Fag

"Vi bør ikke snakke om motivasjon uten å legge til rette for mestring. Da er det fort gjort å påføre mer skyld og skam til en pasientgruppe som ofte bærer på nok skyld og skam fra før", skriver Bjørn Erik Navestad, gruppeterapeut og FAK-konsulent ved Origosenteret.

LAR Helse Stavanger gjennomførte i august og september 2020 en spørreundersøkelse om pasientenes opplevelse av Covid-19 pandemien, egen helse og livssituasjon, og deres opplevelse av behandling og oppfølging under pandemien. Torgeir Gilje Lid, overlege og forskningsleder ved KORFOR, og fem kolleger skriver her om resultatene av undersøkelsen.

Evalueringsverktøyet RSA (Recovery Self-Assessment ) er nå oversatt og testet for norske forhold (RSA-N) av doktorgradsstipendiat Dagny A. Johannessen. Brukerrepresentanter og ansatte på rusfeltet ble inkludert i oversettelsesprosessen, og verktøyet ble testet av 426 ansatte fra 50 ulike døgnbehandlingsenheter med tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge.

Overveldende traumatiske livshendelser i oppveksten kan ha implikasjoner på atferd i voksen alder. Dette er et viktig anliggende i alle hjelpeprofesjoner som psykiatri, rusbehandling og barnevern.

Hva kjennetegner gode møter mellom bruker og fagperson i lokalt rusarbeid? I denne studien gjorde Mona Michalsen og Carl Christian Bachke tre hovedfunn: (1) Fagpersonenes holdninger og handlinger som uttrykte kjærlighet, håp og tro (KHT) var viktig; (2) Brukeren responderte på KHT-væremåter med å oppdage egne ressurser og tilgjengelige muligheter; (3) Å bruke en nøytral arena til møter mellom brukeren og fagpersonen kan utjevne maktubalansen noe.

"Wanda sa at i alle de andre behandlingsprogrammer hun har vært involvert i, følte hun seg bestandig som en "marionett” - styrt og definert av andre. Hun følte at ingen erkjente hennes forsøk på å bli rusfri." Ved bl.a. å bruke erfaringene med case Wanda skriver her Luuk Westerhof om hva som gir best effekt i rusbehandling. Hans hovedpoeng er: - En kontekstuell tilnærming i rusbehandling vil føre til større effekter enn den tradisjonelle biomedisinske tilnærming.

Får personer med Asperger syndrom rusbehandling som virker? Lav forekomst av rusproblemer gjør at denne pasientgruppen står i fare for å bli oversett i rusbehandling. Bedre forståelse av samspillet mellom autismevanskene og avhengighet kan øke behandlernes evne til å møte denne dobbeltproblematikken.

Økt kunnskap om parterapi for ruslidelser kan gi behandlere større kompetanse på å inkludere pårørende i behandling av personer med ruslidelser.

I 1999 skrev Martin Blindheim et innlegg i Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift med tittelen Når menn får kjønn. Her etterlyste han blant annet en avklaring av hva som ligger i begrepet ”kjønnsspesifikt», basert på en viss uro over at Stortingsmelding nr. 69 fra 1992 om ”Tiltak for rusmiddelmisbrukere” introduserte behandling av kvinner med rusproblemer som et spesielt satsingsområde.