Døgnplasser kan forsvinne. Hva blir konsekvensene?

"En helsepolitisk katastrofe", mener psykolog Kari Lossius. Hun er redd for at 110 døgnplasser på Vestlandet kan forsvinne når fritt behandlingsvalg kuttes og frykter at mange pasienter kan stå uten skikkelig behandlingstilbud fra 2023.

— Det er jo ingen som vet hva som skjer med disse døgnplassene. Forsvinner de eller hvor blir de av? Det er kanskje det som er det mest kritiske, sier Lossius.

— Da statssekretæren ble spurt i Bergens Tidende i sommer om hva hun tenkte om nedleggelse av disse plassene, sa hun at det skal være en evaluering av senger og behov i 2023. Det synes jeg er spesielt med tanke på at disse sengene forsvinner nå i 2022.

Assisterende fagdirektør i Helse Vest, Ola Jøsendal, er på sin side tydelig på at kvaliteten på tjenestene blir like god som den er i dag. Ruspasienter vil få like god oppfølging og behandling i 2023.

— Vi skal også ha et forsvarlig antall døgnplasser. Hvis det skulle vise seg å bli kapasitetsproblemer, er det mulig å utvide, sier han. Les mer av hva Jøsendal sier lenger ned i artikkelen.

Har ikke kuttet køene

Det var i januar i år helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) gikk ut med at ordningen med Helfo-godkjenning skal avvikles. Den ble innført av den borgerlige regjeringen i 2015 og gir pasienter rett til behandling ved godkjente, private aktører uten at de har avtale med de regionale helseforetakene.

Regningen for behandlingen blir sendt til det helseforetaket der pasienten har sin bostedsadresse. Når ordningen nå kuttes, blir ikke lenger helseforetakene fakturert for beløpet. Dette er utgifter som det ikke har vært budsjettert for. Målet til regjeringen er å avvikle Helfo-godkjenningsordningen ved årsskiftet.

I høringsnotatet argumenterer regjeringen med at ordningen i liten grad har bidratt til å kutte køene. Videre står det at helseforetakene må bruke tiden frem til nyttår til å sikre at det er tilstrekkelig behandlingskapasitet i egen region.

Og det er herom striden står.

Ressurssløsing

For Kari Lossius ser det ikke ut til at regjeringen er bekymret for at 500 døgnplasser i hele landet kan forsvinne. Hun trekker også frem at Jøsendal har uttalt at det ikke er noe problem at 110 plasser forsvinner i regionen til Helse Vest, i det han viser til at det i gjennomsnitt har vært 77 ledige senger i helseforetaket.

— Det er etter mine begrep en vanvittig ressurssløsing. Også andre jeg har vært i kontakt med, har reagert sterkt på denne opplysningen, sier Lossius.

Hun viser til at Mestringshusene har 20 ukers ventelister. Det betyr at det er full trykk på Helfo-plassene og ledig kapasitet i det offentlige. For Lossius blir det da absurd å svare med å utvide kapasiteten i det offentlige og legge ned Helfo-sengene.

— Forstå det den som vil!

Lossius, som i en årrekke jobbet for den ideelle rusbehandlingsinstitusjonen Bergensklinikkene, presiserer at hun har ingen aksjer i noe annet enn at hun har fokus på pasientene. Det er derfor hun har engasjert seg i saken. Lossius driver i dag privat praksis.

Hun synes det er synd at dette er blitt en politisk sak mellom høyre- og venstresiden. For henne har det ingenting med politikk å gjøre. Det handler om tilgang til behandlingsplasser for pasienter – og ikke minst at det er mulig å velge noe annet enn det offentlige.

Blir fratatt brukerstyring

— Når det er større etterspørsel etter Helfo-plasser enn det offentlige, så er det jo pasientene som velger dette. Og egentlig er det mot alle odds fordi pasienter som velge Helfo-plasser, må gjennom en vurderingsenhet. De aller fleste av disse ønsker pasientene inn i det offentlige slik at det ikke går av budsjettet til foretakene.

Lossius har ikke registrert et eneste signal fra helseministeren om hva hun tenker skal skje med pasientene ved private klinikker. Som hun peker på, er det under fire måneder til jul. Hvor skal de plasseres?

— Hvis de da skal inn på de ledige, offentlige plassene, da har vi tatt brukerstyringen fra pasientene. Det er ellers noe vi er så opptatt av, og det er noe veldig mange pasienter er fornøyde med.

Ytterligere et moment for Lossius er at døgnplasser drevet av ideelle og private institusjoner er billigere enn offentlige døgnplasser. Hun viser til at ingen forskningsrapporter eller undersøkelse har vist at det offentlige har bedre behandlingsresultat. Da hun jobbet i Bergensklinikkene regnet de med at offentlige døgnplasser var dobbelt så dyre som for de private.

— Vi legger altså ned de billigste sengene og bygger ut de dyreste, uten å vite om dette er virksom behandling eller ei.

Døgnplasser kan forsvinne

I Vestland fylke vil avviklingen av Helfo-ordningen få betydning for Wecare på Sotra, 12-trinnsklikken i Bergen, Mestringshusene på Tysnes og Barnas Fysioterapisenter i Bergen. Flere av disse er nylig godkjent av Helfo for fem år. Også Bleik behandlingssenter på Tysnes, som er i ferd med å etableres, og som fikk Helfo-godkjenning i september, risikerer å miste det økonomiske grunnlaget.

Helse Vest gjennomførte tidligere i år en anbudsrunde for rusbehandling ved private klinikker. Fem aktører fikk kontrakt, og de er sikret offentlig støtte uavhengig av at ordningen avvikles.

Ingen av de overnevnte behandlingsstedene som deltok, nådde opp i anbudsrunden. Om det betyr kroken på døren, vil det i verste fall medføre tap av døgnplasser.

Regjeringen påpeker at private aktører fortsatt kan drive videre med betaling fra privatpersoner og forsikringsselskaper. Men flere av de private behandlingsstedene har gjort det klart at uten offentlig finansiering, vil det være umulig å drive videre. Forsvinner de, mister ikke bare pasientene et tilbud, men også arbeidsplasser blir borte.

— Vi har ledig kapasitet

For Ola Jøsendal i Helse Vest er tallenes tale enkel. Han viser til at foretaket har en betydelig overkapasitet på døgnet og derfor ikke har vansker med å overta det volumet som inntil nå har vært behandlet av de Helfo-godkjente institusjonene. Jøsendal har ikke forståelse for argumentet om at ventelister ved disse institusjonene har relevans.

— Det er 110 Helfo-godkjente døgnplasser i vår helseregion. Av dem har våre helseforetak i gjennomsnitt gjennom 2021 blitt fakturert for 37. Vi ser ikke at eventuelle ventelister hos de Helfo-godkjente aktørene er en utfordring for regionen.

I tillegg bekrefter han at helseforetaket selv i snitt har hatt 77 ledige døgnplasser av totalt 202 plasser.

— Det er overkapasitet på døgnplasser i vår helseregion. Avvikling av døgnplassene som tilbys av Helfo-godkjente institusjoner er en hensiktsmessig tilpasning av kapasiteten

Ifølge Jøsendal er det generelt nødvendig med noe ledig kapasitet for å håndtere tidsavgrenset, stor tilstrømning av pasienter, og for å gi enhetene anledning til andre oppgaver, for eksempel kvalitetssikring og utviklingsarbeid.

Like god behandling

Han mener at avvinklingen av Helfo-godkjenningsordningen ikke vil få store konsekvenser for ruspasienter. Fritt behandlingsvalg blir ikke endret, påpeker han, fortsatt vil pasientene ha mulighet til å velge mellom mange ulike tjenesteytere, både private med avtaler og i helseforetakene.

— Det som skjer, er at man avvikler godkjenningsordningen. Frem til nå har Helfo godkjent behandlingsinstitusjoner uten å være i dialog med helsetjenesten om behovet. Da har man altså gitt anledning til private å etablere seg og sende faktura for behandlingen til helseforetakene, sier Jøsendal.

Han er opptatt av det oppdraget helseforetakene har. Det innebærer et ansvar å sørge for behandling til befolkningen – som inkluderer ruspasienter. Han presiserer også at ansvaret for utdanning av spesialister ligger til helseforetakene.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet har ikke grunnlag til å uttale seg om mulige prisforskjeller mellom private og offentlige døgnplasser. I en epost til Rus & Samfunn skriver direktoratet at det ikke har kjennskap til marginalkostnadene for døgnplassene ved verken helseforetakene eller private virksomheter.

Videre skriver Helsedirektoratet at Helfo-godkjente virksomheter vil kunne kreve betalt etter priser fastsatt av direktoratet. Virksomheten sender kravet til Helfo som utbetaler. Siden det er de offentlige helseforetakene som skal dekke kostnadene, viderefakturer Helfo derfor det foretaket hvor pasienten er bosatt.

I forhold til i hvilken grad det står tomme senger for døgnbehandling i helseforetakene har direktoratet ikke noen oversikt. Det samme gjelder for eventuell ledig kapasitet hos avtaleleverandørene.