Fag

Hva kjennetegner gode møter mellom bruker og fagperson i lokalt rusarbeid? I denne studien gjorde Mona Michalsen og Carl Christian Bachke tre hovedfunn: (1) Fagpersonenes holdninger og handlinger som uttrykte kjærlighet, håp og tro (KHT) var viktig; (2) Brukeren responderte på KHT-væremåter med å oppdage egne ressurser og tilgjengelige muligheter; (3) Å bruke en nøytral arena til møter mellom brukeren og fagpersonen kan utjevne maktubalansen noe.

"Wanda sa at i alle de andre behandlingsprogrammer hun har vært involvert i, følte hun seg bestandig som en "marionett” - styrt og definert av andre. Hun følte at ingen erkjente hennes forsøk på å bli rusfri." Ved bl.a. å bruke erfaringene med case Wanda skriver her Luuk Westerhof om hva som gir best effekt i rusbehandling. Hans hovedpoeng er: - En kontekstuell tilnærming i rusbehandling vil føre til større effekter enn den tradisjonelle biomedisinske tilnærming.

Får personer med Asperger syndrom rusbehandling som virker? Lav forekomst av rusproblemer gjør at denne pasientgruppen står i fare for å bli oversett i rusbehandling. Bedre forståelse av samspillet mellom autismevanskene og avhengighet kan øke behandlernes evne til å møte denne dobbeltproblematikken.

Økt kunnskap om parterapi for ruslidelser kan gi behandlere større kompetanse på å inkludere pårørende i behandling av personer med ruslidelser.

I 1999 skrev Martin Blindheim et innlegg i Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift med tittelen Når menn får kjønn. Her etterlyste han blant annet en avklaring av hva som ligger i begrepet ”kjønnsspesifikt», basert på en viss uro over at Stortingsmelding nr. 69 fra 1992 om ”Tiltak for rusmiddelmisbrukere” introduserte behandling av kvinner med rusproblemer som et spesielt satsingsområde.