-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
I Bergen har en hatt stor suksess med behandling av hepatitt C blant rusavhengige. Målet er helt å kunne utrydde sykdommen. Hundrevis av rusavhengige har allerede fått bedret livskvalitet. Forskningsleder Lars Tore Fadnes har ledet prosjektet.
Hepatitt C rammer over halvparten av alle med injiserende rusbruk som går på LAR. Det forteller Lars Thore Fadnes, forskningsleder for BAR (Bergen Addiction Research Group) i Helse Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.
– Blant rusavhengige som har passert 50 års alder, skjer dødsfall som følge av hepatitt C-smitte hyppigere enn overdosedødsfall.
Fadnes konstaterer at sykdommen gir et stor negativt bidrag til statistikkene. På verdensbasis er anslagsvis 78 millioner rammet. 120.000 av disse dør. I Norge har vi rundt 10.000 smittet med hepatitt C, og 75 prosent er smittet gjennom deling av brukerutstyr.
Stort behov
Programmet ved Helse Bergen er tilpasset pasientgruppen som ikke kan forventes å håndtere krevende behandlingsrutiner. Gjennom en relativ kort og enkel kur kan alle bli kurert.
– Hepatitt C er med til å gi mer sykdomsfølelse og redusert livskvalitet, Den regnes som en lavvirulent smitte på kort sikt, men tapper en på lang sikt, påpeker Fadnes.
Hepatitt C-prosjektet Intro-HCV i Bergen startet opp for to år siden. Det er et samarbeid mellom Helse Bergen, Bergen kommune og MO-sentrene, Helse Stavanger, Universitetet i Bergen, University of Bristol og Universitetet i Oslo. Fadnes understreker at brukerorganisasjoner som ProLar Nett har vært svært viktige bidragsytere.
– Det hele startet opp gjennom felles samtaler mellom Avdeling for rusmedisin ved Helse Bergen og brukerorganisasjoner. Vi så at hepatitt C er en av de største utfordringene blant rusmiddelbrukere, forteller Fadnes og legger til at vi snakker om en betydelig sykdom som har stor negativ innvirkning på dem som er smittet. – Da vi startet viste anslagene at rundt halvparten av de med injiserende rusbruk hadde behov for behandling.
Enklere behandling
En av grunnene til at så mange rusavhengige ikke før har fått behandling henger sammen med at behandlingen tidligere var dårlig tilpasset denne gruppen. De måtte gjennom poliklinisk behandling fordelt på mange sykehusbesøk over en lengre tidsperiode for først å få gjort kartleggingen og deretter starte og evaluere selve behandlingen. Det ga muligheter for å kunne glippe ut.
– Da vi gikk i gang med prosjektet, ble vi tidlig klar over at vi ønsket å knytte behandlingen sammen med annen behandling, først og fremst opp mot LAR og MO-sentrene, sier Fadnes. I dag går pasientene gjennom en kartlegging og får behandling der. Hele behandlingen gjøres på en måte som tar minimal plass i livene deres.
Hvis en går fem år tilbake i tid, ble hepatitt C behandlet med lange og harde kurer som kunne ta opp til ett år. Behandlingen hadde mange bivirkninger, og bare 60 til 70 prosent ble kurert. Mange klarte ikke å fullføre selv med stor motivasjon.
Programmet som Helse Bergen har utviklet, går over tolv uker med én tablett daglig. Over 95 prosent blir kurert med første behandling, og resten etter enda en kur. Videre fremover ønsker Fadnes og hans team å se på hvordan programmet ytterligere kan bidra med bedre livskvalitet, psykisk helse og mindre angst.
En tilvenningsprosess
Teamet som er med i programmet, jobber på de lokale LAR-avdelingene i Bergen eller på MO-sentrene. Overfor Rus & Samfunn er alle entydig enige om at programmet har vært en suksess. Til å begynne med vegret brukerne seg kanskje for å takke ja til testing og behandling, men etter hvert som behandlingen er blitt mer kjent, blir stadig flere interessert.
– For ikke lenge siden hadde vi en som sa nei, han ønsket ikke å teste seg. Men plutselig en dag dukket han opp likevel. Det at vi er synlige og snakker med dem i miljøet betyr mye, forteller Jan Tore Daltveit, forskningssykepleier ved LAR Fyllingsdalen og Laksevåg. – De brukergruppene som vi møter og som har det kaotisk rundt livet sitt får muligheter til å teste seg for hepatitt C, legger Kristin H. Håberg, forskningssykepleier ved Straxhuset.
Hele teamet er klar på at brukermiljøene har gjort en stor jobb med å motivere andre til å la seg teste og takke ja til behandling. I dag er de alle fleste positive til programmet i følge Mette Nordbotten, forskningssykepleier ved LAR Bergenhus. Ryktet sprer seg. De ser at det virker.
– Mange av dem vi snakker om, har gått med sykdommen i mange år. Det har vært vondt og vanskelig for dem. De har følt at de ikke ble verdsatt og at de ble stigmatisert når de ikke fikk tilbud om behandling for en virussykdom, forteller Vibeke Bråthen Buljovcic, leder for LAR Laksevåg og koordinator for prosjektet.
Fjerne smittefaren
Da Helse Bergen startet opp prosjektet for to år siden, ble 400 rusmiddelbrukere kartlagt for å se hva behovet for behandling var og ikke minst med tanke på å optimalisere behandlingen mot LAR. Første året ble 100 pasienter behandlet. Så langt anslår Fadnes at flere hundre pasienter er blitt behandlet i Bergen.
I dag får alle som er på LAR tilbud om testing og eventuell behandling, og relativt nylig er tilbudet også så vidt kommet i gang ved MO-sentrene i Bergen. Fadnes regner med at i løpet av året vil alle som er smittet, inkludert dem som går på LAR, som møter opp på MO-sentrene og er i fengselet, få tilbud om behandling.
– Så langt regner jeg med at halvparten med hepatitt C er behandlet. Vi håper at på lang sikt kan vi få reduserte smittefare til lik null.
Lars Thore Fadnes understreker at Bergen kommune har bidratt med store ressurser. Finansieringen har vært fra kommunen, Norges Forskningsråd og Helse Vest. En viktig nøkkel til prosjektets suksess har vært ProLAR Nett, og ikke minst brukerrepresentantene Ole Jørgen Lygren og Ronny Bjørnestad, som har bidratt med informasjon overfor brukerne.
Fadnes trekker også frem Infeksjonsmedisinsk seksjon har bidratt sterkt til å gjøre behandlingen enklere tilgjengelig og behandlet en stor del av dem med hepatitt C smitte. Hele opplegget er blitt gjort lettere for rusavhengige som ønsker behandling. Nå får de henvisning fra fastlege, og deretter tar det ikke lang tid før de er i gang.
Forskningen har finansiering for minst to år. Deretter regner Fadnes at behandlingen blir en del av vanlig drift ved Helse Bergen. Han håper også at andre deler av landet vil ta i bruk behandlingen.