Fagskoleutdanning for erfaringskonsulenter: Vil bruke tøffe erfaringer i ny jobb

— Utdanningstilbudet svarer på et behov i tjenestene innen rus og psykisk helse, sier studieleder Preben Hegland, og peker på at det trengs ansatte med pasienterfaring.

— Med økende mangel på helsepersonell i samfunnet, er det fornuftig å la erfaringskonsulenter bidra på det nivået de kan. Dette er folk med mye ressurser, vi må tilrettelegge for at de får lov til å jobbe, sier Hegland og viser til studentgruppa som fyller klasserommet hos KBT Fagskole i Trondheim. De tar høyere yrkesfaglig utdanning for erfaringskonsulenter. En årsenhet med 60 studiepoeng gir praktisk og teoretisk kompetanse som de kan bruke for eksempel i helse- eller utdanningssektoren.

Tapte år kommer til nytte

— Noen av oss tar studiet på ett år. Andre bruker to. Hadde jeg visst hvor mye arbeid det krever, ville jeg kanskje valgt å fordele det på to år, sier Anders Christensen. Han er i full jobb som erfaringskonsulent allerede, og får lagt praksisen til arbeidsgiveren Frelsesarmeen i Stavanger. Anders er ikke i tvil om at han vil bli dyktigere og mer bevisst i rollen som erfaringskonsulent gjennom utdanninga.

Vilde Olivia Føyshov har valgt å gå for deltidsløsningen, og tar teorien det første året.

— Vi lærer blant annet hvordan vi kan bruke vår egen historie på en profesjonell måte, slik at vi kan ha den distansen som trengs for å ikke bli slitt ut og revet med i pasientens problemer, forklarer hun. Hun er glad for å få muligheten til å hente noe verdifullt ut av dyrekjøpte egenerfaringer.

— Det er fint å tenke på at jeg kan bruke det verste i livet mitt til å gi håp til andre. Alle de årene jeg har tapt – her ser jeg at de kan brukes til noe, sier hun.

 Hybrid undervisning for studenter fra hele landet

KBT Fagskole fikk sin NOKUT-godkjenning for et årsstudium for erfaringskonsulenter i 2019, og er nå i gang med sitt fjerde kull studenter. To uker hvert semester er det intensive, samlingsuker med undervisning, og når Rus & Samfunn besøker skolen, er høstens andre samlingsuke godt i gang. Vilde, Anders og deres medstudenter kan ellers i året velge mellom å følge undervisninga fra klasserom på hovedkontoret i Trondheim, fra en nystartet filial i Kristiansand, eller digitalt via zoom.

— Det er fint å møte de andre i gruppa og bli kjent, sier Anders. – Jeg sliter litt med konsentrasjonen, så det er lettere å fokusere i et klasserom enn ved skjermen hjemme.

— Vi har jo det til felles, mange av oss, at vi ikke har mestret skolen særlig godt tidligere, tilføyer medstudent Peter V. Hersanje. I klasserommet på KBT Fagskole er det lite stigma knyttet til å slite.

Tilrettelegger og vurderer skikkethet

Erfaringskompetanse er en forutsetning for å bli student ved denne skolen, og den komme fra roller som pasient, bruker eller pårørende i tjenestetilbudet for rus og psykisk helse. Gjennom opptaksprosessen forsøker skolen å forsikre seg om at studentene har både nærhet og distanse til egne erfaringer, og studenter med rushistorikk må ha vært rusfrie i minst ett år.

Det hender studenter må melde pass underveis. De kan finne ut at dette ikke er riktig for dem akkurat nå, at de trenger mer tid og mer distanse til egne erfaringer. Av og til trenger de også hjelp fra skolen til å se at de trenger mer tid før de er i en posisjon der de kan hjelpe andre.

Lærerne på studiet tar hensyn til at studentmassen har en annen bagasje enn studenter flest.

— Vi må jo følge lover og regler for høyere utdanning, men viser så stor fleksibilitet som mulig innenfor de rammene vi har. Det er større lærertetthet her enn ved vanlige utdanningsinstitusjoner, slik at vi kan ha små ansvarsgrupper og gi tett oppfølging av enkeltpersoner som trenger det, sier Preben Hegland. Han forteller at de de gjennom pedagogiske valg og alternative undervisningsmetoder gjør det mulig for studentene å komme gjennom pensum uten at de trenger å lese alt.

Økt profesjonalitet, økt status

Akkurat denne dagen går tida før lunsj med til rollespill og refleksjonsoppgaver knyttet til en samtaleoppgave, der en fiktiv erfaringskonsulent snakker med en fiktiv bruker. I par jobber studentene med strategisk storytelling, for å bli bevisst på at man kan velge hva man vil fortelle og hva man vil utelate av egen historie. De ser også på hvordan fortellerstilen påvirker samtalens utvikling.

— Dette var ga noen aha-opplevelser, sier Jeanette Selnæs når klassen er samlet til felles refleksjon.

— Det er nyttig å bli bevisst på at det ikke er din egen historie som er i fokus, selv om du kan bruke elementer av den i samtalen.

En deltaker som følger dagen digitalt, rekker opp hånda på zoom og får ordet.

— Altså, jeg trædde min egen historie ned over hodet på den andre, ga ham falskt håp, sa «bare gjør som meg så blir alt bra». Jeg gikk i alle fellene!

Også denne studenten synes oppgaven var kjempenyttig.

Lektor og praksisansvarlig Vebjørn Ovesen Ørsjødal smiler fornøyd. I arbeidet med å øke profesjonaliteten og statusen på yrket erfaringskonsulent, er dette viktige prosesser. Erfaringskonsulenter skal utnytte sin erfaringskompetanse til å bygge bro og etablere relasjoner. Fordi de er fristilt fra det skjeve maktforholdet mellom behandler og pasient, kan de med stort hell føre åpne og likeverdige samtaler med pasienter. Men profesjonelle aktører blir de først når de har et bevisst forhold hva som er målet for samtalen og kan tilpasse innhold og form til dette.

Vil beholde det røffe

— Jeg kjenner at veien mot profesjonalisering er en balansegang. Jeg vil jo være en proff fagarbeider, men tror det er nyttig og lurt at jeg beholder den røffe siden ved meg som kommer fra brukererfaringa, sier Peter V. Hersanje. Han mener det er slik han kan gjøre mest nytte for seg, og vil vokte seg vel for å bli som alle de andre ansatte i kommunen han har praksis i.

— På jobb har jeg gjort et poeng av å skrive erfaringskonsulentstudent på navneskiltet mitt. Jeg er der for å lære, og må ha lov til å prøve og feile, sier han.

Med fire timer teoriundervisning og i underkant av 25 timer praksis hver uke, samt to intensive undervisningsuker per semester, skal studentene blir rustet til å kunne jobbe i team på linje med andre medarbeidere i kommuner, spesialisthelsetjenesten, forvaltning eller private institusjoner.