Redaktøren slutter: — Vi trenger mindre skråsikkerhet og en mer edruelig rusdebatt

Berit Simenstad (68) slutter som ansvarlig redaktør av Rus & Samfunn. Da hun begynte i 2018, hadde styret i Fagrådet - som det het den gang - nettopp overtatt som eier av  magasinet, og vedtatt å legge ned papirutgaven. Det ble Simenstads jobb å lage en profil for det nye nettmagasinet og fylle det med innhold. En stor jobb for én person i halv stilling.

— Jeg kjente lite til rusfeltet fra før. Det var en bratt læringskurve og mye å sette seg inn i, forteller hun. - Ikke minst alle forkortelsene som det vrimler av, og som jeg ikke ante hva betydde: TSB, ROP, LAR, SERAF, KORUS, PTSD….

Simenstad har mange års erfaring som journalist og leder i Aftenposten bak seg. Hun har jobbet mye med redigering på desk, vært utgavesjef, avdelingsleder og ansvarlig for lørdagsdelen av avisen. Det kom godt med i enmannsbedriften hun nå skulle bygge opp.

Spennende fase på rusfeltet

— Jeg var heldig som begynte midt i en spennende fase i ruspolitikken. Det har skjedd mye på rusfeltet i denne perioden. Den nye reformen til tidligere helseminister Bent Høie (H) skapte voldsom debatt. Det var fokus på brukermedvirkning og brukerperspektiv. Aldri har de store mediene skrevet så mye om rus som nettopp i disse årene, sier hun.

Simenstad påpeker at pasientrettigheter i praksis ikke har vært de samme for rusavhengige som for andre.

— Heller ikke noe så selvsagt som menneskerettighetene gjelder i samme grad for rusavhengige som for andre, noe en rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) nylig viste, påpeker hun. —På disse områdene har det vært et paradigmeskifte, selv om det gjenstår mye.

Skrives for lite om alkohol 

Hun er glad for at det har vært en stor endring i opinionen og i det politiske miljøet i synet på rusavhengige. 

— LAR-tilbudet er også blitt bedre og mer fleksibelt når det gjelder hva den enkelte trenger, og det er større muligheter for å velge mellom ulike medisintyper. 

Simenstad påpeker at mediedekningen av rus ofte handler om illegale stoffer. 

— Jeg er enig med dem som sier at man skriver og snakker for lite om alkohol. Det er tross alt det rusmiddelet de fleste av oss bruker, og der det er mest skader, både for den enkelte og for samfunnet. I magasinet har vi prøvd å skrive mer om alkohol, sier hun.

Hun synes generelt det skrives for lite, og ofte kunnskapsløst, om rusfeltet i de store mediene.

— Sakene er ofte preget av sensasjon. Få medier har medarbeidere som setter seg godt inn i feltet. Det er mest når rus er på den politiske dagsordenen at de store mediene engasjerer seg.

— Rusdebatten ofte unyansert og skråsikker

Simenstad ønsker seg en mer saklig debatt på rusfeltet. Hun synes mye av rusdebatten er unyansert og unødvendig konfliktfylt. 

— Til tider er det en tøff tone aktørene i mellom. Flere organisasjoner dyrker sine egne ståsteder og er veldig skråsikre. Men mange temaer er ikke er så enkle som man vil ha det til, det er dilemmaer knyttet til de fleste. En uforsonlig innstilling, ofte rettet mot myndighetene, bringer ikke saken videre.

Hun sier Rus & Samfunn har vært nøye med å bringe ulike synspunkter til torgs. Men ofte oppstår det misforståelser

—  Vi dekker rusfeltet  uavhengig av hva vi selv mener, men det er det ikke alle som forstår. Noen ganger blir vi tatt til inntekt for innholdet i saker vi skriver om.

Personlige historier gjør inntrykk

— Hvilke saker blir best lest?

— Det er uten tvil de sterke personhistoriene. Det er også de som har også gjort mest inntrykk på meg i disse årene: Å møte og lese om folk som har klart å gjøre så store endringene i livene sine. Til tross for traumatiske barndomsopplevelser og tung rushistorikk har de greid å komme seg videre. 

Hun legger til at de personlige historiene magasinet bringer, ikke bare skal appellere til følelsene, men også skal være nyttige og noe som andre kan lære av.

— Hva ønsker du deg for Rus & Samfunn fremover? 

—At magasinet i større grad kunne være en arena for det man litt flåsete kan kalle en edruelig rusdebatt, sier Simenstad bestemt.

— Jeg synes det er beklagelig at det viktigste stedet for rusdebatt nå er på litt forskjellige Facebook-sider, og ikke har en mer felles arena. 

Ingen innblanding

Rus & Samfunn er et redaksjonelt uavhengig magasin.Simenstad gir honnør til ledelsen i Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO). Som eier har de ikke blandet seg inn i redaktørens vurderinger og beslutninger. 

— Rus og samfunn er faktisk det eneste journalistisk uavhengige medieproduktet som dekker rusfeltet. Vi har hatt en stor vekst i antall lesere i denne perioden, og jeg opplever større interesse for magasinet. Det har et stort potensial for å vokse videre hvis RHO får mer ressurser og vil prioritere magasinet, mener den avtroppende redaktøren.

Oppgitt over håndteringen av ny rusreform

— Er du spent på den nye rusreformen om forebygging og behandling, som regjeringen lenge har varslet?

— Spent? Jeg synes dette har vært så dårlig håndtert at jeg nesten har sluttet å være spent, sier Simenstad med ettertrykk.

— Regjeringen lovet at de skulle sette i gang med reformen like etter at den tiltrådte. Hvert halvår har det vært annonsert at den er på trappene. Jeg hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle slutte i september 2024 uten at den var kommet, sier Simenstad.

Hun legger til:

— Det er uten tvil mye uenighet i kulissene her. Vi risikerer at den nåværende regjeringen ikke engang vil rekke å lose reformen gjennom Stortinget før valget neste år. 

Det er forebyggings-biten av reformen Simenstad er mest opptatt av.

— Ofte blir det innholdsløse og uforpliktende ord rundt forebygging, mens det egentlig handler om bedre oppvekstvilkår for barn og unge. Jeg håper at de klarer å komme opp med noe som vil virke reelt forebyggende, sier hun.

Nå venter flere uker i Syd-Frankrike for Berit Simenstad og mannen hennes. Hun er aldri så lite frankofil og gleder seg veldig til å forlenge sommeren, og til god lokal mat og vin. Ellers vil hun være mer på hytta på Koster, gå turer i fjellet og få bedre tid til barn og tre barnebarn.

Men hun synes også det er vemodig å slutte.

— Jeg kommer fremdeles til å følge med på rusfeltet. Men det blir deilig å ikke måtte være pålogget hele tiden.