-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Hvilken betydning har kontekstuelle forhold i endringsforløp fra pengespillproblematikk? En ny studie peker særlig på kulturrelaterte skjevheter. Kunnskap om slike forhold kan gi et bedre grunnlag for å tilpasse hjelpetjenestene individuelt til målgruppen.
Denne fagartikkelen er skrevet av Dagny Adriaenssen Johannessen, førsteamanuensis ved OsloMet og forsker i Blå Kors Øst. Artikkelen omhandler en studie utført av Johannessen, samt Stian Overå (NK ROP) og Espen Ajo Arnevik (Rusforsk ved UiO)
For en mer detaljert fremstilling: Her finner du den publiserte artikkelen
Pengespillproblematikk gir komplekse utfordringer som griper inn i store deler av hverdagslivet for de som rammes – personlig, relasjonelt, helsemessig og sosialt (Griffiths, 2005; Langham et al., 2015). Pengespill er aktivitet ‘der deltakere mot en innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, og resultatet er helt eller delvis tilfeldig’ (Pengespilloven, 2023, § 2), mens pengespillproblematikk beskrives som vedvarende og tilbakevendende problemskapende spilleadferd (APA, 2013).
For å støtte personer i endringsforløp fra komplekse lidelser som pengespillproblematikk, kreves det vanligvis tilpasset og fleksibel hjelp og behandling (Clark, 2013; Kim & Hodgins, 2018). Selv om mange gjennomfører den nødvendige endringen utenfor det ordinære hjelpeapparatet (Kelly et al., 2017; Slutske, 2006), har flere behov for tjenester i hjelpeapparatet (Bijker et al., 2022; Wieczorek & Dąbrowska, 2018). Tidligere forskning gir god innsikt i hvorvidt spesifikke behandlingsintervensjoner bidrar til endring på ulike områder av livet for personer med pengespillproblematikk (se for eksempel Anderson et al., 2021; Challet-Bouju et al., 2017; Goschke, 2014; Mansueto et al., 2019; Rash & Petry, 2014; Vintró-Alcaraz et al., 2021; Yau & Potenza, 2015; Yücel et al., 2019). Imidlertid er det mindre kunnskap om hvordan endringen skjer. Det er bred enighet om at kontekstuelle forhold spiller en sentral rolle, men betydningen av disse forholdene er uklare (Bhaskar et al., 2018; Danermark et al., 2018). Aktuelle kontekstuelle forhold med betydning for endringsprosessen og personenes forutsetninger er eksempelvis strukturelle (politisk og økonomisk styresett, regulering, levekår), organisatoriske (omsorgs- og velferdstjenester), sosiale (sysselsetting, økonomi, boforhold), relasjonelle (sivilstatus, nettverk, fritidsaktiviteter) eller individuelle faktorer (forestillinger, tillit, kunnskap, ferdigheter) (Abbott et al., 2018). Kunnskap om betydningen av slike kontekstuelle forhold vil gi et bedre grunnlag for å tilpasse hjelpetjenestene individuelt til målgruppen og til konteksten der hvor tjenesten finner sted.
Med dette bakteppet ønsket vi å utforske følgende spørsmål:
Hvilken betydning har kontekstuelle forhold i endringsforløp fra pengespillproblematikk?
I tillegg til å belyse koblinger mellom kontekstuelle forhold og endringsforløp fra pengespillproblematikk, var formålet med studien å kartlegge kunnskapsstatus for pengespillbehandling.
For å realisere studiens formål gjennomførte vi en systematisk kartleggingsoversikt (Scoping review), som er en anerkjent fremgangsmåte for å sammenstille og oppsummere funn fra tidligere forskning (Berg & Munthe-Kaas, 2013; Berg & Nanavati, 2016). Datamaterialet som ligger til grunn, ble identifisert ved å gjennomføre et systematisk søk i databaser for forskning innen fagfelt med relevans for pengespillbehandling (sosialfaglig, psykologfaglig og helsefaglig forskning).[5] Søket var sammensatt av en kombinasjon av nøkkelbegreper fra spørsmålet vi ønsket opplyst (personer med pengespillproblematikk, intervensjoner for pengespillproblematikk).[6]
Søket resulterte i 3 386 referanser (inkludert 922 duplikater), som ble gjennomgått i tre utvalgssteg – titler (n = 2 464), sammendrag (n = 284) og fulltekst (n = 104). I alt 34 referanser sto igjen etter gjennomgangen.
Herunder vil vi gi en overordnet gjennomgang av våre mest sentrale funn. For en mer detaljert fremstilling henviser vi til den publiserte artikkelen (Johannessen et al., 2024).
Først, kunnskapsproduksjonen om pengespillbehandling har økt kraftig de siste ti-årene (se 'Fig. 2. Publications per period' i Johannessen et al., 2024). Videre var studiene vi fant primært innenfor de tidlige fasene i Robey og Schultz (1998) femtrinnsmodell for kunnskapsutvikling. Det tyder på at kunnskapsstatusen for pengespillbehandling er i en tidlig utviklingsfase.
For det andre, våre funn viser bestemte sammenhenger mellom kontekstuelle forhold og endringsforløp fra pengespillproblematikk på særlig to områder – kulturrelaterte skjevheter og betydningsfulle elementer i endringsforløp fra pengespillproblematikk (se figur).
Figur: Betydningsfulle kontekstuelle forhold (oversatt til norsk etter 'Fig. 3. Key context variables for GD recovery' i Johannessen et al., 2024)
Kulturrelaterte skjevheter henviser til skjevfordeling knyttet til hvilke land og verdensdeler som var representert blant studiene om pengespillbehandling. Regionene som var representert, reflekterte ikke den mangfoldige målgruppen for pengespillbehandling. I tillegg viser funnene kulturelle skjevheter relatert til de undersøkte behandlingstilnærmingene. Studiene hadde i liten grad fokus på kulturelle eller demografiske forskjeller i målgruppen for pengespillbehandling. De diskuterte også i liten grad potensialet ved å tilpasse etablerte behandlingsintervensjoner med utgangspunkt i målgruppen de er ment å hjelpe.
Våre funn knyttet til kulturrelaterte skjevheter viser at kunnskapsgrunnlaget for pengespillbehandling har en mangelfull representasjon av kunnskap fra ikke-vestlige land og om minoritetsgrupper. Dette vil kunne gå negativt ut over tjenestetilbudet for minoritetsgrupper det mangler kunnskap om. I likhet vil det kunne påvirke muligheten til å tilpasse tjenestene til konteksten i de regionene som ikke er representert i kunnskapsgrunnlaget.
Videre funn fra vår studie oppsummerer tre betydningsfulle elementer i endringsforløp fra pengespillproblematikk: Kompetanse, Persepsjon og Anvendelse. ‘Kompetanse’ omfatter tilnærminger som bidrar til økt kunnskap og forståelse. Eksempelvis gjelder dette betydningen av å forstå de utfordringene man opplever, og koblinger mellom egne tanker, emosjoner og handlingsmønster. Det gjelder i tillegg betydningen av å få kunnskap om omsorgs- og hjelpetiltak eller hjelpsomme mestringsstrategier. ‘Persepsjon’ omfatter tilnærminger hvor man får nye opplevelser og erfaringer innenfor trygge rammer. Eksempelvis gjelder dette muligheter til å teste ut alternative strategier, få nye erfaringer med triggende situasjoner, eller oppleve mestring av overveldende tanker eller emosjoner. ‘Anvendelse’ omfatter tilnærminger som bidrar til at nye forståelser og strategier internaliseres. Eksempelvis gjelder dette muligheter til å ta i bruk nye forståelser og strategier i utfordrende situasjoner som kommer uventet og utenfor trygge rammer.
Våre funn knyttet til betydningsfulle elementer i endringsprosessen, viser at de to første elementene – kompetanse og persepsjon – er godt dekket gjennom etablerte tilnærminger til pengespillproblematikk i det ordinære hjelpeapparatet. Imidlertid mangler det tilnærminger som bidrar til videreføring og internalisering der hvor personene lever sitt liv (Anvendelse). Denne mangelen vil kunne få negative følger i form av at endringen som oppnås innenfor formelle rammer, stopper opp eller avtar når prosessen forløper videre utenfor rammene av hjelpeapparatet.
Kontekstuelle forhold som virker inn på komplekse endringsforløp fra pengespill, har først og fremst betydning for de som har behov for hjelp og behandling. Våre funn legger ytterligere vekt til anbefalinger om å inkludere kunnskapen om betydningsfulle kontekstuelle forhold i planlegging og gjennomføring av forskning. Funnene legger i tillegg ytterligere vekt til anbefalinger om å ta utgangpunkt i betydningsfulle kontekstuelle forhold for å tilpasse tilbudet til tjenestekonteksten og til målgruppen, og inkludere kunnskapen i planlegging, utvikling og organisering av hjelpeapparatet.
Referanse til publikasjonen: Johannessen, D. A.,[1], [2] Overå, S.,[3] & Arnevik, E. A.[4] (2024). The role of contextual factors in avenues to recover from gambling disorder: a scoping review. Frontiers in Psychology, 15. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2024.1247152
Referanser
Abbott, M., Binde, P., Clark, L., Hodgins, D., Johnson, M., Manitowabi, D., Quilty, L., Spångberg, J., Volberg, R., Walker, D., & Williams, R. (2018). Conceptual Framework of Harmful Gambling: An International Collaboration, Third Edition. http://hdl.handle.net/1880/110137
Anderson, A. C., Youssef, G. J., Robinson, A. H., Lubman, D. I., & Verdejo-Garcia, A. (2021). Cognitive boosting interventions for impulsivity in addiction: A systematic review and meta-analysis of cognitive training, remediation and pharmacological enhancement. Addiction, 116, 3304–3319. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1111/add.15469
APA. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (DSM-5®) (Fifth Edition ed.). American Psychiatric Pubication.
Berg, R. C., & Munthe-Kaas, H. (2013). Systematiske oversikter og kvalitativ forskning. Norsk Epidemiologi, 23(2). https://doi.org/10.5324/nje.v23i2.1634
Berg, R. C., & Nanavati, J. (2016). Realist review: Current practice and future prospects. Journal of Research Practice, 12(1), 1-28.
Bhaskar, R., Danermark, B., & Price, L. (2018). Interdisciplinarity and well-being: A critical realist general theory of interdisciplinarity. Routledge.
Bijker, R., Booth, N., Merkouris, S. S., Dowling, N. A., & Rodda, S. N. (2022). Global prevalence of help-seeking for problem gambling: A systematic review and meta-analysis. Addiction, 117(12), 2972-2985. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/add.15952
Challet-Bouju, G., Bruneau, M., Victorri-Vigneau, C., & Grall-Bronnec, M. (2017). Cognitive remediation interventions for gambling disorder: A systematic review. Frontiers in Psychology, 8. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.3389/fpsyg.2017.01961
Clark, A. M. (2013). What are the components of complex interventions in healthcare? Theorizing approaches to parts, powers and the whole intervention. Social science & medicine, 93, 185-193. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2012.03.035
Danermark, B., Ekström, M., & Karlsson, J. C. (2018). Att förklara samhället (3 ed.). Studentlitteratur.
Goschke, T. (2014). Dysfunctions of decision-making and cognitive control as transdiagnostic mechanisms of mental disorders: advances, gaps, and needs in current research. Int. J. Methods Psychiatr. Res, 23(S1), 41-57. https://doi.org/https://doi.org/10.1002/mpr.1410
Griffiths, M. (2005). A 'components' model of addiction within a biopsychosocial framework. Journal of substance use, 10(4), 191-197. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/14659890500114359
Johannessen, D. A., Overå, S., & Arnevik, E. A. (2024). The role of contextual factors in avenues to recover from gambling disorder: a scoping review. Frontiers in Psychology, 15. https://doi.org/https://doi.org/10.3389/fpsyg.2024.1247152
Kelly, J. F., Bergman, B. G., Hoeppner, B. B., Vilsaint, C., & White, W. L. (2017). Prevalence and pathways of recovery from drug and alcohol problems in the United States population: Implications for practice, research, and policy. Drug and Alcohol Dependence, 181, 162-169. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2017.09.028
Kim, H. S., & Hodgins, D. C. (2018). Component model of addiction treatment: A pragmatic transdiagnostic treatment model of behavioral and substance addictions. Frontiers in psychiatry, 9, 406-406. https://doi.org/https://www.frontiersin.org/journals/psychiatry/articles/10.3389/fpsyt.2018.00406/full
Langham, E., Thorne, H., Browne, M., Donaldson, P., Rose, J., & Rockloff, M. (2015). Understanding gambling related harm: a proposed definition, conceptual framework, and taxonomy of harms. BMC public health, 16(1). https://doi.org/https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-016-2747-0
Mansueto, G., Martino, F., Palmieri, S., Scaini, S., Ruggiero, G. M., Sassaroli, S., & Caselli, G. (2019). Desire thinking across addictive behaviours: A systematic review and meta-analysis. Addictive behaviors, 98. https://doi.org/https://dx.doi.org/10.1016/j.addbeh.2019.06.007
Lov om pengespill, (2023). https://lovdata.no/lov/2022-03-18-12/§2
Rash, C. J., & Petry, N. M. (2014). Psychological treatments for gambling disorder. Psychology Research and Behavior Management, 7, 285-295. https://doi.org/https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25328420/
Robey, R. R., & Schultz, M. C. (1998). A model for conducting clinical-outcome research: An adaptation of the standard protocol for use in aphasiology. Aphasiology, 12(9), 787-810. https://doi.org/10.1080/02687039808249573
Slutske, W. S. (2006). Natural Recovery and Treatment-Seeking in Pathological Gambling: Results of Two U.S. National Surveys. American Journal of Psychiatry, 163(2), 297-302. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.163.2.297
Vintró-Alcaraz, C., Mestre-Bach, G., Granero, R., Gómez-Peña, M., Moragas, L., Fernández-Aranda, F., & Jiménez-Murcia, S. (2021). Do emotion regulation and impulsivity differ according to gambling preferences in clinical samples of gamblers? Addictive behaviors, 126, 107176. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.addbeh.2021.107176
Wieczorek, Ł., & Dąbrowska, K. (2018). What makes people with gambling disorder undergo treatment? Patient and professional perspectives. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 35(3), 196-214. https://doi.org/https://dx.doi.org/10.1177/1455072518772397
Yau, Y. H. C., & Potenza, M. N. (2015). Gambling disorder and other behavioral addictions: Recognition and treatment. Harvard Review of Psychiatry, 23(2), 134-146. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1097/HRP.0000000000000051
Yücel, M., Oldenhof, E., Ahmed, S. H., Belin, D., Billieux, J., Bowden‐Jones, H., Carter, A., Chamberlain, S. R., Clark, L., Connor, J., Daglish, M., Dom, G., Dannon, P., Duka, T., Fernandez‐Serrano, M. J., Field, M., Franken, I., Goldstein, R. Z., Gonzalez, R., & Goudriaan, A. E. (2019). A transdiagnostic dimensional approach towards a neuropsychological assessment for addiction: an international Delphi consensus study. Addiction, 114(6), 1095-1109. https://doi.org/https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/add.14424
[1] OsloMet – Storbyuniversitetet, Institutt for sosialfag
[2] Blå Kors Øst
[3] Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
[4] Oslo universitetssykehus, Seksjon for klinisk Rus- og avhengighetsforskning (RusForsk)
[5] Anvendte databaser: ASSIA (ProQuest), MEDLINE (Ovid), PsycINFO (OVID), SocINDEX (EBSCO) og PubPsych
[6] Eksempel på søkestreng: (gambl*) AND (problem* OR disorder* OR addict*) AND (therap* OR treatment* OR self-help OR ‘user driven’ OR ‘health care’) AND (urge* OR emotion* OR affect*)