Rusreformen i Stortinget: Enige om mye, men lader opp til debatt om straff

Politikerne fra de ulike partiene på Stortinget var enige om at  mye var bra  da de debatterte forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, del 1, mandag.

Stortingsmeldingen har seks innsatsområder og 74 tiltak pårusfeltet. Blant annet ønsker regjeringen å komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging, og tjenestetilbudet skal være tilgjengelig og nært der folk bor.

Flere brukerrom i norske kommuner ble trukket frem som positivt av flere, bedre lavterskeltilbud, ny handlingsplan mot overdoser, rusmiddelmonitorering, bedre tilgang på rusmiddelanalyse og på nødvendig motgift (nalokoson). Også planlagt rusmiddelforebyggende program for barn og unge var mange glade for.

Men selv om mange var enige om mye, trakk flere av opposisjonspartiene frem manglende forpliktelse i rusreformen: for lite handlekraft, mye snakk om ting som skal utredes og vurderes, og mangel på penger som følger med foreslåtte tiltak.

Venter og venter på del 2 

Flere var opptatt av den delen av reformen som ennå ikke er lagt frem og som alle venter på, nemlig del 2 - om straff og justis. Regjeringen vil  legge frem forslag til lovendringer på narkotikaområdet i en egen lovproposisjon i vår. 

Men mange kritiserte at reformen er delt i to og mente den burde vært lagt frem for Stortinget som en helhet.

Bård Hoksrud (Frp) mente det var "utrolig synd" at Arbeiderpartiet og Senterpartiet bare la frem halve reformen i oktober i fjor.

– Den delen av reformen som skal definere hvordan politiet og andre skal følge opp bruk og besittelse av rusmidler, har vi fortsatt ikke sett snurten av. Det er svært krevende at Stortinget ikke har fått se de tingene i sammenheng,sa han.

Regjeringen står fast på at all form for narkotikabruk er, og skal være, ulovlig i Norge. Dette skal også gjelde mindre mengder narkotika til egen bruk.

Vestre tok i sitt innlegg opp kritikken om at regjeringen ikke har lagt frem en samlet melding.

– Jeg mener at det likevel var et riktig valg, blant annet fordi debatten om narkoitika som sådan fort ville ta fokus bort fra det tydelige helsebudskapet som fremmes i del 1, og de over 70 tiltakene som jeg er glad for at det virker å være et stort og bredt flertall for her i salen, sa han.

Helsehjelp, ikke straff

Vestre understreket at det er et viktig prinsipp for regjeringen at rusamiddelvhengige skal møtes med helsehjelp og ikke med straff.   – Jeg er stolt over at vil vi komme til Stortinget med en proposisjon som åpner for å lovfeste dette, slik at dét prinsippet er stadfestet en gang for alle. Det er ikke noe poeng i å straffeforfølge de som sliter og trenger hjelp, sa Vestre.

I en replikkveksling med helseministeren sa Sandra Bruflot (H):. – Det er interessant å høre om  helseministeren mener det er mulig å skille mellom hvem som er rusavhengig og verdig nok til å få hjelp av Støre-regjeringen, og hvem som ikke er det.

– Det spørsmålet vil vi komme tilbake til når vi legger frem del 2 av denne reformen, svarte Vestre.

– Det er et tema som vekker engasjement, det er krevende juridiske og rettslige problemstillinger. Men når Høyesterett har klart å skille mellom dette,  så tror jeg Stortinget også skal klare det på en god måte.

Han la til:

 – La oss være glade for at vi kan stå sammen om de helsepolitiske tilakene som virkelig vil utgjøre en stor forskjell i livene til de menneskene det er snakk om.

Skyggen fra Helse Sør-Øst-anbudet

 – Mens vi har denne debatten, er det klart for enda et søksmål i kjølvannet av anbudet i Norges største helseforetak (Helse Sør-Øst red. anm), sa Sandra Bruflot (H)  i sitt innlegg.  – Dette skjer etter lang, lang tid med rot i anbudet om tjenestene til noen av de mest sårbare pasientene vi har. Det burde egentlig ikke gå an,sa Bruflot.

Hun var ikke alene om å ta opp den kaotiske anbudsprosessen. Det gjorde blant andre også Bård Hoksrud (Frp):

 – Samtidig som vi skal se fremover og sikre et bedre behandlingstilbud for rusmiddelavhengige, så blir det lagt opp til et anbud i Sør-Øst hvor det blir godt over hundre færre døgnplasser og kutt i lengden på behandlingstilbudet. Dette skjer uten at statsråden har klart å dokumentere at dette er faglig fornuftig eller bra for den enkelte bruker, sa Hoksrud. Han kalte det "vanvittig arroganse fra statsråden".

Lagt frem i fjor høst 

Det er snart et halvt år siden at  Rusreformen del 1 ble lagt frem av helseminister Jan Christian Vestre og daværende justisminister Emilie Enger Mehl.

Den ble lagt frem like etter at 14 behandlingsinstitusjoner hadde fått beskjed om at de ikke fikk fornyet sine avtaler med Helse Sør-Øst, og dermed var nedleggelsestruet.

Derfor ble Vestre møtt av demonstrasjoner utenfor da reformen skulle lanseres.