-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Ved Cannabis Museum  i Zagreb steller grunnleggeren, Tvrtko Kracun, med en cannabisplante. Fra februar 2022. Foto Denis Lovrovic, AFP/NTB
Ved Cannabis Museum i Zagreb steller grunnleggeren, Tvrtko Kracun, med en cannabisplante. Fra februar 2022. Foto Denis Lovrovic, AFP/NTB

— Behov for mer faktakunnskap om cannabis

Kunnskapsnivået om cannabis er labert. Elevene i den store cannabis-studien "Cann2021" både overvurderte og undervurderte hvor skadelig stoffet er. Det samme gjaldt for sanksjoner. Nå skal studien brukes til å skreddersy Helsedirektoratets videre arbeid med informasjon om cannabis og til innhold i nytt skolefag.

Folkehelseinstituttet (FHI) har i mange år fulgt utviklinga i bruken av illegale rusmidler, som for de yngste stort sett betyr cannabis. Men hvorfor de bruker det, og hvorfor så mange ikke bruker det, har vi ikke visst så mye om – inntil nå nylig. For i februar kom rapporten «Cann2021: En studie om cannabiserfaringer, kunnskap og holdninger blant elever på videregående skoler».

Den handler nettopp om ungdoms motiver for å bruke stoffet, for ikke å bruke det, eller for ikke å bruke mer enn de gjør, i hvilke sammenhenger de brukte stoffet, i hvilken form de inntar det og om holdningene deres til ruspolitikk (se funnene fra undersøkelsen nederst i artikkelen).

Undersøkelsen viser at mange unge mangler tilstrekkelig kunnskap både om stoffet cannabis, hyppigheten og konsekvensene av cannabisbruk og sanksjonene for bruk og besittelse. Mer om det lenger ned.

Men først om generelle funn fra undersøkelsen:

Forskerne fant ganske store forskjeller i svarene mellom de som sjøl hadde erfaringer og de som ikke hadde det, og de fant også ofte forskjeller mellom grupper med utgangspunkt i kjønn, alder, innvan­drerbakgrunn, egenvurdert fysisk og psykisk helse og egenopplevd familieøkonomi. For eksempel fant de at flere gutter, flere som vurderte familieøkonomien til å være dårligere enn middels, og flere som vurderte egen fysisk eller psykisk helse som dårlig/svært dårlig, blant dem som hadde brukt cannabis mer enn et par ganger siste 12 måneder.

Tar hensyn til foreldre 

Vi lurer på hvilke resultater fra undersøkelsen som overraska forskerne mest.

– Jeg ble litt overraska over at egen helse, hensyn til foreldre, og ønske om å ikke gjøre noe ulovlig var så sterke motiver for ikke å bruke cannabis eller ikke bruke mer enn de allerede gjorde, forteller Anne Line Bretteville-Jensen. Hun er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og prosjektleder for Cann2021. For hele 74 prosent oppga at det å ta vare på egen helse var grunnen til at de ikke ville bruke cannabis, mens såpass mange som 66 prosent brukte ikke av hensyn til foreldra sine. 64 prosent brukte ikke fordi de ikke ønska å gjøre noe ulovlig, og 53 prosent fordi de ikke ville bli tatt av politiet.

48 prosent av dem som hadde cannabiserfaring oppga det at de ikke ville bli tatt av politiet som grunn til ikke å bruke mer.

Bretteville-Jensen ble også litt overraska over at det er så mange som bruker cannabis når de er aleine. Tidligere har det vært en oppfatning om at cannabis er et rusmiddel der jointen blir sendt rundt mellom venner. Altså først og fremst en sosial ting. Sånn blir det fortsatt brukt av de fleste, men i undersøkelsen oppga 23 prosent å ha brukt cannabis aleine – enten for å slappe av, sove eller ruse seg (se faktaboks).  

Videre ble Bretteville-Jensen overraska over at det var så mange som inntok cannabis gjennom spiselige produkter eller andre typer cannabisprodukter (se faktaboks). Fortsatt er det de tradisjonelle variantene hasj og marihuana som har hegemoniet, men siden bruken av alternativene er såpass sterkt i vekst, mener forskeren det er riktig at ungdommen blir gitt mer informasjon om hva det innebærer.

Mangler kunnskap

Undersøkelsen viser at mange unge mangler tilstrekkelig kunnskap både om stoffet cannabis, hyppigheten og konsekvensene av cannabisbruk og sanksjonene for bruk og besittelse. Veldig mange kryssa av for «vet ikke» på mange av kunnskapsspørsmåla, så forskerne understreker at det er et stort behov for å formidle til ungdom mer fakta­kunnskap om cannabis og mulige konsekvenser av bruk.

Elevene både overvurderte og undervurderte hvor skadelig stoffet er. Det samme gjaldt for sanksjoner – noen tror det er mye strengere enn det er å bli tatt med cannabis, mens andre tror at det ikke vil skje noe om det blir oppdaga. 55 prosent hadde den riktige kunnskapen om hva som ville skje dersom de ble tatt av politiet (se faktaboks).

Det kommer også fram at forbudet for noen virker avskrekkende på bruk, mens for andre bidrar forbudet til et negativt syn på dagens lovgivning og kanskje også på politiet, som håndhever forbudet.

Og så er det den norske narkotikapolitikken, da. Den har tradisjonelt hatt stor oppslutning blant «folk flest», men den oppslutninga synes nå å være noe dalende – i allefall blant ungdom. 31 prosent av elevene mener at cannabisbruk burde bli straffefritt (se faktaboks). 44 prosent er verken enige eller uenige i at cannabispolitikken bør endres.

Cannabis på forebyggingsagendaen

Cann2021 viser at ungdom flest fortsatt ikke bruker cannabis. Likevel er det såpass mange som gjør det, og såpass mange med lite kunnskap, at forskerne mener informasjon og forebyggingstiltak er nødvendig. Men hvordan nå ungdommene med den kunnskapen? 

Øyvind Giæver, avdelingsdirektør ved avdeling Levekår i Helsedirektoratet, er den som kan svare på det. Han forteller at studien er viktig for direktoratets forebyggingsarbeid. Den vil gjøre det lettere å skreddersy videreføringa av den cannabiskampanjen direktoratet lanserte i 2019. De har ikke tidligere jobba noe særlig med cannabisforebygging før denne kampanjen ble lansert, for som Giæver sier: «Hasj er jo forbudt, så det i seg sjøl er ganske forebyggende». Men han ser at det er mange som prøver stoffet på tross av forbudet, og at det dermed er viktig med god informasjon.

I forbindelse med kampanjen ble nettstedet Weedensenteret.no lansert, med info i form av tekster og små info-filmer. Weedensenteret var opprinnelig tenkt som en fysisk utstilling, men så kom pandemien og utstillinga, som så mye annet, fant sin plass i cyber space.

Giæver forteller at kampanjen ble til på bakgrunn av at unge ønska seg nøktern info om rusmidler, og særlig cannabis, fra troverdige, objektive og kvalitetssikra kilder, og han tror ungdom ser på Helsedirektoratet som en sånn kilde. 

Kampanjen ble primært markedsført på sosiale medier.

Samarbeider med skolen 

En annen arena for forebyggingsarbeidet er det nye «faget» i skolen kalt «Tverrfaglig tema folkehelse og livsmestring» som ikke egentlig er et fag, men har emner på tvers at de andre faga på timeplanen.

– Vi jobber sammen med utdanningsdirektoratet med å tilrettelegge materiell for dette. Skolen er vanligvis skeptisk til å få all verdens kampanjer fra helsemyndighetene tredd nedover seg, men dette er ment å integrere helse inn i skolen på skolens egne premisser. Og vi kan bruke resultatene fra studien målretta inn i dette «faget», sier han.

Giæver forteller videre at de også vil legge studien til grunn for et videre samarbeid med de organisasjonene de hadde litt kontakt med da de utarbeida kampanjen. Det var blant annet psykisk helse-organisasjoner og ruspolitiske organisasjoner, blant andre Fagrådet - rusfeltets hovedprganisasjon, Actis, Foreningen for en human narkotikapolitikk, Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Normal.

For at studien raskt kunne bli tatt inn i direktoratets forebyggingsarbeid, ble den publisert «bare» som et notat. For forskerne jobber videre med dette materialet.
– Dette notatet var en rein deskriptiv rapport. Vi slår ikke fast noen årsakssam­menhenger eller forklarer de sammenhengene som blir vist. Nå skal vi gå dypere ned og analysere materialet, se mer på effekten av flere ting samtidig. Resultatet av det arbeidet skal publiseres i et internasjonalt tidsskrift, forteller Anne Line Bretteville-Jensen. 

Funn fra studien Cann2021 - en studie om cannabiserfaringer, kunnskap og holdninger blant elever på videregående skoler:

* Studien er den første landsrepresentative studien av elever i videregående skoler som har samlet infor­masjon om ungdoms cannabisrelaterte erfaringer, kunnskap og holdninger
* Studien består av en nettbasertspørreundersøkelse av et representativt utvalg elever i videregående skole (3 490 16-19 åringer fra 34 skoler) samt kvalitative intervjuer med ei gruppe på 32 elever
* Datainnsamlinga foregikk i 2021, og forskerne tar et forbehold om at svarene kan være prega av koronapandemien

Hvor mange og hvem:
* Alkohol er fortsatt det mest vanlige rusmidlet i Norge: 76 % oppga å ha prøvd alkohol noen gang
* 73 % oppga å ha drukket alkohol i løpet av de siste 12 måneder  

* 20 % av elevene hadde brukt cannabis minst én gang i livet
* Gutter hadde i litt større grad enn jenter brukt cannabis noen gang – 24 % mot 16 %
* 26 % av de som fortalte at de hadde brukt cannabis minst en gang i livet hadde ikke brukt rusmidlet i løpet av de siste 12 månedene

* 15 % hadde brukt de siste 12 måneder
* 6,2 % hadde brukt de siste 30 dager
* Blant dem som oppga bruk siste 12 måneder, hadde 56 % brukt en til to ganger siste år

* 40 % mente at det å prøve cannabis en gang eller to ikke var skadelig for fysisk helse, mens bare 5 % mente det samme hvis en brukte cannabis hver helg


* I 1. klasse på videregående hadde 14 % prøvd, mot 24 prosent i 2. og 3. klasse

* På Østlandet og i Nord-Norge oppga 23 % å ha brukt cannabis noen gang, mot 18 % blant elever fra Sørlandet og Vest- og Midt-Norge
* 28 prosent av dem som vurderte familiens økonomi som under middels rapporterte i størst grad bruk av cannabis, mot 20 % blant dem med middels eller litt over middels økonomi, og 19 prosent blant dem med over middels inntekt
*28 % av elever med dårlig eller svært dårlig psykisk helse hadde brukt cannabis noen gang mot 19 % blant øvrige elever

* Gjennomsnittlige debutalderen for cannabis og andre ulovlige rusmidler er 16,0 år, lik den som ble oppgitt for beruselse på alkohol

Hvor og med hvem:
* 70 % brukte cannabis med venner for å slappe av
* 57 % for å feste

* 23 % oppga å ha brukt cannabis aleine
* 44 % av dem som rapporterte å ha brukt cannabis mer enn to ganger siste 12 måneder, oppga å ha brukt cannabis aleine
* 8 % av de med bruk siste måned hadde brukt på skolen
* 15 % av de med frekvent bruk siste 12 månedene hadde brukt på skolen

Hvorfor:

* 49 % av alle elevene tilsammen (både med og uten cannabiserfaring) var enig i påstanden om at cannabis ville hjelpe en å slappe av (81 % av elever med erfaring og 40 % av elever uten)
* 38 % mente at bruken kunne bidra til å glemme bekymringer
* 27 % mente det ville gjøre ting morsommere
* 20 % støttet påstanden om at cannabis gjør ting hyggeligere.
 (Andelene var høyere blant dem som hadde prøvd cannabis på alle disse punktene)

Hvorfor ikke:
Blant grunnene til ikke å bruke cannabis oppgir:
* 74 % av elevene uten cannabiserfaring egen helse som grunn til ikke å bruke cannabis

* 71 % brukte ikke på grunn av risiko for avhengighet
* 66 % brukte ikke av hensyn til foreldre og
* 64 % brukte ikke fordi de ikke ønska å gjøre noe ulovlig
* 53 % brukte ikke fordi de ikke vil bli tatt av politiet

Blant grunnene til ikke å bruke mer cannabis oppgir:

* 48 % av elevene at de ikke ville bli tatt av politiet som grunn til ikke å bruke mer
* 44 % fordi foreldrene ikke ville like det
* 36 % fordi det er for dyrt

Hva:
* 86 % av elever med cannabiserfaring hadde brukt hasj
* 58 % hadde brukt marihuana

* 29 % hadde drukket eller spist cannabisholdige produkter
* 23 % hadde brukt e-sigaretter eller vape-penner
* 10 % hadde brukt henholdsvis cannabisolje/ekstrakt, syntetiske cannabinoider eller andre typer cannabis

Tilgjengelighet:
* 74 % av de med cannabiserfaring oppga at de enkelt kunne skaffe seg cannabis om de ønska det versus 27 % av de uten erfaring

* 39 % var blitt tilbudt cannabis, uten at de takka ja
* 71 % hadde fått cannabis av kjente (de som oppga å bruke cannabis 1-2 dager i måneden eller sjeldnere, hadde en høyere terskel for å kjøpe cannabisen sjøl, og mer avhengig av å få det av kjente når de skulle bruke)
* 24 % av dem som bruker cannabis relativt ofte, hadde skaffet seg det via sosiale medier.

Informasjon
* 49 % oppga å ha fått informasjon om cannabis uten sjøl å ha bedt om det – og da særlig gjennom TikTok, Instagram og Snapchat, men også gjennom skolen, foreldre, venner, fagfolk, helsepersonell og andre voksne
* 35 % hadde sjøl søkt informasjon, 70 prosent av dem på sosiale medier og internett

Kunnskap:
* 40 prosent overvurderte hvor vanlig cannabisbruk er
* 31 prosent visste at cannabis har blitt betydelig sterkere de siste åra (THC-mengden i hasj har økt fra 9 til 28 prosent siden 2010, og THC-mengden i marihuana har økt 12 til 17 prosent siden 2018).
* 84 % visste at man kan bli avhengig av cannabis, 8 % trodde ikke det og 8 % visste ikke
* 69 % visste at jo yngre du er, desto farligere kan cannabis være for hjernen

* 65 % visste at cannabis kan utløse eller forverre psykiske lidelser

* 40 % visste at naturlige cannabisprodukter er mindre farlige enn syntetiske

* 55 % visst hvilke rettslige reguleringer som gjaldt for mindreåriges bruk og besittelse av cannabis.

* 12 % trodde de ville få fengselsstraff
* 10 % trodde de kun ville få helsehjelp
* 15 % visste ikke eller ville ikke svare

* 19 % av førstegenerasjonsinnvandrere og 16 % av andregenerasjonsinnvandrere oppga fengsels­straff som sannsynlig reaksjon, mot 11 % uten innvandrerbakgrunn

Narkotikapolitikk
*
31 % mente at cannabisbruk burde bli straffefritt (40 % gutter vs 22 % jenter, 72 % med cannabiserfaring vs 20 % uten)
* 20 % var usikre på hva de mente om cannabis og straff
* 23 % mente cannabissalg burde være straffefritt (30 % gutter vs 15 % jenter, 58 % med erfaring vs 13 % uten)
* 20 % var usikre på om cannabissalg burde være straffefritt

Kilde: Cann2021
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om følgende emner: