Rusfeltet i Helse Sør-Øst raseres

Helseforetaksreformen fra 2002 ga de statlige regionale helseforetakene(RHF) i oppgave å sørge for at befolkningen fikk nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dette skulle de gjøre ved bruk av egne sykehus, private leverandører, ideelle sykehus og avtalespesialister.

Private leverandører er en viktig del av dette og utgjør en vesentlig del av tilbudet innen rusbehandling, rehabilitering og psykisk helse. Godt over halvparten av døgnplassene innen rusbehandling leveres i dag av ideelle private leverandører.

Må starte avviklingsprosessen umiddelbart

Helse Sør-Øst RHF har nå gjennomført en anskaffelse innen rusfeltet. Reservasjonsadgangen som begrenser anskaffelsen til ideelle leverandører ble ikke benyttet, selv om økt bruk av ideelle leverandører er både politisk og forvaltningsmessig prioritert.

Resultatet av anskaffelsen er at 22 private leverandører nå er blitt til 13.

EU/ EFTA domstol har også slått fast at den norske reservasjonsretten ikke er i strid med EU reglene. HSØ valgte heller ikke å bruke Tjenestespesifikk veileder for anskaffelse av helse - og sosialtjenester utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Veilederen har som formål å fremme ideelle leverandørers medvirkning i tjenesteproduksjonen.

Resultatet av anskaffelsen er at 22 private leverandører nå er blitt til 13. Et betydelig antall institusjoner må nå starte avviklingsprosessen umiddelbart da gjeldende avtaler går ut ved årsskiftet. Det er også uklart hva slags avviklingsavtaler man kan få. Flere institusjoner går også en usikker framtid i møte da tildelt volum er så lite at det er usikkert om det er tilstrekkelig til å opprettholde forsvarlig drift.  

Utviklingen går i feil retning

Mestring av rusavhengighet krever at pasientene gis tid, forutsigbarhet, trygghet og kvalitet i behandlingen. Pasienter på de berørte institusjoner vil nå oppleve usikkerhet og angst med påfølgende økt risiko for både avbrekk, tilbakefall og i verste fall overdoser og selvskading.

Etter at Helseforetaksreformen ble gjennomført, har de private leverandørene vært gjennom både store og nødvendige omstillinger. Anskaffelsesregimet har også hatt sine positive sider. Utviklingen nå går imidlertid i feil retning.

Anskaffelser av helsetjenester er ikke innkjøpsteknikk og priskonkurranse

Effektiviseringen har gått langt nok og framstår nå mer og mer som ren produktivitetsøkning hvor målet er å levere mest mulig til lavest mulig pris. Anskaffelsene blir stadig mer skjematisk innrettet med digitale verktøy og evalueringsmatriser hvor pris vektes mer enn kvalitet, i denne anskaffelsen 60/40.

Ønsker man kvalitet, må man også akseptere at kvalitet koster. 

Anskaffelser av helsetjenester er ikke innkjøpsteknikk og priskonkurranse, det er en del av ivaretakelsen av «sørge for-ansvaret». Befolkningen skal ha nødvendig helsehjelp. Det som gir effekt innen rusbehandling er kvaliteten på behandlingen, ikke prisen.

Kvalitet er i stor grad bemanning

Kvalitet er i stor grad bemanning, noe som er en kostnadsdriver. Skal man ned i pris må, man ned i bemanning. Ønsker man kvalitet, må man også akseptere at kvalitet koster. 

Rasering er et sterkt ord, men denne tildelingen legitimerer ordbruken.

«Sørge for-ansvaret» tilsier likeverdighet i tilgangen på helsetjenester uavhengig av bosted. Det betyr at konkurransegrunnlag må utformes slik i vektingen mellom kvalitet og pris at det er anledning til skjønnsmessige helhetsvurderinger for bl.a. å sikre geografisk spredning. Det er ikke gjort i denne anskaffelsen.

Rasering er et sterkt ord, men denne tildelingen legitimerer ordbruken.

Det er da å håpe at politisk nivå har tilstrekkelig styringskraft til å pålegge HSØ en tilleggsanskaffelse.
Det er også å håpe at man i pågående en anskaffelse innen rehabilitering ikke raserer rehabiliteringsfeltet på samme måte.