-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Morten Fossan Hagen. Foto: Ole Palmstrøm/LO Media
Morten Fossan Hagen. Foto: Ole Palmstrøm/LO Media

– Det har vært tøffe tak, men også store positive opplevelser

Morten Fossan Hagen hadde nådd bunnen. Han hadde mistet både jobb og kjæreste, og alt som sto i hodet hans var rusen. Nå har han vært rusfri i to og et halvt år. Og han har over tjuefem brukere han følger opp i jobben sin som ruskonsulent i NAV Notodden. Hagen brenner for å vise andre rusavhengige at det er mulig å finne et godt liv som rusfri.

– Det har vært tøffe tak, men også store positive opplevelser. Som da NAV ansatte meg. Og jeg fikk lov å jobbe med dette.  Jeg brenner for å vise andre rusavhengige at det er mulig å finne et godt liv som rusfri. Med et rusfritt nettverk, fysisk aktivitet og balanse i hverdagen, sier erfaringskonsulent Morten Fossan Hagen.

Han har en svært variert arbeidshverdag hos NAV Notodden.Det kan du lese mer om lenger ned. Men det har vært en lang vei til der han er i dag.

– Det tok fire år fra jeg gjorde mitt første halvhjertede forsøk på å slutte med heroin til jeg hadde klart å slutte med alle rusmidler, forteller Morten.

Fire år med mange forsøk, tre langtidsbehandlinger, syv opphold på avrusningsklinikk og fem, seks overdoser.

— Men jeg lærte noe hver gang. Og innså til slutt at for å klare dette, må jeg avstå fra alle rusmidler. Å finne veien ut av avhengigheten er en ensom prosess før man finner de nye nettverkene og får de riktige menneskene rundt seg, konstaterer han.

Fra himmel til helvete

Morten var en uredd og aktiv unge. Han vokste opp på Stenseth i Krokstadelva, i en helt vanlig, trygg familie. Han likte seg på skolen og var god til å skrive og lese både på norsk og engelsk.

Og aller best likte han fotball.  

Faren hans var fotballinteressert og trente et fotballag. Det var han som hadde inspirert sønnen. Og det viste seg etter hvert at sønnen hadde talent: allerede som 16-åring ble han hentet opp på A-laget til Birkebeineren. 

Men så forandret familielivet seg brått. Moren hadde funnet seg en ny kjæreste, og foreldrene gikk fra hverandre.

Bruddet førte til at den fine pappaen og fotballtreneren, han som alltid var så til stede i livet til Morten, forsvant inn i en dyp depresjon. Bare Morten sto igjen.

– Jeg flyttet sammen med ham, i ren solidaritet, sier Morten. Men mens pappa «ble borte», smittet depresjonen hans over på meg. Jeg hadde lite erfaring med depresjon, og tenkte at jeg nok ville føle meg slik resten av livet. At det bare var å akseptere.

Skammet seg for hvordan han følte seg

Morten snakket ikke med noen om hvordan han følte seg. Han skammet seg og skjulte det for alle. Også for foreldrene. De var uansett mest opptatt med sine egne problemer og merket ingen ting. Morens nye mann ville heller ikke ha Morten boende der.

Livet var tungt for femtenåringen. Men da han oppdaget rusen ble det lettere å holde ut. Lite visste han at «medisinen» snart ville gjøre livet hans enda verre.  

Han klarte lenge å skjule misbruket. Han fullførte videregående, men begynte samtidig å eksperimentere med stadig sterkere stoffer. Han var bare seksten år første gang han prøvde ecstasy. Moren skulle være på ferie i to uker, og Morten som passet huset, ordnet fest. De røyket hasj og brukte ecstasy.

– Jeg ble umiddelbart hekta på følelsen det ga meg, sier han.

Og slik fortsatte det.

Benektet for seg selv at han var hekta på rus

– Store deler av livet har jeg nok benektet for meg selv at jeg har vært hekta på rus. Slik jeg tror mange andre også gjør. Men når jeg ser tilbake, så var det å ruse seg det eneste i livet jeg så fram til. Man kan tenke at jeg burde innsett dette før. Men jeg hoppet fra et rusmiddel til et annet i den tro at jeg da ikke ville bli avhengig.

I realiteten hadde Morten vært rusavhengig siden tidlig i tyveårene, og han hadde alvorlige abstinenser fra benzodiazepiner allerede i da han var atten, nitten år.

– Men den gangen forsto jeg ikke hva det var, sier han. Den første gangen jeg virkelig skjønte at jeg var hekta, var da jeg ble avhengig av heroin, tidlig i trettiårene. Og fikk kjenne på abstinensene det ga meg.

Et slags sjakkspill.

Morten forteller at livet som rusavhengig var tøft. Selv om alt så greit ut på overflaten.

Han jobbet i mange år som selger. Og han var en god selger. For å regulere følelsene sine, og for å sørge for at han var i god form når han skulle ut til kunder, brukte han amfetamin og kokain. Og etter hvert også heroin.

Han bodde sammen med en nykter kjæreste. Etter hvert ble hun ekspert i å avsløre når han hadde røyket heroin. Hun kunne finne sølvfolie i søpla  eller se på pupillene hans at de var for små til å være normale.

– Det utviklet seg til et slags sjakkspill. Jeg gikk ut i Birkelunden for å kaste søpla. Eller så brukte jeg små mengder amfetamin for å motvirke de små pupillene jeg fikk av heroinen. Både hun og jeg utviklet nye metoder. Hun for å avsløre, og jeg for ikke å bli avslørt, sier Morten.

Mistet både kjæresten og jobben

–  Jeg hadde det stort sett ikke bra hvis jeg ikke brukte stoff, sier han. Men situasjonen ble ulevelig etter hvert. Og de siste årene jeg brukte stoff var helt forferdelige.

–  Jeg hadde nådd bunnen.

Morten la seg inn på langtidsbehandling. Men sprakk, og denne gang mistet han både den tålmodige kjæresten og jobben.

– Jeg ga egentlig opp livet. Jeg kjørte bare på med narkotika. Det førte til at jeg havnet i et tungt kriminelt miljø i Oslo. Ting jeg opplevde der, gjorde at jeg etter hvert havnet i fengsel. Det var da jeg bestemte meg for å slutte.

Han er svært takknemlig mot ekskjæresten, Lilian, som tross alt har valgt å opprettholde kontakten med ham.

– Hun har vært en stor støtte for meg, også i tiden etter at jeg ble rusfri, sier han takknemlig.

Vendepunktet kom da han fikk jobbe med et rusfritt program fra en selvhjelpsgruppe.

Nå har Morten funnet en ny måte å leve på. Han går i selvhjelpsgrupper, har flere gode venner på Notodden og er veldig fornøyd med det rusfrie nettverket han har her.

Følger opp brukerne

All erfaringen hans kommer godt med i jobben i NAV:

– Hva jeg bistår brukerne med, varierer fra person til person. Det kan være å bli med brukerne til lege, til Distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller til ruskonsulent. Hjelpe dem med ting som å fylle ut et ruskonsulentskjema, slik at de kan få hjelpen de trenger.

Han kjører brukere til og fra avrusning, trening, selvhjelpsgrupper og institusjoner. De som jevnlig benytter seg av gatelaget, blir hentet og kjørt hjem igjen av Morten. Han fungerer i tillegg som støtte når brukerne er ferdig i institusjon og skal begynne å leve normalt.

– Det er en sårbar fase for de fleste, og mange brukere har uttrykt takknemlighet for at jeg er der for dem, sier erfaringskonsulenten.

Hans erfaring som rusavhengig gjør at han ofte også fungerer som tolk og mellomledd for kollegaer som trenger å forstå bedre en situasjon der de lurer på om noen er rusavhengige.

Vil øke forståelsen både innad og utad

En stor del av Mortens jobb består også av forebyggende arbeid. Som å holde presentasjoner ute blant folk.

– Jeg har holdt presentasjoner i de fleste klassene på Notodden videregående, sier han. Og jeg ble nettopp invitert til lærermøte der, for å gi lærerne en bedre forståelse av symptomer på rusmisbruk. Men jeg har også holdt foredrag på foreldremøter på ungdomsskolen, for ungdom man mistenker er i en negativ utvikling.

Men det er ikke bare utad Morten jobber med å øke forståelsen for denne brukergruppen.  Sammen med erfaringskonsulent i Skien, Jonas Waksvik, avholdt han i september et brukerpanel hos NAV Notodden. Formålet var å utvikle og forbedre NAV Notoddens tjenester til unge i alderen 18-30 år.

– Dette ble en suksess, sier han. Jeg har presentert resultatet for NAV Notodden, og det er enighet om flere av forslagene til forbedringer.

Sitter på unik kunnskap

– Som tidligere rusavhengig, sitter jeg på unik kunnskap om hvordan man kan lykkes med å slutte å bruke rusmidler. Og ikke begynne igjen. Man må lære seg å leve på nytt. Og finne andre ting å glede seg over. Dette vet jeg mye om, og kan hjelpe andre med, sier Morten.

Grunnet fotballinteressen har han vært tilknyttet Gatelaget på Notodden siden han kom ut fra behandling. Han synes dette har vært et bra ettervern for ham personlig.

Men han ser også hvor mye det betyr for andre.

– Gjennom jobben som erfaringskonsulent prøver jeg derfor å knytte flere rusavhengige til det gode miljøet som er på gatelaget. Og til de forskjellige selvhjelpsgruppene her på Notodden. Jeg jobber i tillegg med å få NAV-ansatte til å forstå hvordan en rusavhengig tenker. Slik at de bedre kan håndtere situasjoner med rusavhengige, sier han.  

Vil utfordre seg selv på flest mulige arenaer

Nå sikter erfaringskonsulenten seg inn seg på å ta en sosionomutdanning, parallelt med jobben i NAV.

– Målet mitt er å utfordre meg selv på flest mulig arenaer og samtidig vise andre veien til et rusfritt liv, sier Morten.