Årets fagpris-vinner: – Den farligste rusen står i barskapet

– Jeg ble rørt og overrasket da Jan Gunnar Skoftedalen ringte og sa jeg skulle få rusfeltets pris for godt rusfaglig arbeid, sier Tommy Sjåfjell.

Torsdag kveld mottok han prisen på fagkonferansen til Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO), Rus og relasjon i Oslo.

– Tommy har brukererfaring, men er i dag en fagperson som kombinerer egenerfaring og fag på en strålende måte, heter det blant annet i begrunnelsen for prisen. RHO-leder Skoftedalen omtalte videre Sjåfjell som “beskjeden, men en god formidler både fra scenen og som skribent.”

 57-åringen med den karakteristiske Bømlo-dialekten har vært rusfri i  20 år, siden 2006. I fem år drakk han “med begge henda,” som han selv sier. Helt fra han som 13-åring fikk smaken på alkohol, har han drukket mye. Det eskalerte da han jobbet til sjøs i 15 år, etter hvert som styrmann og skipper.

Etter ulykken klarte jeg ikke å reise ut på sjøen lenger, og ble langtidssykemeldt.

Så kom Sleipner-forliset i 1999. Sjåfjell deltok i det dramatiske redningsarbeidet etter at hurtigrutebåten hadde gått på et skjær. Han var på den første båten som kom til ulykkesstedet. 16 mennesker døde. 

Mange år preget av kaos og rus

 Da raknet alt: - Etter ulykken klarte jeg ikke å reise ut på sjøen lenger, og ble langtidssykemeldt. I løpet av de neste syv årene jobbet jeg bare i ti måneder. Dette var år preget av kaos og rus, forteller han.

 Han var på avrusning, gikk i poliklinisk behandling og var innlagt i døgnbehandling.

– Jeg var på et opphold på Montebello 2004. Det var starten på slutten på min ruskarriere, forteller han.

 Men alt dette er lenge siden nå. Han utdannet seg til vernepleier, arbeidet klinisk i noen år, men var hele tiden engasjert i A-larm. Han har vært sentral i brukerorganisasjonens historie og arbeid i mange år. 

Siden har han tatt videreutdanning i rusproblematikk, samarbeidsbasert forskning og har en master innen psykisk helse og rus. I dag jobber han som spesialrådgiver i KORUS sør.

– Er du en brukerrepresentant eller fagperson i dag?

– Jeg vil si jeg er begge deler, jeg har en dobbeltkompetanse. Jeg kan fortsatt være brukerrepresentant - men det er mange som har ferskere erfaring enn meg, sier han. Han velger ofte å kombinere brukererfaring og fag når han skriver og holder innlegg.

 Alkoholens rolle i samfunnet og alkoholrelaterte skader har opptatt ham mye. Han er ikke redd for å si ting som de er eller provosere, heller. Som at den farligste rusen står i barskapet, og at det er lettere å snakke om unges kokainbruk enn om din egen helgefyll.

– Et innlegg jeg skrev i lokalavisen Varden fikk 400 kommentarer, smiler han.

–Hvis noen pirker borti nordmenns rett til å drikke når de vil og hvor de vil, reagerer folk som om de var i trassalderen!

 Positive tegn i tiden

– Veldig mange har noen i familien eller i vennekretsen som har et alkoholproblem, sier han. - Men det snakker vi veldig lite om. 

Ungdommen i dag drikker mindre enn det foreldrene deres gjorde

Likevel ser han tegn i tiden som er positive: 

– Jeg føler at mediene skriver annerledes om dette i dag enn for ti år siden. Det har skjedd en endring. Og ungdommen i dag drikker mindre enn det foreldrene deres gjorde, sier han.

– Jeg tror noen av disse ungdommene synes det er kleint med en mamma og pappa som drikker for mye.

 Sjåfjell er et levende leksikon når det gjelder hva alkoholbruk fører til av skader. Og han skriver og uttaler seg gjerne om det.

Det er svært uheldig at helsepersonell som skal hjelpe deg, også skal drive med kontrolltiltak

– Bare 7 prosent av de som har alkoholavhengighet, mottar behandling. Vi behandler færre i Norge enn i mange sammenlignbare land, påpeker han. -– Vi bruker også for lite medikamenter i behandling av alkohollidelse.

Og han mener det er et problem at man kan bli straffet for å ta opp alkoholproblemer med fastlegen, da kan man miste førerkortet i seks måneder. – Det er svært uheldig at helsepersonell som skal hjelpe deg, også skal drive med kontrolltiltak.

Alkohol, sykdom og helseplager  

Sjåfjell mener også at det er blitt langt lettere å slutte å røyke enn å slutte med å drikke alkohol, nettopp fordi så få røyker lenger.

– Alle har fått med seg at røyking øker risikoen for lungekreft. Ved alkoholbruk er ikke årsakssammenhengen med helseskader like klar?

 – Forskningen er klar: Kanskje så mange som tusen krefttilfeller i Norge i året er alkoholrelatert, fastslår han. 

– Over 200 sykdommer er relatert til et for høyt alkoholforbruk. Det kan blant annet føre til helseplager i hjerne, hjerte, lever, mage og tarm, depresjon og angst, infeksjoner og kreft, ramser han opp. –Vi kan anta at 9 prosent av dødsfallene i Norge skyldes alkoholrelaterte sykdommer.

Det er bra at det foregår mye forskning rundt alkohol nå, sier han.

 Vil ha advarsler på vinflaskene

 Sjåfjell er med i rusbehandlingsutvalget som skal levere sin rapport neste år.

Han er opptatt av at vi må behandle flere, vi må også bli flinkere til å fange opp alkoholrelatert sykdom og skade i somatikken.

– Hvis man skal redusere skadelig bruk av alkohol med 20 prosent fra 2010 til 2030, slik regjeringen vil, er det tiltak innen tilgjengelighet og pris som gjelder, fastslår han. - FHI har allerede fastslått at vi ikke klarer å nå det målet uten sterkere bruk av virkemidler.

– Se bare på Vinmonopolutsalgene, så lune og hyggelige de fremstår. Og det er blitt mange hundre flere av dem enn for bare ti år siden. Det gjøres unntak i de regulatoriske virkemidlene som skal begrense forbruket av alkohol, og det fører til økt forbruk.

Hvis det står på vinflasken at vin er kreftfremkallende, blir det vanskeligere å se på det som en helsedrikk

 Advarselsmerking på vinflasker og kartonger med alkohol er det han tror vil virke best, slik det har vært i lang tid på tobakk. 

– Det foreligger et forslag om det, og jeg håper det blir satt ut i livet. Mange er ikke klar over hvilke konsekvenser det kan ha for helsen å drikke mye. Det er uetisk å ikke opplyse om det.

Han legger til:

– Hvis det står på vinflasken at vin er kreftfremkallende, blir det vanskeligere å se på det som en helsedrikk.

Prisutdeling med alkohol

På middagen på RHO-konferansen der prisen ble delt ut torsdag kveld, kunne folk drikke alkohol til maten ved å kjøpe den selv i baren.

Ironisk nok har ikke Sjåfjell på mange, mange år deltatt på en jobbmiddag der det blir drukket alkohol. På en middag for noen år siden, da han stod i en personlig krise, kjente han at andres alkoholbruk gjorde ham tørst.

Men denne gangen deltar han.

 – Ha ha. Det ville vel virket veldig demonstrativt hvis jeg hadde sagt til Jan Gunnar (Skoftedalen) at han skulle overrekke meg prisen på utsiden, spøker han. 

Jeg oppsøker ikke plasser der folk drikker alkohol og har heller ikke en forventning om at folk skal være edru på grunn av meg

 For et par år siden hadde Sjåfjell et debattinnlegg i Rus & Samfunn der han gikk ut mot servering av alkohol på konferanser på rusfeltet. I et motinnlegg argumenterte Skoftedalen for at det bør være tillatt.

– I etterkant synes jeg det er bra at vi tør å være uenige, sier han.

– Jeg oppsøker ikke plasser der folk drikker alkohol og har heller ikke en forventning om at folk skal være edru på grunn av meg, sier Sjåfjell. 

– Men jeg har tidligere fått rus-sug av å se andre drikke, og frykter tilbakefall. Så dette er et selvvalgt utenforskap.

Hjemme har Sjåfjell noen flasker med alkohol stående bortgjemt. Vissheten om at de er der, gjør ham trygg. – Det er en slags mestringsstrategi, sier han.. – Jeg har også med meg en pakke med 20 sigaretter, selv om jeg ikke røyker lenger.

– Noen eldre går til vindunken for å få trøst

 Han har vært opptatt av drikkepress på arbeidsplassen. 

– Når du ikke deltar på fredagspilsen, går du ikke bare glippe det sosiale, men også faglige ting som det blir snakket om der, påpeker han. – Det er noe du mister.

 En annen gruppe som opptar ham, er de eldre og deres alkoholbruk. 

– Nå drikker bestemor på over 60 dobbelt så ofte som barnebarnet på rundt 20, sier han. – Selv om bestemor drikker mindre mengde hver gang, gjør frekvensen at hennes forbruk er for høyt.

 Han påpeker at ansatte i hjemmetjenesten forteller om mye alkoholbruk. 

Når man blir pensjonist, kan det for mange fort bli flere vinglass og færre samtaler

– Noen eldre går til vindunken for å få trøst og føle seg mindre ensomme. Jeg skulle ønske vi kunne bidra med noe som ga dem mer mening.  Når man blir pensjonist, kan det for mange fort bli flere vinglass og færre samtaler, sier han. - De fleste eldre tar medikamenter, og som jeg pleier å si: Det lønner seg sjelden å ta piller sammen med portvin.

 Han påpeker at de aller fleste som har et for høyt forbruk av alkohol, jo ikke skal inn i behandling. 

– De skal få kunnskap og informasjon, slik at de kan ta informerte valg. 

Underviser om Et bedre liv

 Sjåfjell har reist landet rundt på institusjoner og undervist pasientene i prosjektet «Et bedre liv». Han er stolt over å ha vært med på å starte prosjektet, der han fremdeles underviser sammen med flere andre som har egenerfaring.  

– Det begynte i 2014 med en fagdag for pasienter og ansatte på Borgestadklinikken. Vi som arrangerte den, syntes det var en av de fineste dagene vi hadde hatt på jobb. Vi søkte om penger til et forprosjekt. Det ble utvidet, og dette prosjektet er fremdeles i drift, over ti år etterpå. Evaluering viser at tilbudet er til stor hjelp i overgangen til et liv utenfor behandlingsinstitusjonene.

I begrunnelsen for prisen står det at “undervisningen har bidratt til å gi en rekke pasienter håp, motivasjon og nye perspektiver.”

 Ble pushet til å skrive

Når Sjåfjell ser seg tilbake, er det en ting han er svært glad og takknemlig for: At han ble bedre i norsk og lærte seg å skrive.

– Det er det viktigste verktøyet jeg har i dag, både som egenterapi og i jobb. Og jeg skriver mye, sier han. Han forteller at han fikk “Lite godt” i norsk på skolen, og kom seg gjennom vernepleierstudiet gjennom å alliere seg med medstudenter.

– Så all takk til Hilde E. Holm, som pushet meg til å skrive blogginnlegg for snart 15 år siden, sier han. Hun var da redaktør for bloggen på Borgestadklinikken.

– Jeg hadde ikke fått denne prisen hvis jeg ikke hadde lært meg å skrive.