-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Illustrasjonsfoto: mostphotos.com
Illustrasjonsfoto: mostphotos.com

Medborgerskap: Et nyttig begrep i LAR

Medborgerskap er et relevant perspektiv for LAR, særlig i lys av ambisjonene i den nye retningslinjen, skriver fire forskere ved SERAF i denne fagartikkelen.

Artikkelen er skrevet av:

Linda Nesse, psykolog, ph.d., postdoktor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), hovedforfatter

Rebecca McDonald, Ph.d., forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

Anne Berit Bech, sykepleier, ph.d., førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

Thomas Clausen, lege, ph.d., professor og senterleder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

Medborgerskap: Et perspektiv for brukermedvirkning i LAR

Medborgerskap er ikke særlig etablert som begrep i norsk kontekst, men det rommer verdier som finnes fra før og som på ulike måter praktiseres på rusfeltet. Nytten av å trekke inn medborgerskap som begrep er at det er et faglig perspektiv som kan bidra til å sette medvirkning og involvering inn i en større sammenheng.

I fjor la Helsedirektoratet frem en revidert nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Den nye retningslinjen skal være retningsgivende for LAR-behandling fremover og berører de omtrent 8000 personene som er i LAR på landsbasis. Behandling i LAR skal, i tillegg til å være livreddende og stabiliserende, bidra til økt livskvalitet for den enkelte, med utgangspunkt i personlige ressurser, behov og mål for behandlingen (Helsedirektoratet, 2022).

Tverrfaglig samarbeid og oppfølging knyttet til livssituasjon og levekår er fremhevet i føringene for LAR, med bolig, økonomi, meningsfull aktivitet, arbeid, sosiale relasjoner, psykisk helse og fysisk helse som viktige prioriteringsområder. Samme ordlyd er å finne i andre føringer for rusfeltet (Helsedirektoratet, 2012; Helsedirektoratet, 2015).

Den nye LAR-retningslinjen vektlegger i større grad enn tidligere viktigheten av pasienters involvering i og påvirkning på eget tjenestetilbud. I retningslinjen heter det at «pasienter i LAR bør gis helhetlig og koordinert rehabilitering gjennom hele forløpet og med høy grad av brukermedvirkning» (Helsedirektoratet, 2022). Det gis anbefaling om å ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte, både i behandlingen og i hverdagslivet, og å tilby tilrettelagte tjenester basert på dette. Ordlyden i anbefalingen om helhetlige tjenester og økt brukermedvirkning gir assosiasjoner til begrepet medborgerskap.

Å oppleve tilhørighet i samfunnet

Medborgerskap er et faglig perspektiv med røtter i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen på 1950- og 1960-tallet, med tydelige paralleller til hvordan pasienter i psykiatrien kjempet for anerkjennelse, medvirkning og rettigheter i samme periode (Ponce & Rowe, 2018). Fra 1950-tallet og utover har det vært en gradvis overgang til lokalbaserte tjenester, delvis begrunnet i pasienters rett til medborgerskap. Medborgerskap handler i bunn og grunn om å oppleve tilhørighet i samfunnet. Det dreier seg om å føle at man har en rettmessig plass og rolle i samfunnet (Rowe et al., 2012).

På en side innebærer medborgerskap å ha formelle rettigheter som innbygger, som for eksempel tilgang til tjenestetilbud, behandlingsalternativer, og muligheter for å kunne påvirke egen behandling (Brekke et al., 2021; Rowe et al., 2012). Det handler videre om tilgjengelighet til ulike ressurser, som en adekvat bosituasjon, nødvendige materielle ressurser og en inntekt det går an å leve av, deltakelse i fritidsaktiviteter, utdannings- og jobbmuligheter, og så videre.

På den annen side handler medborgerskap om sosial inklusjon og deltakelse (Rowe et al., 2012; Nesse et al., 2021a). Viktigheten av å bli hørt, anerkjent av andre, og å kunne bidra og delta på egne premisser blir trukket frem som sentralt i medborgerskapsperspektivet.

I USA har Rowe og kollegaer (2012) brukt en samarbeidsbasert forskningstilnærming for å forstå hva medborgerskap egentlig handler om. På bakgrunn av dette har de utviklet et spørreskjema om medborgerskap som har blitt oversatt til norsk (Nesse et al., 2021a). Av særlig relevans for brukermedvirkning på rusfeltet er følgende påstander (som skåres på en fempunkts skala, der høyere skårer indikerer større grad av opplevd medborgerskap):

  • «Dine personlige avgjørelser og valg blir respektert»
  • «Du har valgmuligheter ved bruk av medisinsk eller psykisk helsehjelp»
  • «Du har rett til å nekte medisinsk eller psykisk helsehjelp»
  • «Andre lytter til det du har å si»
  • «Du har rett til å være uenig med andre»
  • «Det finnes et lovverk som beskytter deg»

 

Betydning for livskvalitet

Formelle sider av medborgerskap og opplevelse av deltakelse og tilhørighet henger sammen, og begge deler har betydning for livskvalitet. Personer som opplever seg som medborgere i større grad, rapporterer også om høyere livskvalitet (Nesse et al., 2021b). Samtidig har noen studier vist at systematisk arbeid med å styrke medborgerskap, også kan bidra til å øke livskvalitet (Clayton et al., 2013). Ettersom et av målene i LAR nettopp er å styrke livskvalitet, så kan det være relevant og en mulighet å jobbe systematisk for å fremme medborgerskap.

Vi vet fra tidligere forskning i andre sammenhenger at personer med rusproblemer ofte opplever begrenset medborgerskap i hverdagslivet (Semb et al., 2016; Vervliet et al., 2019). De formelle sidene ved medborgerskap er gjerne på plass i større eller mindre grad, som for eksempel gjennom pasientrettigheter og formuleringer i faglige retningslinjer, men det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig rom for å utøve medborgerskap i praksis (Hamer et al., 2014). Denne utfordringen kan vise seg både i tjenester og i samfunnet utenfor, for eksempel gjennom opplevd avmakt i behandling og utenforskap i lokalsamfunnet (Ponce et al., 2016).

I LAR-sammenheng har man sett at opplevelser av innflytelse på egen behandling gjerne har innvirkning på behandlingstilfredshet og behandlingsutfall (Steiro et al., 2020). LAR-pasienter har på tvers av studier gitt uttrykk for et ønske om aktiv medvirkning i samarbeid med sine behandlere, for eksempel i valg av medikament (Steiro et al., 2020; Welle-Strand et al., 2021). Selv om ordet medborgerskap ikke dukker opp her, kan vi lese det inn mellom linjene.

Hva kan medborgerskap i LAR innebære?

I LAR kan systematisk arbeid for å styrke medborgerskap innebære å sørge for at pasienter får god og tilstrekkelig informasjon om hvilke rettigheter de har i behandlingen, som for eksempel handlingsrom og klagemuligheter. Det kan innebære å gi informasjon om tilgjengelige muligheter og ressurser med utgangspunkt i pasientens egne behandlingsmål, enten dette er innen behandlingsapparatet og eller i nærmiljøet. Det kan innebære å jevnlig stille relevante spørsmål om opplevd medvirkning og medborgerskap. Bruk av kartleggingsverktøy som Citizenship Measure kan være med på å belyse relasjonelle og sosiale forhold som bør tematiseres i behandlingen.

Medborgerskap er ikke særlig etablert som begrep i norsk kontekst, men det rommer verdier som finnes fra før og som på ulike måter praktiseres på rusfeltet. Nytten av å trekke inn medborgerskap som begrep er at det er et faglig perspektiv som kan bidra til å sette medvirkning og involvering inn i en større sammenheng. Og det som blir gjort eksplisitt, blir ofte mer håndgripelig i praksis. Hvorvidt og hvordan den nye LAR-retningslinjen vil få betydning for praksis når det gjelder involvering og medvirkning, gjenstår å se. Men slik vi ser det er medborgerskap et relevant perspektiv for LAR, særlig i lys av ambisjonene i den nye retningslinjen.

Referanser

Brekke, E., Clausen, H. K., Brodahl, M., Lexén, A., Keet, R., Mulder, C. L., & Landheim, A. S. (2021). Service user experiences of how flexible assertive community treatment may support or inhibit citizenship: a qualitative study. Frontiers in Psychology, 3908

Clayton, A., O'Connell, M. J., Bellamy, C., Benedict, P., & Rowe, M. (2013). The citizenship project part II: Impact of a citizenship intervention on clinical and community outcomes for persons with mental illness and criminal justice involvement. American Journal of Community Psychology51(1-2), 114-122. 

Hamer, H.P., Finlayson, M. and Warren, H. (2014). Insiders or outsiders? Mental health service users’ journeys towards full citizenship. International Journal of Mental Health Nursing, 23, 203-211.

Helsedirektoratet (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Oslo: Helsedirektoratet. 

Helsedirektoratet (2015). Prioriteringsveileder – tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2022). Nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet. Oslo: Helsedirektoratet

Nesse, L., Gonzalez, M. T., Rowe, M., & Raanaas, R. K. (2021). Citizenship matters: Translating and adapting the Citizenship Measure to Norwegian. Nordic Studies on Alcohol and Drugs39(3), 262-278

Nesse, L., Aamodt, G., Gonzalez, M. T., Rowe, M., & Raanaas, R. K. (2021). The role of occupational meaningfulness and citizenship as mediators between occupational status and recovery: a cross-sectional study among residents with co-occurring problems. Advances in Dual Diagnosis14(3), 99-118

Ponce, A. N., & Rowe, M. (2018). Citizenship and community mental health care. American Journal of Community Psychology61(1-2), 22-31. 

Ponce, A. N., Clayton, A., Gambino, M., & Rowe, M. (2016). Social and clinical dimensions of citizenship from the mental health-care provider perspective. Psychiatric Rehabilitation Journal39(2), 161

Rowe, M., Clayton, A., Benedict, P., Bellamy, C., Antunes, K., Miller, R., Pelletier, J.-F., Stern, E., & O’Connell, M. (2012). Going to the source: Creating a citizenship outcome measure by community-based participatory research methods. Psychiatric Services, 63, 445–450.

Semb, R., Borg, M., & Ness, O. (2016). Tilpasning eller tilbaketrekning? Tilhørighetsstrategier blant unge voksne med rus-og psykiske helseproblemer. Tidsskrift for velferdsforskning19(3), 204-220.

Steiro, A., Hestevik, C. H., Shrestha, M., & Muller, A. E.  (2020). Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR): En systematisk oversikt over kvalitative studier. Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Vervliet, M., Reynaert, D., Verelst, A., Vindevogel, S., & De Maeyer, J. (2019). “If You Can’t Follow, You’re Out.” The Perspectives of people with mental health problems on citizenship. Applied Research in Quality of Life14, 891-908.

Welle-Strand, G., Bjørnestad, R., Olsen, I. K., & Pierron, M. (2021). 861 brukere – om LAR i Norge. Hvordan opplever brukerne LAR-behandlingen de mottar, og i hvilken grad medvirker de i egen behandling? ProLAR Nett sin brukerundersøkelse 2021. Søgne: ProLAR Nett

 

Les mer om følgende emner: