Smertepasienter utsatt for overdose: Hjemmesykepleien kan redde liv

Tidligere var overdoser ensbetydende med et for stort inntak av heroin. Sånn er det ikke lenger.

For fire år siden trodde Kristine Ovnan Thorsen og Ann-Charlotte Eftedal i Forebyggende avhengighet i Sandefjord at de lå langt fremme når det gjaldt forebygging av overdoser.

Overdosetallene i byen var lave. De hadde hatt kameratredningskurs og delt ut gratis naloksonspray fra Naloksonprosjektet til personer «i aktiv rus». Dessuten visste de godt hvor risikogruppen oftest oppholdt seg.

På et møte i KORUS ble det gjennomgått ny statistikk om overdosetallene. Det satte dem på nye spor. 

Reseptbelagte medisiner kan føre til overdoser

Antall narkotikautløste dødsfall i Norge øker. I 2023 døde 391 mennesker grunnet narkotika. 321 av disse skyldes overdoser av opioider. Færre enn én av tre overdoser skyldes nå heroin.

Såkalt «syntetisk opioid» (for eksempel fentanyl, petidin, propmitazen, buprenorfin) og «andre opioider» (for eksempel oxykodon, morfin og kodein) dominerer den nyeste statistikken. Disse midlene kan kjøpes illegalt eller skrives ut av leger.

Videre viser statistikken:

• De som dør av «syntetisk opioid» og «andre opioider» er eldre enn de som dør av heroin (gjennomnitt 46,6 år vs 39,0 år)
• Det er flere kvinner blant de som dør av «syntetisk opioid» og «andre opioider» enn de som dør av heroin (35,0 prosent vs 20,5 prosent)
• Blanding av opioider sammen med antidepressiva og beroligende midler er vanlig og øker risikoen for overdose.

De som dør av syntetiske eller andre opioider, har oftere fått utskrevet resept på opioider det siste året enn de som dør av heroin (58 prosent vs. 30 prosent). Man vet likevel ikke om midlene som fører til døden, er skrevet ut av lege.

Regjeringen lanserte en ny handlingsplan mot overdoser 29. august.  –Tradisjonelt har arbeidet med overdoseforebygging vært rettet mot illegale rusmidler, særlig opioider, men nå legger vi samtidig frem en egen tiltaksplan for å forebygge overdosedødsfall som følge av reseptbelagte legemidler, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ved lanseringen.

Noen kan bruke både opioider de har kjøpt illegalt og opioider de har fått utskrevet av lege
 

Thorsen påpeker at det er lett å glemme at opioider som legen har skrevet ut mot sterke smerter, har akkurat samme virkning og bivirkning som opioider som selges illegalt. – Noen kan bruke både opioider de har kjøpt illegalt og opioider de har fått utskrevet av lege. Overdosefaren er uansett like stor, men med naloksonspray kan man redde liv, forteller  hun.

Thorsen og kollegaene har gitt ut totalt 478 sprayer med nalokson siden oppstart i 2019. 91 av disse, eller nesten hver femte spray, er siden blitt brukt. 

– Hver gang sprayen brukes, rapporteres det tilbake til Naloksonprosjektet. Tallet er høyere enn det vi antok da vi begynte på prosjektet, forteller Thorsen.

Felleskatalogtekst uten ordet «rus»

I felleskatalogteksten og i pakningsinformasjonen til opioidene (for eksempel ved Fentanyl Sandoz depotplaster) beskrives både faren for dødelig pustestopp og den livreddende naloksonen som motgift.

Mange smertepasienter og pårørende vet kanskje ikke nok om virkningen og bivirkningene av opioider

Under bivirkninger av medisinen står det: «Avhengighet, døsighet, ustøhet og fall». Ordet «rus» brukes ikke, men følgende står: «Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende».

– Mange smertepasienter og pårørende vet kanskje ikke nok om virkningen og bivirkningene av opioider, forteller Thorsen.

Første skritt for å gjøre noe på et overordnet plan, ble å ta kontakt med kommuneoverlegen Martha-Christin Lamøy. Sammen gikk de gjennom statistikken. De drøftet ulike muligheter for å spre informasjon om risikobildet og hvordan sørge for at naloksonsprayen finnes der den burde være.  Fastlegene og hjemmesykepleien pekte seg fort ut.

Fastlegene visste ikke om nesesprayen

– Vi tok kontakt alle fastlegekontorene for å få til lunsjmøte med legene. Legene og sekretærene var lydhøre for innspill og lyttet til den nye statistikken. De visste ikke om nesesprayen, men ville nå begynne å snakke om den til både pasienter og pårørende, forteller Thorsen.

Også hos hjemmesykepleien ble Thorsen godt mottatt. Line Leivestad Hasås er en av lederne i hjemmesykepleien og har tidligere jobbet i akuttpsykiatrien. Hun er blitt mer opptatt av å minne sine ansatte om overdosefaren for både unge og eldre som hjemmesykepleien er innom.

Kan miste oversikten

– Ble de ansatte i hjemmesykepleien overrasket da dere kom for å undervise?

– Ikke egentlig. De var engasjerte og kjente seg igjen i at pasienter står på mange forskjellige medisiner, deriblant opioider. De hadde sjelden tenkt at overdose kunne være en årsak til sløvhet hos den eldre, skrøpelige pasienten.

Hasås har erfart at legene og hjemmesykepleien kan miste oversikten over medikamentlistene fordi det er så mange forskjellige instanser involvert i hver pasient.  

Mulighetene for feil er mange. Vi i hjemmesykepleien og pasienten selv må derfor være ekstra observante

– Sender vi en e-melding til en fastlege fordi en pasient har fått økende smerter, kan det skje at fastlegen ikke har fått beskjed om medisinendring fra for eksempel en legevaktslege. Mulighetene for feil er mange. Vi i hjemmesykepleien og pasienten selv må derfor være ekstra observante, mener Hasås.

Trenger å bli minnet på nalokson

I Sandefjord har nå alle sykepleierne i hjemmesykepleien fått sin egen spray fra Naloksonprosjektet. Er en pasient sløv og/eller puster dårlig, skal de raskt ringe 113 og deretter prøve naloksonspray. Det er aldri feil og gir ingen skade.

– Nylig hadde vi en pasient som kunne ha fått nalokson på grunn av nyoppstått og uforklarlig sløvhet. Her kunne det vært forsøkt med nalokson, men dette ble ikke tenkt på i den akutte situasjonen. 113 ble tilkalt og pasienten ble innlagt på sykehuset. Dette viser at også hos oss trenger man påminninger for å huske på motgiften.

Hjemmesykepleien reddet en person med nalokson

Hjemmesykepleien har reddet en pasient ved bruk av nalokson nesepray. Pasienten var tydelig sløv, ikke kontaktbar og hadde dårlig pust.

På nattbordet stod det en boks med opioider som hjemmesykepleien ikke hadde på medisinlisten til vedkommende. Disse kom på toppen av andre faste legemidler, deriblant et annet opioid. Førstehjelp ble igangsatt, 113 ble ringt samtidig som naloksonspray ble gitt. Pasienten kom til seg selv igjen kort tid etter.  

Vi må uansett tenke at pasienter kan ta andre medisiner enn det vi vet om

– I slike tilfeller er det lettere å huske på overdosefaren. Vi må uansett tenke at pasienter kan ta andre medisiner enn det vi vet om, at pasientene kan tåle mindre når de blir alvorlig syke eller at pasienten tar medisin på egenhånd. Det er enkelt å få tak i legemidler fra venner og kjente, sier Hasås.

– Kanskje legene burde ha sagt: «Hvis du får disse legemidlene, så vil jeg gjerne at du og dine pårørende vet at det kan føre til avhengighet, rus og i verste fall pustestans». Da ville det være lurt å ha nalokson liggende og vite hvordan den skal benyttes.

Hasås tror at noen pasienter vil tenke seg om en ekstra gang når de får slik informasjon før legemidlene blir forskrevet.

Naloksonspray tilgjengelig for flere

Thorsen og kollegaene har vært opptatt av å informere hele byens befolkning om faren for overdose. De engasjerte medarbeiderne arrangerer hvert år markering av verdens overdosedag den 31.august.

De tapetserer byen med egenproduserte plakater om overdosefare, plasserer ut tomme sko i gatene for å minnes de som har mistet livet i overdose, og forsøker å engasjere hele byens befolkning til å bry seg om temaet.

Politiet har sprayen i lomma og brannvesenet har det lett tilgjengelig i akuttveskene

– Ved overdoser på steder som kanskje ikke var der man mest forventet at det skulle skje, har vi ved flere anledninger blitt oppringt i etterkant. De ønsker å ha nalokson tilgjengelig. 

Thorsen og kollegene har sørget for at ansatte på ulike arbeidsplasser nå har nalokson.  

– Politiet har sprayen i lomma og brannvesenet har det lett tilgjengelig i akuttveskene.  Vektere, bussjåfører, skoler, annet helsepersonell og pårørende har også fått opplæring. Informasjonsarbeid virker, avslutter Thorsen. Hun har selvfølgelig alltid en spray liggende i veska selv.