samle informasjon om tidligere erfaringer, har forskerne sett at det ofte straffer seg å kutte svingene i nabokontakten. Det gjelder å treffe med både mengde og timing på informasjon. Dialogverktøyet anbefaler at de ansvarlige setter opp en tidslinje som definerer når ulike deler av nabokommuniksjonen bør foregå.
Fra sjekklistene
På sjekklisten som skal gjøre det lettere å jobbe systematisk med nabokontakten før etablering av boliger, står blant annet:
Etter at boligene er etablert og tatt i bruk, må kontakten mellom kommunen og naboene må fortsette.
Konkrete tips er:
Klart for uttesting
Forskergruppen er blitt ledet av Melina Røe fra NTNU Samfunnsforskning. Verktøyet er utviklet på oppdrag fra Husbanken, i samarbeid med Tromsø, Verdal, Trondheim og Stavanger kommune.
I 2025 skal det testes ut og evalueres i kommuner som har reelle prosjekter som skal realiseres.
– Det blir spennende, og vi gleder oss. Vi regner med at vi gjennom uttestingen får erfaringer som medfører at vi kan levere et forbedret verktøy til alle kommuner, sier Wågø.