Rådgivende rusenhet som straff: – Et elendig utgangspunkt og ødeleggende for tilliten

– Departementet er veldig opptatt av at å bli sendt til en rådgivende enhet skal oppleves som en straff. Det er et elendig utgangspunkt for en god relasjon mellom rådgiveren og den ungdommen som blir sendt dit, sier Marianne Solberg, leder av Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer sosialarbeidere.

Hun deltar førstkommende onsdag på høringskonferansen på Oslo Kongressenter om del 2 av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

Det overordnede temaet er befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Hit kommer fagfolk, politikere og aktører på rusfeltet for å diskutere forholdet mellom helse og justis i ruspolitikken.

I stortingsproposisjonen som kom i april, fremmer Justisdepartementet forslag til endringer i både straffeloven, politiloven og helse-og omsorgstjenesteloven. (Se faktaboks.)

Et av de mest omdiskuterte forslagene er å utvide ordningen med rådgivende enheter for russaker.

Forvirring om enhetenes funksjon

I den forrige regjeringens rusreform skulle de som ble tatt med mindre mengder narkotika til egen bruk, bli henvist til disse enhetene som et alternativ til straff. Avkriminaliseringsreformen ble som kjent nedstemt i Stortinget i 2021. Men ideen om de rådgivende enhetene levde videre.

I 2022 stemte det samme Arbeiderpartiet som hadde stemt mot avkriminaliseringen, for å lovpålegge alle kommuner å opprette rådgivende enheter for russaker. 

– Det har vært mye forvirring og usikkerhet i kommunene knyttet til hva disse enhetene egentlig skal være, sier Marianne Solberg i FO.
Hun forklarer at kommunene har løst oppgaven på forskjellig vis. Noen av FOs medlemmer jobber i en faktisk enhet med team som dedikerer seg til disse sakene.

Jeg har fått tilbakemeldinger fra ansatte som ikke har fått henvist en eneste bruker siden ordningen ble opprettet

I andre kommuner er  «rådgivende enhet» én av flere funksjoner lagt til én og samme ansatt.  

– Enhetene er dessuten lite brukt. Jeg har fått tilbakemeldinger fra ansatte som ikke har fått henvist en eneste bruker siden ordningen ble opprettet, sier Solberg.

At enhetene er brukt i liten grad, er også et av ankepunktene som kommer frem i Oslo kommunes høringssvar til Rushåndhevingsutvalgets utredning NOU 2024. Der heter det at politiet siden oppstart kun har henvist et fåtall personer til enhetene.

Aftenposten skrev i april 2023 at Stortinget hadde brukt 100 millioner kroner på ordningen.

Byråd for sosiale tjenester i Oslo, Julianne Ferskaug (V), understreker at deres primærstandpunkt er en rusreform som den Solberg-regjeringen foreslo.

– Om avkriminaliseringen hadde blitt vedtatt, kunne de rådgivende enhetene ha fungert som en lett tilgjengelig tjeneste for de som har behov for veiledning. Men dagens regjering ønsker at en henvisning til rådgivende enheter skal oppleves som en straff. Da kommer helse- og sosialansatte i en dobbeltrolle, sier Ferskaug. 

Ønsker evaluering

Regjeringen foreslår nå at personer som tas for mindre narkotikalovbrudd, kan pålegges å møte inntil tre ganger ved enhetene. Her skal de få informasjon og veiledning. Målet er å forebygge videre rusbruk.

I proposisjonen heter det at «Regjeringen har et uttrykt mål om at de kommunale rådgivende enhetene for russaker skal benyttes i større grad enn i dag».

Hvis rådgivende enheter skal være en del av straffeløpet, må de være kvalitetssikret og godt evaluert

Sosialbyråd Ferskaug er opptatt av at ordningen bør evalueres før den eventuelt utvides.

– Hvis rådgivende enheter skal være en del av straffeløpet, må de være kvalitetssikret og godt evaluert. En slik evaluering bør skje før man utvider ordningen. Jeg er opptatt av at tiltak skal være kunnskapsbasert

– Moralsk pekefinger
FO ønsker hele rusfeltet ut av justissektoren og over til helse og sosial.

– Alt sosialt arbeid bygger på relasjon og tillit. Du kan ikke tvinges til det. Regjeringens forslag ligner mer på moralisme enn forebygging, sier FO-leder Marianne Solberg.

Hun mener ressursene som i dag legges til rådgivende enheter, heller burde gått til å styrke oppsøkende tjenester, flere miljøterapeuter på skolene og lavterskel hjelpetilbud.

– Ungdom som havner utenfor, er allerede synlige i nærmiljøet. Det er ikke slik at de først blir oppdaget når politiet tar dem, sier Solberg og legger til:
– Vi sitter i dag på mye kunnskap om hva som virker for å få bedre rusforebygging i samfunnet: Mer ressurser til både kommunene og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling red. anm.), oppsøkende arbeid, flere sosialfaglige ansatte i skolen, lavterskeltilbud og møteplasser med kompetente folk.

Vil tydeliggjøre funksjon

Even A- Røed (Ap) i Stortingets helse- og omsorgskomité forsvarer forslagene om å utvide ordningen med rådgivende enheter.
 
– For vår del handler det om at vi skal gi tilbud til mennesker som er i en situasjon der de potensielt trenger hjelp.Vi mener at de rådgivende enhetene er et godt tilbud for denne gruppen. Det er viktig at del 2 av forebyggings- og behandlingsreformen leses i lys av del 1, der vi peker på at det er flere veier inn. For eksempel har Stavanger kommune senket terskelen for å søke hjelp. Det trenger ikke være en straffereaksjon inne i bildet. Slik vil funksjonen utvides.

Rådgivende enhet er også en vei inn i hjelpeapparatet

– Men i stortingsproposisjonen legger dere vekt på at når man blir sendt til en rådgivende enhet, så er det nettopp som en straff for et lovbrudd?

– Ja, men det er også en vei inn i hjelpeapparatet. Vi har hele tiden vært tydelige på at vi ikke ønsker å avkriminalisere narkotika.

– Hvordan vil du kommentere kritikken om å utvide ordningen før man evaluerer hvordan enhetene har fungert til nå?

– Jeg tror det er en rekke grunner til at rådgivende enheter ikke har fungert bedre enn de har gjort. En av dem er at de da de kom, så ble de ikke satt inn i en større sammenheng. Nå vil de få en mer tydelig og reell funksjon. Videre er det naturlig at vi både diskuterer form og funksjon i fortsettelsen. 

Departementet: Ingen motsetning mellom straff og rådgivning

Justis- og beredskapsdepartementet svarer følgende på kritikken mot at en henvisning til rådgivende enhet skal oppleves som en straff:

Reaksjonen skal både virke allmennpreventivt og bidra til at lovbryteren får råd og veiledning om hvordan man kan få hjelp til å slutte med narkotika

– Narkotika er og skal være straffbart. Pålegg om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker er en reaksjon som er aktuell ved narkotikalovbrudd, særlig overfor ungdom. Reaksjonen skal både virke allmennpreventivt og bidra til at lovbryteren får råd og veiledning om hvordan man kan få hjelp til å slutte med narkotika. Det er ikke er noen motsetning mellom formålene ved reaksjonen, sier senior kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand.

Hun påpeker at regjeringen også foreslår en hjemmel for at politiet kan henvise til rådgivende enhet for russaker utenfor straffesak, som et forebyggende virkemiddel i tilfeller hvor det er bekymring om narkotikabruk.

– Hva er departementets vurdering av at enhetene i dag brukes i svært begrenset grad?

– Det er riktig at enhetene hittil har vært brukt svært lite, og langt mindre enn Stortinget så for seg da enhetene ble opprettet i 2021. Nå foreslår vi endringer som legger til rette for at politiet effektivt og forholdsmessig kan avdekke mindre narkotikaovertredelser, noe som vil kunne føre til at flere pålegges oppmøte ved enhetene, sier Romestrand.

 Hun opplyser at regjeringen har varslet en evaluering av ordningen når enhetene har fått fungere en tid med de nye rammene.