Ruspolitikk

Helsedepartementet er i full gang med å gå gjennom de mer enn 350 høringssvar til utredningen fra rusreformutvalget. - Det har vært et fantastisk engasjement rundt forslaget til rusreform, sier statssekretær Inger Klippen. Målet står ved lag: Rusreformen skal vedtas av Stortinget innen neste sommer.

Rusreformutvalgets rapport er langt mer ødeleggende for forbudslinjen enn politikerne så komme. Ikke bare dokumenterer den hvordan moralsk panikk har preget utviklingen; den viser at menneskerettslige hensyn er involvert, og flere organisasjoner ber nå politikerne om å ta konsekvensene av utvalgets konklusjoner. Det betyr at prosessen løftes inn på grunnlovssporet og at staten forholder seg til folkerettslige forpliktelser.

Rusfeltet har ikke sterke pressgrupper, og taper i konkurransen med andre kommunale tjenester, mener ansatte i rusfeltet. Fagrådet - rusfeltets hovedorganisasjon og Actis mener at midler til rusfeltet bør øremerkes. — Jeg kan ikke se at det er til fordel verken for kommunene eller de innbyggerne det gjelder, sier KS-direktør Helge Eide.

– Vi har for få boliger til en svært sårbar gruppe som vi er lovpålagt å hjelpe, sier leder av rusenheten i Trondheim kommune Wenche Landbakk.

De siste fem årene har Trondheim kommune fått 46,9 millioner kroner ekstra i statlige midler for å trappe opp innsatsen på rusfeltet. Men kommunen har prioritert andre sektorer.

Tilsyn viser lovbrudd i 70 prosent av de undersøkte kommunene. – Det er satt av mye ressurser til rusfeltet. Likevel blir det ikke særlig bedre, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet

– Kommunene har fått mer penger og skatteinntektene har økt. Men det må jo også være politisk vilje i kommunene til å prioritere denne gruppen, sier helseminister Bent Høie (H) om resultatene av opptrappingsplanen for rusfeltet. - Lokalpolitikerne må gjøre prioriteringer og forankre planer, ikke overlate styringen til rådmennene, sier Høie.

– De må ha glemt denne kommunen, sier rusavhengige Silje Helene Sagmo om Tromsø. En kartlegging viser at Tromsøs rusavhengige har fått dårligere levekår i de årene regjeringen har gitt kommunen penger til økt innsats for gruppen. - Jeg sliter med å forstå at kommunen har kuttet så mye til de svakeste, sier Alf Krogseth, redaktør i byens gatemagasin Virkelig.

Norske kommuner har fått nær to milliarder kroner til å bedre situasjonen på rusfeltet. Men 26 prosent av kommunene sier at de ikke har trappet opp innsatsen, i en undersøkelse gjort av Kommunal Rapport og Rus & Samfunn. - Det virker som det er færre ressurser til rus nå, sier rusavhengige Mikael Orø i Tromsø.