– Utopisk at studentene ikke skal drikke i fadderuken

«Ni av ti studenter synes ikke fulle gutter/jenter er attraktive», står det skrevet på Promillekortet, utformet som et gammeldags visittkort. Det følges opp med følgende: «Lystsentrene i hjernen er mest stimulert ved lykkepromillen på 0,6».

Dette tilsvarer 2 flasker øl/glass vin for kvinnene og 3-4 flasker øl/glass vin for mennene.

Hvordan man skal planlegge kvelden for å opprettholde lykkepromillen, får man også vite.  Det handler om å ta pauser mellom hver gang man starter på et nytt glass eller en ny flaske.

– Papirkortene taes imot av overraskende mange selv i disse digitale tider, forteller Anette Sivertstøl. Hun er prosjektleder og nasjonal pådriver for Lykkepromille.

Sivertstøl er ansatt av Studentsamskipnaden i Trondheim (SIT), men lønnen betales delvis av prosjektmidler fra Helsedirektoratet.

App, nettside, kurs og veiledning

Lykkepromille har utviklet en gratis app til bruk for studenter – eller for hvem som helst. Via appen kan man for eksempel følge sin egen promille mens man drikker og/eller loggføre inntaket over tid. I tillegg finnes nettsiden lykkepromille.no med informasjon om hvordan snakke med studenter om alkohol og rus. Her står det også om kurs rettet mot fadderstyrene og faddere som arrangerer fadderukene ved studiestart.

Det lenkes også til KORUS'(Kompetansesenter for rusfeltet) nettsider for ytterligere informasjon om alkoholens virkninger.

Ikke et avholdsprosjekt

– Vi er ikke et avholdsprosjekt. En del voksne henger seg opp i ordet "lykkepromille". De tror at vi oppfordrer folk til å drikke, men det gjør vi ikke. Man kommer ikke gjennom til studentene med å si «Slutt å drikke!». Unge folk kommer alltid til å feste og drikke alkohol. Det må man bare innse. Det er utgangspunktet, sier Sivertstøl. Hun har jobbet med Lykkepromille de siste fire årene.

Lykkepromille har som målsetting å redusere skadelig og negativ alkoholbruk, jobbe for større inkludering i studentmiljøene og at man sørger for å ha alkoholfri alternativer i studentforeningenes regi.

Studentene må ha eierskap til budskapet

Totalt kurses over 1000 faddere digitalt eller fysisk i løpet av året. I tillegg er det nasjonalt fadderseminar der det i år var 150 deltagere. Sivertstøl erfarer at studentene er lydhøre og har et stort engasjement for å redusere studentenes alkolinntak. Kursene for fadderstyrene og fadderne er laget slik at studentene selv skal bestemme hva og hvordan de de vil formidle budskapet videre. På kursene utfordres deltagerne til å identifisere hva som er drikkepress, særlig hvordan språkbruken underbygger at det skal drikkes.

– Det er fadderne som skriver invitasjonene til hvor fadderbarna skal møtes.  Kanskje det går an å skrive «I dag skal vi grille. Folk kan ta med seg det de vil» i stedet for sjargongen med «vorsing» og «shotting».

Fadderuke opp mot 14 dager

Enkelte steder varer fadderuken helt opp mot 14 dager. Mange møtes til førfest et par timer før det daglige egentlige treffpunktet ved 16-17-tiden. Det betyr mange timer sammen med helt fremmede mennesker som man kan være utrygge på.

– Vi ser at både de som ikke drikker og de som ønsker å reduserer drikkingen får unødvendige kommentarer som skaper press. Det gjør det vanskelig å ta egne gode valg. Vi utfordrer kursdeltagerne til å snakke om hva som skjer i det sosiale når man drikker. For eksempel at man går over grenser eller driter seg ut når man har drukket for mye. Sånne tema gir ofte gode diskusjoner på kursene, forteller Sivertstøl.

Øker bevissthet om sikkerhet

Fadderkoordinator Eileen Golamini ved OsloMet understreker betydningen av å snakke med andre: – Vi fikk muligheten til å brainstorme sammen med andre universiteter på kursene, noe som har vært gull verdt. I vårt fadderkurs informerer vi også om Sikresiden.no for å øke bevisstheten rundt sikkerhet i studiestart og det å være en trygg fadder, skriver hun på en e-post.

Etter kursene får Sivertstøl ofte telefoner eller mail med spørsmål om ting som har vært snakket om og som viser seg å være aktuelle på deres studiested. De ønsker råd. Det er stort sett nye studenter i fadderordningen hvert år. Derfor blir det et kontinuerlig arbeid. Drikkekulturen kan endre seg fra år til år.

– Også de fysiske endringene som skjer ved alkoholinntak er tema. Noen vet for eksempel ikke at man kan bli deppa eller får angst dagen etter man har drukket. Nye studenter bør ha faddere som er observante, gir omsorg og kan forklare sammenhenger som de kanskje selv ikke har erfart, fortsetter Sivertstøl.

En av faddersjefene i Trondheim i fjor Alexander Meyer, understreker i en e-post hvor viktig det er å fokusere på det sosiale:

– Om vi belyser de helt naturlige følelsene man som ny student har i de situasjonene, og skaper trygge rom for å romme disse, så er jeg sikker på at behovet vil gå ned for å ta seg den ekstra øl’en eller drikke den spriten.

Illegale rusmidler er fy-fy

Å lage egne fadderkontrakter bevisstgjør fadderne til å bli gode rollemodeller for fadderbarna. Det samme kan skje når studentforeningene lager sin egen ruspolicy.

Sivertstøl hjelper gjerne til, men studentene skal selv bestemme. Innholdet i en slik kontrakt kan for eksempel være at en fadder aldri skal drikke seg full og at det alltid skal være til stede en helt edru fadder.

– Men hva med illegale rusmidler?

– Lykkepromille-appen ble laget i 2017 og fokuserte kun på alkohol. Per nå har vi ikke økonomisk mulighet til å utvikle appen videre. Men jeg arrangerer også workshop der vi hjelper studentforeningene i å lage en generell ruspolicy. Da diskuteres illegale rusmidler. Hvor går grensene - skal det være forskjell på kokain og cannabis, for eksempel? spør Sivertstøl.

Det ender alltid med fullstendig nulltoleranse for illegale rusmidler. Studentene argumenterer med at norsk lov gjelder. Hva folk gjør utenom studentarrangementer bryr ikke studentene seg om. Det skal være gjennomgangstonen.

– Men er studentene ikke opptatt av de illegale rusmidlene?

– Jo, i den form at de ikke vil ha det på sine fester. Det samme gjelder for alle studiestedene. Vi har faddersjefer som er redde for at det skal dukke opp illegale rusmidler under fadderukene.

– Men hva om noen likevel bruker det på studentsammenkomstene?

– Da får den personen vanligvis sanksjoner, slik som at de bare får komme på de faglige opplegget, ikke festene.

–Hva med de som har et illegalt- eller legalt rusproblem?

–Vi tilbyr studentlederne kursing i den vanskelige samtalen som er utviklet av AKAN. Så vet de selvfølgelig om hvilke henvisningsinstanser som finnes lokalt.

Prosjekt om hva som gir en god studietid

I Trondheim er det nylig gjennomført prosjektet In My Experisence (IME) der man har søkt etter hva som fremmer et godt studentliv.  Der forteller en mann om positive opplevelser ved å ha gjennomgått den vanskelig samtalen med en studentleder.

–Han mente at praten hadde hatt stor innvirkning på at han nå hadde vært edru i over ett år. Likemannsprinsippet kan fungere godt også blant studentene. Det er effektivt og kostnadsbesparende. Jeg snakket nylig med en fadder som etter første fadderuke valgte å gå på kurs for så å være fadder året etter også. Hun så at hun hadde benyttet grep fra Lykkepromillekurset som gjorde at drikkepresset ble mindre. Det gjør meg glad, avslutter Sivertstøl.