— Hovedlinjene står fast

Den endelige versjonen av nasjonal faglig retningslinje for behandling ved opioidavhengighet kom på mandag, og prosjektleder Christian Ohldieck kan fortelle at hovedlinjene i de 10 hovedanbefalingene (se nederst i saken) ligger fast, men at alle anbefalingene er bearbeida og justert på bakgrunn av høringsinnspillene.

Her er lenke til Helsedirektoratet hvor du finner hele teksten i den nye retningslinja.

Lavterskel-Lar

Det som er helt nytt i den endelige versjonen er at lavterskel-Lar er integrert i retningslinja (plassert under anbefaling nummer 1). Flere høringsinnspill etterlyste dette. Som det står i retningslinja er målet med lavterskel-Lar at tjenestetilbudene skal innrettes på en måte som gjør at flest mulig personer i målgruppa ønsker Lar, blir vurdert for Lar og klarer å starte i Lar. Dette «for å nå frem til personer med opioidavhengighet som er vanskelige å nå slik det ordinære tilbudet er organisert». 

– Lar er spesialisthelsetjeneste, det gjelder også lavterskel Lar. Men den opioidavhengige kan møte opp på en lavterskel-Lar-enhet uten henvisning, forteller Ohldieck.

De har også lytta til høringsinnspill angående opptrappingshastigheten i Lar, og anbefaler nå en noe raskere opptrapping enn de gjorde i utkastet.

Tydeligere om r’en i Lar 

En annen endring er at det som i utkastet var anbefaling 10 «Pasienter i LAR bør gis helhetlig og koordinert rehabilitering gjennom hele forløpet og med høy grad av brukermedvirkning» har blitt flytta opp til å være anbefaling nummer 2. Flere høringsinstanser ga nemlig en tilbakemeldinger om at det ga et feil signal at denne anbefalinga kom til slutt, og at det sto for lite om dette i retningslinja. At r’en i Lar ble underkommunisert.

Ohldieck påpeker at den endelige versjonen i enda større grad enn utkastet også lenker til andre retningslinjer og veiledere, med håp om at de samla blir opplevd som mer helhetlig og anvendbart i den kliniske hverdagen.

Ingen flere medikamenter 

Det har knytta seg litt spenning til om det har kommet inn noen endringer når det gjelder legemiddelvalg i Lar. Mange har etterspurt en større meny, men her er det ingen store endringer. Metadon og buprenorfin er fortsatt hovedanbefalingene, og langtidsvirkende morfin er fortsatt anbefalt vurdert bare ved spesielle behov, i utkastet gjaldt dette også levometadon. Den eneste nyheten her er at de nå har vært mer tydelig på at levometadon vurderes å være en variant av metadon.

24-timersmorfin, som foreløpig ikke er på det norske markedet (les mer i denne artikkelen), blir også diskutert litt nærmere her enn i utkastet – det er gjort tydeligere og ikke til å misforstå, at dette kan inkluderes når det eventuelt kommer på markedet, uten at det må skrives ei ny retningslinje. 

Prosessen rundt skifte av legemiddel på grunn av bivirkninger, er også skrevet mer ut. Det er bedre presisert når skifte av medikamenter bør vurderes, og hvordan prosessen for å kartlegge bivirkningene skal være, sånn at pasienten sikres en helhetlig og grundig vurdering av mulige årsaker til plagene, påpeker Ohldieck.

– Vi har i større grad enn i utkastet påpekt fordeler ved de ulike legemidlene og legemiddelformene, som støtte for de individuelle vurderingene.

Nedtrapping benzodiazepin 

Hovedanbefalinga om at benzodiazepinbruken hos benzodiazepinavhengige Lar-pasienter skal nedtrappes, er også opprettholdt. Men de har skrevet bedre ut hvilke  momenter som skal legges til grunn i den individuelle vurderinga av hvilke pasienter som kan bli vurdert til å bli omfatta av unntaksbestemmelsen – altså hvem som skal få vedlikeholdsbehandling og ikke nedtrapping. Det er også bedre utdypa hvilke hensyn som skal tas i den individuelle vurderinga av urinprøver, med fokus på hvordan begrepene nødvendighet og forholdsmessighet blir brukt i en klinisk hverdag.

I noen høringsinnspill ble det stilt spørsmål ved bruken av medikamenter i Lar «off-label» (som Dolcontin). Det er nå skrevet bedre ut hva «off label» innebærer, og hvordan oppfølginga av pasienten bør være ved «off-label» rekvirering.

Det er også gjort endringer i finansieringsansvaret.  Nedtrapping utafor Lar er nå bestemt at skal bli betalt av spesialisthelsetjenesten dersom det foregår i TSB. Dette gjelder også ved behandling med benzodiazepiner. I utkastet skulle pasienten sjøl betale dette. Videre må pasienten som skal trappes ned utafor Lar samtykke i at det kan bli krevd urinprøver og inntak av substitusjonslegemiddel under påsyn, som i Lar.

– I hvilken grad og på hvilken måte er brukerundersøkelsen til Pro-Larnett inkludert i det endelige utkastet, lurer vi – den var jo så å si en slakt av hele Lar-systemet … ?

– Den er grundig lest, og vist til – det er også 2013-undersøkelsen. Slik vi vurderer det, er brukerperspektivet samlet sett godt ivaretatt i prosessen.

Til slutt understreker Christian Ohldieck, som under innspurten av ferdigstillelsen har begynt i ny jobb som avdelingsdirektør ved Avdeling for rusmedisin ved Helse Bergen HF, at retningslinja er et resultat av en grundig prosess hvor mange dyktige fagpersoner både i fagmiljøene, i brukerorganisasjonene og i Helsedirektoratet har vært involvert – fra oppstarten i arbeidsgruppa og fram til ferdigstillelsen.

– Det har vært spennende og lærerikt å lede disse prosessene!

Rus & Samfunn vil også komme med en artikkel med kommentarer til den nye Lar-retningslinja.

På denne temasiden kan du lese alle artiklene i Rus & Samfunn som handler om LAR