-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Det er ikke slik at rusavhengige i Norge ikke får hjelp i dag. LAR må ikke kritiseres så mye at pasienter ikke tør søke seg hit, sier Kine Haugen til Aftenposten. Hun er leder for Seksjon ruspoliklinikker ved Oslo universitetssykehus.
– Det er ikke slik at rusavhengige i Norge ikke får hjelp i dag, sier Kine Haugen til Aftenposten. Hun er leder for Seksjon ruspoliklinikker ved Oslo universitetssykehus. Bakgrunnen for Haugens kommentar er mange av utspillene og debatten som har kommet i kjølvannet av Sverre Eikas død, med sterkt fokus på at rusavhengige føler seg sviktet av LAR og frykten for en overdosebølge.
Kine Haugen mener dagens tilbud svartmales.
– Lar må ikke kritiseres så mye at pasienter ikke tør søke seg hit, sier hun til Aftenposten.
Haugen sier også til avisen at det har blitt mindre kontroll innen LAR:
– Tidligere år kunne pasienter bli kastet ut av LAR. Det gjør vi ikke lenger. De som kommer til oss får forsvarlig og god behandling. Så hender det at folk er uenige med våre vurderinger. Men vi er her for alle som ønsker.
Arild Knutsen, leder i FHN, Foreningen for en human narkotikapolitikk, sier til avisen:
— Retningslinjene er gamle og rigide. Henteordningene er strenge, og det er begrenset forståelse blant en del ansatte.
Dagens retningslinjer for LAR-pasienter er over 10 år gamle. Nye retningslinjer er nå i siste fase i saksbehandlingen i Helsedirektoratet før de blir gjeldende. (Her kan du lese artikkel i Rus & Samfunn om de nye retningslinjene.)
Vil fremsnakke LAR
Arild Knutsen sier til Aftenposten at han er glad retningslinjene endres. Men at han på tross av kritikken, er opptatt av å fremsnakke LAR.
– Det er nok mange som tenker «bare heroinklinikken kommer» eller «bare Sverre Eika hadde levd», som faktisk burde gitt LAR en sjanse. Det er det som er vanskelig når man skal kritisere et system i håp om å få til endring; det må ikke bli så ille at folk ikke søker seg til LAR, eller at vi overskygger alle som får hjelp, sier Knutsen til Aftenposten.
Her kan du lese artikkelen i Aftenposten, hvis du er abonnent.
Manglende medvirkning i behandling
Flere undersøkelser og studier har vist stor misnøye blant mange LAR-brukere, opplevelse av stigma og behov for økt kompetanse hos dem som jobber i LAR-systemet.
Folkehelseinstituttet publiserte i fjor en rapport basert på en gjennomgang av 24 studier av LAR (se undersøkelsen her). En av konklusjonene i rapporten, er at det er behov for "økt faglig og relasjonell kompetanse blant LAR personell for å øke kvaliteten på LAR og for å unngå stigma og negative holdninger blant personell".
proLARNett gjennomførte i vår en brukerundersøkelse blant LAR-pasienter. De endelige konklusjonene i undersøkelsen blir presentert i neste uke. Men de foreløpige resultatene, som ble presentert under Arendalsuka i august, viste blant annet at brukerne i stor grad opplever manglende medvirkning i sin egen behandling. 42 prosent har et dårlig eller meget dårlig forhold til sin LAR-lege, mens forholdet til fastlegen oppleves som langt bedre. Her kan du lese artikkel i Rus & Samfunn om de foreløpige resultatene i brukerundersøkelsen.