Bergen mangler midlertidig botilbud for kvinner

Like før jul åpnet Bergen kommune et nytt midlertidig botilbud for rusavhengige. Beliggende på en høyde i Nyhavn, like i nærheten av Gamle Bergen Museum, rommer boligen 15 enheter av god kvalitet. Det nye tilbudet skal blant annet erstatte et skandaleomsust, privat hospits i Møllendalsveien.

— I dag skal kommunen selv ta ansvar for å drive et trygt botilbud med gode tjenester for menn med rusutfordringer, som har et akutt behov for tak over hodet, sa byråd for barnevern og sosiale tjenester, Line Berggreen Jacobsen, under åpningen av botilbudet i Nyhavn.

— Her skal beboerne få hybler av god kvalitet, det blir tilbudt varmt måltid om dagen, og ikke minst skal det være tett oppfølging av dem som skal bo her.

Ikke for kvinner

Botilbudet i Nyhavn blir uten tvil bra – og vesentlig bedre enn hospitset i Møllendalsveien (som Rus & Samfunn omtalte etter at et dobbeltdrap fant sted der i 2020). Uheldigvis reduseres antall boliger fra 20 til 15, men flyttingen har skapt et enda større problem. Nyhavn blir, som byrådet nevnte, bare et tilbud for menn.

Stengingen av Møllendalsveien medfører at Bergen kommune ikke lenger har et midlertidig botilbud for kvinner med rusutfordringer. Tidligere eksisterte det som kaltes Omsorgshjemmet, men det er lagt ned. Blå Kors har fortsatt et botilbud i byen, men det er også nedleggingstruet – og krever at brukerne er rusfrie. Og så finnes det fortsatt ett annet, privat alternativ, men der skal kvinner være utsatt for vold og sjikanering.

Byråden er klar på at det er behov for flere boliger for kvinner i Bergen. Men samtidig som tilbudet i Møllendalsveien er stengt, forteller hun at kommunen har tatt i bruk andre etasje i Bjørnsonsgate bo- og omsorgssenter som skal være et tilbud for kvinner.

— Utfordringen er at det fortsatt ikke er nok plasser, sier Berggreen Jacobsen til Rus & Samfunn.

En utfordring

Sosialboligsjef Trond Stigen i Bergen kommune understreker at det er en utfordring som kommunen må agere i forhold til. Han bekrefter at Bergen har sett på bruken av et eksisterende botilbud i Bjørnsonsgate, der en skal øremerke enda en av etasjene til kvinner. Det blir imidlertid et tilbud om varig bosetning.

— Så må vi følge nøye med på situasjonen, for det har bodd kvinner i Møllendalsveien. De må få like gode tilbud som alle andre. Vi må sørge for at vi har gode, trygge, midlertidige botilbud til kvinner, sier han.

Stigen understreker at åpningen av botilbudet i Nyhavn er en merkedag for kommunen som endelig kan tilby et midlertidig botilbud med så høy kvalitet og med det tjenesteapparatet som her blir koblet på.

— Det er bra, og det fortjener brukerne våre. Dette blir et stort løft sammenlignet med Møllendalsveien. Her får de vesentlig større kvalitet i selve bodelen – boligene er større og mer egnet til å bo i – og ikke minst at vi faktisk er tilstede hele døgnet med faglig personell og vektertjenester, sier han til Rus & Samfunn.

— Blir dramatisk for noen

Christine Sundal, erfaringskonsulent i Prolar Nett i Bergen, mener Bergen kommune har en god jobb å gjøre for å sikre kvinner med rusutfordringer et midlertidig botilbud. Hun har sittet i kommunens boligprosjekt for Nyhavn og peker på at det aldri var snakk om at kvinner ikke skulle få være med inn i det nye botilbudet.

— Det kom litt som lyn fra en klar himmel. Jeg skjønte det først på åpningen, sier Sundal.

Frem til avviklingen av hospitset i Møllendalsveien, bodde det kvinner der. Hva skjer med dem? Slik Sundal ser det, vil mangelen på midlertidige boliger tvinge kvinner til å gjøre ting som de ikke ønsker å gjøre.

— Du trenger et tak over hodet, og så vet du at Ole, som har er sted å bo, trenger et skudd med amfetamin eller han vil ha en seksuell tjeneste for å delen sengen sin med deg. Det er slike tjenester som en skal slippe å gi, for å være trygg.

Sundal forteller at noen er så syk at de ikke vil fungere i bolig med andre. Det kan for eksempel være på grunn av psykiske lidelser. Hun skjønner ikke hva kommune vil gjøre med disse kvinnene når de ikke lenger har et botilbud.

— Vi stenger alt, men kommer ikke med bedre eller alternativ tilbud. For noen blir det veldig dramatisk, sier Sundal.

— Når vi kommer et stykke ut på nyåret, tror jeg dette blir veldig synlig – hvor skal disse kvinnene gjøre av seg?

Alternativene er dyre

Det står ikke om penger ifølge Sundal. Hun forteller at da hun tidligere jobbet i kommunen på et MO-senter. Der var det en mannlig bruker som nektet å bo i noen av byens midlertidige boliger. Han gikk til avisen og fortalte at han hadde vært bostedløs i 15 år. Da fikk han av kommunen betalt opphold på City Box.

— Det er en forferdelig dyr måte å bo på. Da lurer jeg på hva kommunen tenker på, når det brukes store pengesummer på å legge inn en bruker på hotell, fremfor å leie en bolig i et annet marked med helt andre priser. Grunnen til at kommunen kan gjøre det, er at det går av en annen kasse, forklarer Sundal.

Hun anslår at det i Bergen er mellom 40 og 50 bostedsløse kvinner av totalt 470 uten fast bolig. Alle har rett på midlertidig bolig, men mangelen på boliger i kommunen, gjør at Bergen ikke er i stand til å tilby gode løsninger.

— Dette blir i praksis Navs problem. Hvis du dukker opp på Nav i morgen og sier at du trenger et sted å bo asap, så må de hoste opp noe. Og da blir det veldig dyre løsninger, konstaterer Sundal.

— Det er dyrt ikke å ha et tilbud, både for jentene selv og for samfunnet.

Sundal synes det er bra at kommunen har tatt over og nå legger ned Møllendalsveien. Planen videre er å rehabilitere og bygge nye leiligheter i de gamle hospitset, men som Sundal påpeker, vil dette ta fem år. Hva skal kommunen gjøre med de som trenger bolig før det?