Brukermedvirkning: — Vi må bygge bro

Bakgrunnen for at eksisterende råd skal fornyes, er solid dokumentasjon av at brukere av kommunale- og spesialisthelsetjenester ikke opplever god medvirkning. Kunnskapen om effekten av å samarbeide med brukere og pårørende har dessuten økt betraktelig siden 2006, da Helsedirektoratet sist reviderte sine nasjonale faglige råd om brukermedvirkning.

— Det har vært en rivende utvikling siden den gang, og dagens råd dekker ikke behovet feltet har for rammer rundt brukermedvirkning, sier Line Eikenes Langsholt. Seniorrådgiveren i brukermedvirkning i Helsedirektoratet har selv erfaringskompetanse. Nå leder hun ei arbeidsgruppe med medlemmer fra ulike tjenester og profesjoner, erfaringskonsulenter og bruker- og pårørenderepresentanter. Gruppa vil levere sitt forslag til nye faglige råd og anbefalinger i løpet av neste år. Ei ekstern høring skjer i løpet av våren, før rådene etter planen lanseres i august 2023.

Stor og uønsket variasjon

— Vi ser at det er en stor og uønsket variasjon i hvordan brukermedvirkning blir praktisert, til tross for at vi har gode føringer, retningslinjer og tilgjengelige verktøy. Vi ønsker å bidra med gode, operative råd for hvordan man kan gjennomføre dette i praksis, sier Eikenes Langsholt. 

De vil også definere de aktuelle begrepene nærmere for å sikre at folk snakker om det samme når de snakker om brukermedvirkning. Det er nemlig en stor utfordring at brukere, pårørende og helsepersonell har ulik virkelighetsoppfatning på brukermedvirkningsfeltet. Kartlegginger blant brukere og pårørende viser at de ikke synes de får god nok informasjon om rettigheter eller kunnskap om behandling, og de etterlyser mer helsekompetanse. Kartlegginger blant fagpersoner avdekker at de har en annen oppfatning. De mener nemlig at medvirkningen er god og svarer at de gir pasienter og brukere god informasjon om rettighetene de har.

Ned fra barrikadene

Brukermedvirkning er som kjent en lovfestet rettighet alle brukere og pårørende har i møte med helsetjenestene, både for enkeltbrukere og på tjeneste- og systemnivå. Det kan ikke sikres uten at brukere, pårørende og fagfolk har en felles forståelse av hva brukermedvirkning er og skal være.

— Her er det ikke slik at den ene siden har enerett på sannheten. Vi må ta et felles ansvar for å forstå hverandre. Brukere og pårørende på rus- og psykisk helsefeltet har stått på barrikadene for å få innført brukermedvirkning. Nå har vi fått det, og dermed må vi videre til å snakke om innhold. Da er det samarbeid som gjelder, sier Eikenes Langsholt, som peker på rolleavklaring og en klar ansvarsfordeling som viktige elementer for å lage fremtidas brukermedvirkning.

Hun ser for seg at erfaringskonsulenter vil få en større plass i helsetjenestene innen rus- og psykisk helse, i en fremtid der flere får behov for hjelp, samtidig som det vil være færre hender på jobb i helsevesenet.

— En skatt for hele feltet

I arbeidet med nye nasjonale råd og retningslinjer, som har pågått siden 2020, har arbeidsgruppen støtt på et uventet problem.

— Et positivt problem, understreker Eikenes Langsholt. Et kvalitativt litteratursøk på brukermedvirkning innen rus og helse ga så mange treff at tidsplanen sprakk.

— Forsker Rita Sørly har ledet det som ble et svært omfattende arbeid med å sortere, kategorisere og avgrense treffene. Den kunnskapsbasen som er blitt utviklet gjennom dette, kommer til å bli en skatt for hele feltet. En oversikt over beste praksis på brukermedvirkning er noe vi ikke har hatt i Norge før. Vi skal sørge for at den blir tilgjengelig på en måte som gjør at den kan motivere folk til at la brukermedvirkning gjennomsyre arbeidet på feltet, sier Eikenes Langsholt.

Mer informasjon om prosjektet og kontaktinformasjon for eventuelle innspill finner du her.