LAR

– Nå kan man ikke lenger avfeie folk som melder om bivirkninger. Det er et krav om at dette skal journalføres og kartlegges grundig. Det er mye mer fokus nå på at folk må bli tatt på alvor, sier proLAR Nett- leder Ronny Bjørnestad om den nye Lar-retningslinja.

– Hovedlinjene står fast, men den endelige Lar-retningslinja er mer praktisk orientert og forhåpentlig enda mer egna som et hjelpemiddel i den kliniske hverdagen, enn høringsutkastet var, sier prosjektleder Christian Ohldieck.

– Man håper å sikre at flere kan få gode resultater i LAR, at det er en større grad av tillit mellom brukerne og helsetjenesten, og at vi benytter det kunnskapsgrunnlaget som er kommet de siste ti årene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

— Lar-legene må ta tak i dette! Det er først og fremst de som må jobbe for å få 24-timersmorfin og depot naltrekson inn i Lar-behandlinga i Norge, sier psykiater Torbjørn Tvedten etter å ha lest Rus & Samfunns kartlegging av hvorfor ikke disse medisinene brukes i Lar-behandlinga. Tvedten har selv erfaring med å gå i bresjen for å få inn ny medisin.

Mange vil ha 24-timersmorfin og naltrekson på den norske Lar-menyen. Det er faktisk fullt mulig å få det til, men det hersker litt forvirring om hvordan, og hvem som skal ta grep. Følg Rus & Samfunns jakt på hva dette egentlig handler om.

Prosjektet "Ut av LAR" skal undersøke hvordan det har gått med dem som har ønsket å gå ut av LAR. — Vi ønsker å kartlegge hvilke vilkår som kan gjøre det mulig å lykkes, sier lederen for prosjektet, Sverre Nesvåg ved KORFOR, Helse Stavanger.

— Helseminister Ingvild Kjerkol, denne rapporten må du ta på alvor. At pasientene ikke har tillit til LAR-lege og til fastlegen sin, det er virkelig trist lesing. Her må det gjøres noe med holdningen overfor pasientene i LAR, sa pasient- og brukerombud Anne Lise Kristensen da proLAR Netts brukerundersøkelse ble presentert onsdag.

– Det er ikke slik at rusavhengige i Norge ikke får hjelp i dag. LAR må ikke kritiseres så mye at pasienter ikke tør søke seg hit, sier Kine Haugen til Aftenposten. Hun er leder for Seksjon ruspoliklinikker ved Oslo universitetssykehus.

– Den reviderte LAR- retningslinja er tydeligere på brukermedvirkning enn den forrige, men vi synes fortsatt den bærer preg av mistillit til denne pasientgruppa, sier Ronny Bjørnestad, leder i proLAR Nett. Det er det ikke alle høringssvar som er enige i – noen snarere tvert imot.