-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Hovedlinjene står fast, men den endelige Lar-retningslinja er mer praktisk orientert og forhåpentlig enda mer egna som et hjelpemiddel i den kliniske hverdagen, enn høringsutkastet var, sier prosjektleder Christian Ohldieck.
Lege Stig Asplin ble fratatt sin rett til å forskrive medisin. Han stevnet Statens Helsepersonellnemnd. Nå skal saken endelig opp 27. februar, etter lang tids utsettelse. — Jeg kan på ingen måte godta et stempel som lovbryter og at jeg ikke har drevet forsvarlig behandling av mine pasienter, sier Asplin i dette intervjuet med Rus & Samfunn fra september i fjor.
— Lar-legene må ta tak i dette! Det er først og fremst de som må jobbe for å få 24-timersmorfin og depot naltrekson inn i Lar-behandlinga i Norge, sier psykiater Torbjørn Tvedten etter å ha lest Rus & Samfunns kartlegging av hvorfor ikke disse medisinene brukes i Lar-behandlinga. Tvedten har selv erfaring med å gå i bresjen for å få inn ny medisin.
– Nå kan man ikke lenger avfeie folk som melder om bivirkninger. Det er et krav om at dette skal journalføres og kartlegges grundig. Det er mye mer fokus nå på at folk må bli tatt på alvor, sier proLAR Nett- leder Ronny Bjørnestad om den nye Lar-retningslinja.
Etter svært lange prosesser er det nå besluttet å innlemme langtidsvirkende morfin i LAR-behandlingen. — Endelig, var den entydige tilbakemeldingen fra store deler av rusfeltet da beslutningen ble kjent. 24-timersmorfin vil også kunne være relevant i heroinassistert behandling (HAB).
Mange vil ha 24-timersmorfin og naltrekson på den norske Lar-menyen. Det er faktisk fullt mulig å få det til, men det hersker litt forvirring om hvordan, og hvem som skal ta grep. Følg Rus & Samfunns jakt på hva dette egentlig handler om.
Lege Stig Asplin har fått tilbake forskrivningsretten han ble fratatt for fire år siden. Ankesaken hans skulle vært behandlet denne uka. Nå er saken utsatt - enda en gang. Men Asplin vil ha behandlet det prinsipielle: — Rusavhengige får ikke riktig behandling fordi Staten rir prinsipper som har gått på dato.
Et drøyt år etter at det nye legemiddelet Buvidal ble godkjent for bruk i LAR, forteller St.Olavs hospital om uventende, positive bieffekter.
Helsedirektør Bjørn Guldvog og arbeidsgruppa for revidering av retningslinja for gravide i LAR kom til enighet på møtet 28. august. Helsedirektøren kom arbeidsgruppa langt på vei i møte, men ønsker noe større tydelighet på enkelte punkter. Nå skal formuleringene finpusses av faglig leder Christian Ohldieck. Begge parter opplevde møtet som konstruktivt.
– Helsedirektoratet er på vei til å utspille sin rolle som faglig rådgiver, sier gynekolog Marte Jettestad, medlem i arbeidsgruppa for ny retningslinje for gravide i LAR. Hun og Ida Kristine Olsen tar nå bladet fra munnen og forteller hva som er grunnen til at revidert retningslinje er forsinka. - Når Helsedirektoratet utformer retningslinjer legger vi stor vekt på god dialog med alle aktuelle aktører, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
— Helseminister Ingvild Kjerkol, denne rapporten må du ta på alvor. At pasientene ikke har tillit til LAR-lege og til fastlegen sin, det er virkelig trist lesing. Her må det gjøres noe med holdningen overfor pasientene i LAR, sa pasient- og brukerombud Anne Lise Kristensen da proLAR Netts brukerundersøkelse ble presentert onsdag.
Etter et svært langvarig arbeid er utkastet til revidert retningslinje for LAR nå sendt ut på høring med frist 5. september. Her kan du lese de 10 anbefalingene i utkastet fra Helsedirektoratet.
Stigma – å føle seg stemplet – er en barriere for å oppsøke eller forbli i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette viser en rapport som Folkehelseinstituttet (FHI) har laget på oppdrag av Helsedirektoratet.
Medborgerskap er et relevant perspektiv for LAR, særlig i lys av ambisjonene i den nye retningslinjen, skriver fire forskere ved SERAF i denne fagartikkelen.
– Det er ikke slik at rusavhengige i Norge ikke får hjelp i dag. LAR må ikke kritiseres så mye at pasienter ikke tør søke seg hit, sier Kine Haugen til Aftenposten. Hun er leder for Seksjon ruspoliklinikker ved Oslo universitetssykehus.
– Den reviderte LAR- retningslinja er tydeligere på brukermedvirkning enn den forrige, men vi synes fortsatt den bærer preg av mistillit til denne pasientgruppa, sier Ronny Bjørnestad, leder i proLAR Nett. Det er det ikke alle høringssvar som er enige i – noen snarere tvert imot.
Ny retningslinje skulle publiseres 30. juni. Helsedirektoratet vil ikke si noe om årsaken til forsinkelsen utover at «det er uenighet». Helsedirektør Bjørn Guldvog har innkalt arbeidsgruppa som laget retningslinja til et møte 28. august.
– Man håper å sikre at flere kan få gode resultater i LAR, at det er en større grad av tillit mellom brukerne og helsetjenesten, og at vi benytter det kunnskapsgrunnlaget som er kommet de siste ti årene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Om kort tid sender Helsedirektoratet ut ny retningslinje for LAR på ekstern høring, med en frist på tre måneder. — Det er et omfattende materiale som skal ut, så sett av god tid til å dykke ned i det, oppfordrer prosjektleder Christian Ohldieck. — Vi vil veldig gjerne ha innspill!
– Jeg tror dette er anbefalinger som vil bidra til at kvinnene i LAR og barna deres får verdig og respektfull helsehjelp med så redusert risiko som mulig, sier Christian Ohldieck.
Endelig. Dette har Kristin Halvorsen villet lenge: 18. mai skal hun legges inn på Drammen sykehus. Kristin skal skifte LAR-medisin – fra Dolcontin til Buvidal. Det kommer nok til å bli noen tøffe dager. Les Kristins dagbok – slik hun opplevde det der og da. Og hva som skjedde etterpå.
– Det beste er at det ikke blir en graviditet når mor bruker LAR-medikamenter. Det er vårt utgangspunkt, sier Camilla Kayed, fagsjef hos Barneombudet. – Man kan ikke stille krav til fertile kvinner som innebærer at de ikke tar imot livsviktig behandling, sier Guri Spilhaug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for TSB. Sterkt motstridende vurderinger kommer frem i høringsrunden om nye retningslinjer for gravide i LAR.
Økt brukermedvirkning, mer individuell tilpasning og flere LAR-medikamenter er de viktigste nyhetene i utkastet til revidert Nasjonal faglig retningslinje for behandling av opioidavhengighet.
LAR-pasienter skal ikke betale egenandel for psykologtimer, fastslår Helsedirektoratet. Flere sykehus har tatt seg betalt, og praksisen varierer.