Slik navigerer du som forelder i en rusfylt ungdomskultur

Kokain kommer på døren med narko-bud. Partydop selges på krita. Tenåringer får cannabis i vervepremie for å rekruttere andre til rusnettverk på Telegram og Snap. Hvordan skal du som forelder forholde deg til at barnet ditt møter en slik hverdag?

– I gode, gamle dager, når det stort sett var alkohol, så kunne man lukte det. Rusbruken var mer opplagt. Det er litt annerledes med en del rusmidler som brukes i dag. Kokain lukter ikke og synes ikke. Og man er ikke nødvendigvis så klein dagen etter heller. Sånn sett kan det være mindre synlig, sier professor Thomas Clausen. Han leder Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.

Kokainbruk blant ungdom har gått opp de siste ti årene. Nylig la regjeringen frem den lenge utsatte rusreformen. Her uttrykker helse- og sosialminister Jan Christian Vestre (Ap) bekymring for økningen av unge som har tatt sentralstimulerende midler som kokain, amfetamin, ecstasy og metamfetamin.

Dropp politispråket

Foreldre får gjerne servert sjekklister på symptomer som «avslører» narkotikabruk. Men som forelder trenger du ikke å «bevise» hva ungdommen din har drevet med. Du trenger ikke pugge medisinske tilstander, som gjerne kan ha sin rot i helt andre ting enn rusbruk. Kanskje ungdommen er rød i øynene og sover dårlig fordi han eller hun har kjærlighetssorg?

Det påpeker psykolog Agathe Bjørnson og sykepleier Ida Mørch-Simonsen. De er spesialkonsulenter på ungdom og rus i Bærum kommune. Lavterskeltilbudet er åpent for både foreldre og barn.

De legger vekt på det å skape et rom der ungdommene tør å være åpne med foreldregenerasjonen, også om de kjipe tingene. Spesialkonsulentene synes foreldrene kan legge «bevismaterialet» på hylla.

Vi har ikke mistanke, vi har en bekymring. Vi har ikke avdekket noe, men oppdaget det.

– Det er lett å forstå at ungdom kan synes det er vondt når foreldre «mistenker», «har bevist»  eller «avdekket noe». Dette er ord og uttrykk som hører hjemme i politiet. Foreldre og andre voksne trenger ikke ta denne rollen. Vi har ikke mistanke, vi har en bekymring. Vi har ikke avdekket noe, men oppdaget det. Ved å endre språk opplever vi å lettere komme i posisjon og dialog med ungdommene, påpeker de.

Mange foreldre kvier seg til samtalen om rusbruk, og ser den som en av disse vanskelige samtalene som må tas med ungdommene. Alle som har prøvd øvelsen, vet hvor skremmende alvorspraten er for begge parter. Og nytten? Trolig marginal.

Antagelig har ungdommene «stukket fra åstedet»  mentalt før alvorspraten er kommet i gang. Mange små drypp over tid er en enklere og mer effektiv tilnærming for alle parter, ifølge konsulentene. Møter med rustemaet en en god inngangsport til den ufarlige praten. 

– Start tidlig med samtalene

– Starter du tidlig med disse samtalene, oppleves det ikke som et stort og skummelt tema når ungdommen først møter på det. Du bygger tillit ved å åpne opp for temaet og lærer ungdommen at det går an å prate med mamma og pappa om dette. Da er det større håp om at ungdommen ønsker å dele tanker og bekymringer når de faktisk møter på rus, råder de to.

–  Tål også å høre når ungdommene kommer hjem og forteller om ting du kan oppleve som skremmende og ubehagelig. Hvis du kommer med pekefingeren, eller ikke tar praten i det hele tatt, lukker du temaet med en gang. Da får du heller ikke innblikk i hva ungdommen egentlig står i, sier Bjørnson.

Ida Mørch-Simonsen er selv mor og benyttet muligheten til å introdusere temaet for sin egen seksåring da jenta satt med kulerunde øyne og så forundret på «Grevinnen og hovmesteren». For et barn er det ikke så greit å forstå hvorfor hovmesteren blir så fryktelig rar.

– Da hadde vi en kontekst for å snakke om det. Så må jeg jo bare bygge videre på det etterhvert som hun blir eldre, forteller Mørch-Simonsen.

Alkohol hjemmefra er kun starten på festen

Forsker Thomas Clausen påpeker at ungdom  som får med seg en flaske vin eller en sixpack hjemmefra, drikker mer enn de som ikke gjør det. Det viser tall på gruppenivå.

– Det å være omsorgsfullt restriktiv mot ungdommen er en ganske fin tilnærming i mine øyne. Du skal ikke være dumsnill eller for liberal. De barna som får med seg vin hjemmefra på fest og opplever en veldig rusliberal holdning hjemme, ender ofte opp med å ruse seg og drikke mer, sier han.

Clausen  er godt kjent med argumentene fra de foreldrene som sender øl eller vin med barna når de skal på fest. De sier jo ofte at «da vet vi i hvert fall hva de drikker». 

– Det er bare starten på festen, tror jeg.

Flere foreldre kjøper alkohol til barn

En undersøkelse Opinion utførte på vegne av Vinmonopolet, viser ifølge Aftenposten at stadig flere foreldre mener at tenåringer som får servert alkohol hjemme, lærer seg å håndtere det bedre enn andre. Andelen foreldre som kjøper alkohol til sine mindreårige barn er doblet på seks år.

Bjørnson mener det er viktig å huske på at selv om alkohol er et lovlig rusmiddel, så gjelder ikke det ungdom under 18 år.

– Når vi snakker om ungdom og rus, er alkohol en stor del av dette. Det er jo faktisk det mest brukte rusmiddelet. Dette må også vi voksne minnes på, sier Bjørnson.  

Blandingsmisbruk kan gå riktig ille

For de som fortsetter festen med andre rusmidler, kan det gå riktig ille. Bruk av kokain kombineres ofte med bruk av alkohol.

Mørch-Simonsen var tidligere sykepleier ved en akuttpost. Hun har sett konsekvensene av blandingsbruk mange ganger:

– Kokain gjør at du føler deg kvikkere og mer våken, og rusen av alkoholen merkes ikke like godt. Dette betyr imidlertid ikke at promillen går ned. Det bare føles som du ikke er like full. Alkoholprosenten i blodet «maskeres» av kokainrusen, og hjernen lurer deg til å tro at du tåler mer. En risiko ved dette er intox (forgiftning), sier Ida Mørch-Simonsen.

Nyttige idioter for gjengene

– Å kjøpe på krita er en ny utvikling. Dette er et miljø der du historisk sett ikke får kjøpe på krita. Du får ikke skylde noen penger i dette miljøet. Det skal betales.  Vi hører oftere og oftere om dette, og opplever at samarbeidspartenere deler vår bekymring om at dette også handler om å trekke ungdom inn i kriminalitet. Hvis de skylder bakmenn penger, er inntrykket vårt at dette kan betales i form av tjenester, sier Bjørnson.

– Og tjenestene disse ungdommene skylder?

– Det kan være salg av narkotika eller å oppbevare narkotika hjemme, utdyper Mørch-Simonsen.

Frykten for en journal hindrer hjelp

Mange foreldre ønsker hjelp til å håndtere situasjonen. Men det er ikke alltid ungdommen selv ser rusbruken som et problem. De unge kjenner risikoen. Men har de allerede ruset seg og sett at det går bra, er det lett å utvikle en holdning til at det negative ikke gjelder dem.

Noen ganger er det faktisk foreldrene som ikke vil ha hjelp

Fest er moro, så i starten ser tenåringene gjerne mer positive enn negative effekter av rusbruken. Det er ikke uvanlig at foreldrene møtes med ville protester når de vil stanse festen. Er barnet over 16 år, er det dessuten også helserettslig myndig og må samtykke til helsehjelp.

Men noen ganger er det faktisk foreldrene som ikke vil ha hjelp. Det å være åpen rundt barnas rusbruk blir rett og slett for vanskelig. Fasadefallet blir for stort. De er opptatt av å beskytte barna. Kokainbruk er straffbart. Dette er faktorer som går igjen når ruskonsulentene opplever at noen ikke ønsker å ta imot helsehjelp. Barnets fremtid er et annet hensyn.

De ikke vil at utfordringer med rus dokumenteres i en journal

– De ikke vil at utfordringer med rus dokumenteres i en journal. De kan være usikre på hvilke konsekvenser dette kan få for ungdommen senere i livet, sier Ida Mørch-Simonsen.

– Ikke lås dem inne

Men de fleste foreldre vil oppleve det som et sjokk dersom det kommer frem at barnet deres har ruset seg. At det må få konsekvenser, er det få som er uenige i.

– Vi forstår foreldres behov for å stramme inn grenser når de blir redde. Grenser og konsekvenser er viktig, men konsekvenser må gi mening for ungdommen. Når tilliten er brutt på fest, gir det lite mening å ikke få dra på trening, sier Ida Mørch-Simonsen.

Tillit er et tema som stadig dukker opp i samtaler hos oss

– Tillit er et tema som stadig dukker opp i samtaler hos oss. Men hva er det egentlig og hvordan får man det tilbake? Ungdom kan si at foreldrene ikke stoler på dem og at all tillit er brutt. Dette er ofte ikke tilfellet. Kanskje stoler foreldrene på at ungdommen kan lufte hunden eller ta seg av lillesøster, men ikke å dra på fest eller være alene hjemme en helg, utfyller Agathe Bjørnson.

– Spør: "Hvordan har du det"?

En av de viktige tingene ruskonsulentene gjør i samtaler, er å finne grunnlaget for enighet mellom foreldre og barn, og legge til rette for en dialog. Og foreldrene, som står midt i et ensomt sjokk, har dessuten også en annen oppgave: Husk å spørre hvordan ungdommen faktisk har det.

– Kanskje ungdommen skammer seg, at rusen egentlig var en skremmende opplevelse. Eller at ungdommen egentlig ikke hadde lyst, men følte seg presset. Det kan også ha skjedd en ubehagelig situasjon under rusen, som kan være sår og vanskelig å snakke om. Da kan det oppleves som vondt å få kjeft for dette.

 ​​​​Husk å møte ungdommen med omsorg

–  Husk å møte ungdommen med omsorg også de gangene du som forelder er redd og har lyst til å beskytte ungdommen din. Og unngå å ta denne praten mens ungdommen fremdeles er ruspåvirket, sier Bjørnson.

Er du et godt forbilde?

Du kan delta i ungdommenes liv og bygge tillit. Men midt oppi all rusfrykten du som forelder har på vegne av barna dine - hvordan står det egentlig til med dine egne rusvaner?

 Vi har jammen høye tall på rusmiddelbruken til voksenbefolkningen også

– Vi har høye tall på rusmiddelbruk blant ungdom i Bærum. Det må vi snakke om og være bekymret for. Men vi har jammen høye tall på rusmiddelbruken til voksenbefolkningen også, sier Ida Mørch-Simonsen. – Og det må vi i hvert fall snakke om.

–  Ungdommene gjør bare det vi gjør. Men dette er et vanskelig tema. Når jeg begynner å snakke om rusbruk hos voksne, truer jeg det rødvinsglasset du vet du skal drikke på fredag.

–  Vi må tåle å snakke om det som det er. For dette er også å ruse seg, sier Ida Mørch-Simonsen.