-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Dette er en samleside for artikler som omhandler legemiddelassistert rusbehandling (LAR)
FAG: Ved årsskiftet er det to år siden prøveprosjektet med heroinassistert behandling startet. Hvilke endringer i det narkotikapolitiske landskapet fra 1960-tallet og fram til i dag gjorde HAB mulig? I en ny forskningsartikkel viser Rune Ellefsen ved RusForsk hvilke omveltninger i synet på narkotikaproblemet som måtte til før stortingsflertallet kunne si ja til HAB.
Etter svært lange prosesser er det nå besluttet å innlemme langtidsvirkende morfin i LAR-behandlingen. — Endelig, var den entydige tilbakemeldingen fra store deler av rusfeltet da beslutningen ble kjent. 24-timersmorfin vil også kunne være relevant i heroinassistert behandling (HAB).
Medborgerskap er et relevant perspektiv for LAR, særlig i lys av ambisjonene i den nye retningslinjen, skriver fire forskere ved SERAF i denne fagartikkelen.
Et nytt forskningsprosjekt er satt i gang i Bergen som kan få stor betydning for behandling av pasienter med amfetaminavhengighet. I beste fall kan det føre til at det endelig vil finnes et godt behandlingsalternativ for denne gruppen. Et sted mellom 5000 og 10 000 er amfetaminavhengige i Norge.
Endrer rusmiddelbruken seg for pasienter som går gjennom behandling for hepatitt C-virus? I Bergen og Stavanger er det gjennomført en studie blant LAR-pasienter som ble virusfri etter behandling. Les om studien her.
Lege Stig Asplin ble fratatt sin rett til å forskrive medisin. Han stevnet Statens Helsepersonellnemnd. Nå skal saken endelig opp 27. februar, etter lang tids utsettelse. — Jeg kan på ingen måte godta et stempel som lovbryter og at jeg ikke har drevet forsvarlig behandling av mine pasienter, sier Asplin i dette intervjuet med Rus & Samfunn fra september i fjor.
– Nå kan man ikke lenger avfeie folk som melder om bivirkninger. Det er et krav om at dette skal journalføres og kartlegges grundig. Det er mye mer fokus nå på at folk må bli tatt på alvor, sier proLAR Nett- leder Ronny Bjørnestad om den nye Lar-retningslinja.
– Hovedlinjene står fast, men den endelige Lar-retningslinja er mer praktisk orientert og forhåpentlig enda mer egna som et hjelpemiddel i den kliniske hverdagen, enn høringsutkastet var, sier prosjektleder Christian Ohldieck.
– Man håper å sikre at flere kan få gode resultater i LAR, at det er en større grad av tillit mellom brukerne og helsetjenesten, og at vi benytter det kunnskapsgrunnlaget som er kommet de siste ti årene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.